Foreldre forteller at tiltak mot skolefravær igangsettes uten grundig nok kartlegging eller en felles forståelse for barnets situasjon, og noen opplever at tiltak er tilfeldige og personavhengige. Et nytt tiltak skal jobbe mot bekymringsfullt skolefravær.
Foreldre forteller at tiltak mot skolefravær igangsettes uten grundig nok kartlegging eller en felles forståelse for barnets situasjon, og noen opplever at tiltak er tilfeldige og personavhengige. Et nytt tiltak skal jobbe mot bekymringsfullt skolefravær.

Hva skal vi gjøre med bekymrings­fullt skolefravær?

KRONIKK: De fleste skoler og familier gjør en stor innsats, men likevel strever flere elever med å gå på skolen over lang tid.

Mange skoler strekker seg langt for å hjelpe elever med bekymringsfullt fravær. Det samme gjør mange foreldre. Skoleledere forteller om lærere som møter elever ved inngangen eller møter elever hjemme hos dem.

På tross av stor fleksibilitet lykkes vi ikke alltid i å hjelpe elever med bekymringsfullt skolefravær. Foreldre forteller at tiltak igangsettes uten grundig nok kartlegging eller en felles forståelse for barnets situasjon, og noen opplever at tiltak er tilfeldige og personavhengige.

Hva er bekymringsfullt fravær?

Det finnes ingen enkel eller enhetlig forståelse om hva bekymringsfullt eller problematisk fravær er, men det handler som oftest om når elevens fravær har vart lenge. Noen definerer bekymringsfullt fravær ved mer enn 10 eller 15 prosent fravær uten dokumentasjon i de siste 3 månedene. Andre setter grensen til over 25 prosent fravær i løpet av de 2 siste ukene eller store vansker med å gå i timene i minst to uker.

Back2School

  • Tiltak for elever med problematisk skolefravær (her definert som et fravær som overstiger 10 prosent de siste 3 månedene)
  • For elever i grunnskolealder
  • Samarbeid mellom fagpersoner fra 9 norske kommuner og forskere fra de regionale kompetansesentrene for barn og unge (RKBU/RBUP), RKBU Midt ved NTNU, RKBU Vest ved NORCE, RBUP Øst og Sør, RKBU Nord ved UiT Norges arktiske universitet, Institutt for psykologi ved UiT Norges arktiske universitet, Institutt for klinisk psykologi ved Universitetet i Bergen og Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger

Det finnes også ulike typer skolefravær, slik som skolevegring, skulking, og fravær som foreldre aksepterer. Alle fraværstyper kan utvikle seg til å bli bekymringsfullt. Men det kan også være bekymringsfullt fra første fraværsdag dersom det skyldes en akutt hendelse med eller rundt eleven.

Også fravær grunnet sykdom kan utvikle seg til å bli bekymringsfullt. Dette viser en kompleksitet rundt «hvem er det vi snakker om». Skoler og foreldre bør prioritere arbeidet med skolenærvær, og jobbe systematisk for å hjelpe og tilrettelegger slik at alle elever med å mestre til å gå på skolen.

Krever intensiv innsats

Men når elevers skolefravær har utviklet seg til å bli bekymringsfullt høyt, kreves det ofte en intensiv innsats, som inkluderer et større apparat enn det skole og foreldre kan tilby alene.

Det kan være en utfordring dersom kommunen og skolen har liten tid, få ressurser eller manglende kompetanse til effektivt å kunne hjelpe elever som strever med å gå på skolen. Det kan også føre til for liten systematikk i arbeidet. Manglende samarbeid mellom foreldre, elev, skole og andre instanser kan redusere sjansen for å lykkes med å gi eleven en god skolehverdag.

Nytt tiltak kan hjelpe

Back2School er et systematisk tiltak for elever med bekymringsfullt skolefravær, som vi nå skal teste ut i Norge. Målet er å hjelpe elever tilbake til en regelmessig skolegang, og til at de skal trives med å gå på skolen. Det gjøres gjennom å støtte eleven, familien og skolen med forskningsbaserte metoder. Det tas utgangspunkt i at skolefravær er et sammensatt problem, og at risikofaktorene for fravær er mange.

I Back2School-tiltaket er nøkkelen et godt samarbeid mellom alle partene, inkludert eleven selv. Det er viktig å ta elevens og foreldrenes stemmer på alvor og hjelpe der de er, i tillegg til å inkludere skolens erfaringer med eleven, samtidig som skolen stiller seg selv kritiske spørsmål som: «er det noe med skolen som gjør det vanskelig for eleven å være til stede»?

Sammensatte og komplekse årsaker

Det finnes mange typer skolefravær. Det er viktig å skille mellom forskjellige typer fravær for å kunne tilpasse tiltakene best mulig til den enkelte elev. Derfor er det viktig å kartlegge alle de faktorene i skolen, hjemme og hos elevene selv som kan innebære økt risiko for skolefravær, som kan opprettholde skolefravær eller beskytte mot skolefravær.

Det betyr at en må kartlegge bredt, for det er sjelden så enkelt som at det er én faktor som fører til at elever strever med å gå på skolen.

Skolevegring

En type skolefravær er skolevegring. Forskning viser at noen risikofaktorer er vanlige ved skolevegring, slik som mobbing, ensomhet, dårlig forhold mellom lærer og elev, psykiske problemer som angst, depresjon og atferdsproblemer, og/eller foreldre med psykiske lidelser.

Siden vanskene kan være komplekse og sammensatte, særlig når fravær har vart over tid, er det ikke tilstrekkelig å tilrettelegge for eller iverksette tiltak kun i skolen. Det hjelper heller ikke å kun veilede eller hjelpe foreldre eller å behandle barnet alene. Derfor vil vi i Back2School først utvikle en felles forståelse av elevens situasjon i ulike kontekster, før det iverksettes nødvendige tiltak hjemme og på skolen.

I Back2School følges en manual, som er en samling av forskjellige terapeutiske metoder og teknikker. Basert på informasjonen fra den innledende kartleggingen tilpasses tiltak og metoder etter behovene som det enkelte barn og familie har, samt de utfordringer skolen har i møte med eleven. Spesielt vil beskyttende faktorer gi viktig informasjon når tiltak planlegges.

Et eksempel er en elev som skal gradvis tilbake til skolen etter langvarig fravær. Eleven starter da med å være til stede i timer han eller hun liker og mestrer, eller deltar i timer der eleven har en trygg relasjon til læreren. Dette vil kunne gi eleven en god mestringsfølelse og kan være med å fremme elevens tilstedeværelse i skolen.

Anerkjent metode

Metoden i Back2School er basert på kognitiv atferdsterapi og innebærer intensivt arbeid med eleven, foreldre og skolen. Kognitiv atferdsterapi har tidligere vist god effekt hos elever med bekymringsfullt skolefravær, og effekten er større når foreldre og skole koples tett på. Back2School har vært i bruk i Danmark i flere år og prøves nå ut i Norge i en utvidet versjon der elev, foreldre og skole samarbeider tett. I Back2School jobbes det både tverretatlig og tverrfaglig for å gi eleven best mulig støtte.

Ni kommuner fra ulike deler av Norge er med i utprøvingen, og et team fra hver kommune fikk opplæring i metoden fra de danske utviklerne av Back2School i mars i år. Vi ønsker nå å finne ut om dette er et tiltak som fungerer godt slik at det senere kan tas i bruk i flere norske kommuner.

Et godt samarbeid

Alle elever skal mestre å gå på skolen og skolen skal være et sted hvor de opplever trygghet og mestring hver time og hver dag. Et godt samarbeid mellom hjem, skole og hjelpeapparatet er helt sentralt i Back2School.

Vi ser fram til å se hvordan elevene selv, deres foreldre, skolen og kommunale tjenester opplever å delta i Back2School og om det fremmer elevenes tilstedeværelse i skolen.

Kronikken er signert Trude Havik, Toril Sørheim Nilsen, Simon-Peter Neumer, Jo Magne Ingul, Kristin Gärtner Askeland, Henriette Kyrrestad, Bente Storm Mowatt Haugland, Frode Adolfsen og Marte Rye, som er forskere ved de regionale kompetansesentrene for barn og unge (RKBU/RBUP), RKBU Midt ved NTNU, RKBU Vest ved NORCE, RBUP Øst og Sør, RKBU Nord ved UiT Norges arktiske universitet, Institutt for psykologi ved UiT Norges arktiske universitet, Institutt for klinisk psykologi ved Universitetet i Bergen og Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding på denne kronikken. Eller spørsmål, ros eller kritikk til Forskersonen/forskning.no? Eller tips om en viktig debatt?

Powered by Labrador CMS