– Barna som var med i gruppene fikk bedre evne til å regulere egne følelser og rapporterte selv en forbedring i livskvalitet og selvfølelse, skriver forskerne.
– Barna som var med i gruppene fikk bedre evne til å regulere egne følelser og rapporterte selv en forbedring i livskvalitet og selvfølelse, skriver forskerne.

Gi barna som strever hjelp til mestring på egne premisser

KRONIKK: Vår evaluering viser at et målrettet tiltak i gruppe, ledet av helsepersonell, er nyttig og virker. Resultater så langt viser at barna har mer enn dobbelt så stor reduksjon i sine angst- og depresjons-symptomer enn de som ikke var med på tiltaket.

Psykiske plager er vanlige hos barn og ungdom. Noen studier kan tyde på at flere barn rammes og at vanskene øker. Psykiske problemer påvirker barn både sosialt og i skolearbeidet, og også familien blir i stor grad påvirket.

Mange av barna får ikke den hjelpen de trenger. Manglende kapasitet hos fagpersoner er rapportert som den største utfordringen i kommunene. Det rapporteres også om økt tidspress og begrensede ressurser i spesialisthelsetjenesten. Barneombudet presenterte funn i tråd med dette i sin rapport «Jeg skulle hatt BUP i en koffert» som viser til at det kan være opp mot 50 dagers ventetid for å få hjelp i BUP. Det påpekes også at tidlig og god hjelp har avgjørende betydning for barns utvikling, og at hjelpen i større grad må gis på barnas premisser og der barna er.

I en nasjonal arbeidsgruppe arbeider vi med å gi barn psykisk helsetilbud tidlig, før problemer blir for omfattende og før de setter seg fast i rigide mønstre. Noen av de vanligste problemene som barn og unge sliter med, er engstelighet og tristhet. Slike symptomer kan faktisk redusere funksjonen deres på lignende måte som når de har en fullt utviklet angst eller depresjonslidelse. Hvordan kan vi hjelpe barn som trenger tidlig hjelp?

Tiltak som virker

I «TIM-studien» undersøkte vi effekten av tiltaket som kalles «Mestrende barn», rettet mot engstelige og triste barn i alderen 9-12 år. Tiltaket ble gjennomført på skolen, en naturlig arena for barn, og hvor det er tverrpolitisk enighet om at det skal være mer fokus på psykisk helse.

Tiltaket gjennomføres også i gruppe, der barna møter andre barn som strever med noe av det samme som dem. I gruppene kan barna lære av hverandre og tar med seg kunnskapen ut i hverdagen. Målsettingen er å gi barna verktøy for å håndtere utfordringer de møter, som for eksempel å presentere for klassen, generelle bekymringer og ensomhet.

I våre studier er det fagpersoner i skolehelsetjenesten og PPT som leder gruppen, men også lærere med spesialkompetanse kan være en av gruppelederne. Dette kan bidra til å styrke det tverrprofesjonelle samarbeidet i skolen. Ved å møtes hyppig og over tid i «Mestrende barn»-grupper, kan barna tilegne seg nye ferdigheter gjennom erfaringsbasert læring.

Vi har undersøkt om tiltaket hjelper barna, og resultater så langt viser at barn som deltok i «Mestrende barn»-grupper har mer enn dobbelt så stor reduksjon i sine angst- og depresjons-symptomer, sammenlignet med de som ikke fikk tiltaket. Foreldrene, som deltok i egne grupper, rapporterte også om nedgang i symptomer. Disse endringene holdt seg i hovedsak ett år etter at tiltaket var avsluttet.

Barna som var med i gruppene fikk også bedre evne til å regulere egne følelser og rapporterte selv en forbedring i livskvalitet og selvfølelse.

Barna sa: «Jeg likte å bli kjent med andre som hadde det ganske likt som meg», «Det beste var at jeg ble mindre redd», «Jeg ble kvitt Møkkamonsteret mitt» og «Jeg likte at vi kunne snakke om det som var vanskelig».

Vi i arbeidsgruppen er enige med Barneombudet i at vi må hjelpe barna på deres arenaer og på deres premisser, samtidig må vi evaluere om det vi gjør faktisk hjelper barna.

Bruk av teknologi

For å tilpasse tiltaket enda bedre til barna og de tjenestene som skal hjelpe barna har vi nå tatt i bruk ny teknologi i en ny studie som heter «Echo». I denne studien har vi utviklet en app for ukentlige tilbakemeldinger fra barna til gruppeledere om hvordan de har det i gruppa og om de når målene sine.

I tillegg har vi laget en delvis digital versjon av tiltaket, der barna noe av tiden arbeider hjemmefra. Når barna øver på vanskelige situasjoner, har vi tatt i bruk VR-teknologi for å se om dette kan gjøre hjelpen enda mer nyttig for barna i fremtiden.

En langsiktig investering

Det å satse på psykisk helse koster, men på sikt vil det være lønnsomt å investere i barnas psykiske helse. For å få til dette må fagpersoner som skal hjelpe barna prioritere og gjennomføre tidlige tiltak til barn som trenger det. Betydningen av tidlig innsats fremheves i stortingsmeldingen «Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO», der det pekes på at psykososiale vansker er en viktig årsak til at elever mottar spesialundervisning.

Mestrende barn kan være et supplement til andre tiltak som bidrar til å styrke barns psykiske helse og læreforutsetninger. Folkehelse og livsmestring er nå en del av ny læreplan, men mange lærere har ikke nok kompetanse til å undervise i disse temaene. En mulig løsning på dette er at skolene legger til rette for og samarbeider med helsepersonell når disse gjennomfører forebyggende tiltak i skolen.

Vår evaluering viser at et målrettet tiltak i gruppe, ledet av helsepersonell, er nyttig og virker. Barna opplever å bli møtt på en fleksibel måte og forteller om reduserte plager.

Fagpersonene i skolehelse- tjenesten og andre deler av de kommunale tjenestene må også være villige til å endre praksis for å kunne gjennomføre nye forskningsbaserte tiltak. Dette kan innebære å i større grad snakke med barn i grupper i stedet for i individuelle samtaler. På denne måten kan vi hjelpe flere, og bedre møte den folkehelseutfordringen som ligger i at flere barn strever med psykiske vansker.

Powered by Labrador CMS