Tradisjonelt har disse elevenes behov blitt oversett. Myndighetene har lagt til grunn at elever som har et stort læringspotensial, vil fungere greit innenfor eksisterende rammer som er satt for alle elever. Men dette er et uriktig utgangspunkt, skriver kronikkforfatterne.
Tradisjonelt har disse elevenes behov blitt oversett. Myndighetene har lagt til grunn at elever som har et stort læringspotensial, vil fungere greit innenfor eksisterende rammer som er satt for alle elever. Men dette er et uriktig utgangspunkt, skriver kronikkforfatterne.

Evnerike elever blir ikke tatt hensyn til i forslag til ny opplæringslov

KRONIKK: Elever med stort læringspotensial trenger tilpasset opplæring, noe den nye opplæringsloven ikke tar nok hensyn til. Dersom disse elevene ikke blir ivaretatt, kan vi risikere at de dropper ut av skolen.

Publisert

I en kronikk i Dagsavisen uttrykker Marit Uthus, førsteamanuensis ved NTNU bekymring for at forslaget til ny opplæringslov går i retning av en skole hvor «one size fits all». Vi er enige i denne skepsisen – og ser med bekymring på at elever med stort læringspotensial er oversett i forslaget til ny opplæringslov.

Dette er elever med sterke behov og potensial innenfor akademiske fag, ifølge Utdanningsdirektoratet. Tilsvarende terminologi brukes av Jøsendalutvalget, som er et utvalg nedsatt av regjeringen i 2015 for å foreslå konkrete tiltak for at elever med stort læringspotensial skal få et bedre skoletilbud gjennom tilpasset opplæring.

Jøsendalutvalget understreker at «alle elever har et læringspotensial, men noen elever lærer raskere og tilegner seg mer kompleks kunnskap enn jevnaldrende». Denne kategorien omfatter omtrent 10 til 15 prosent av norske elever.

Tradisjonelt har denne gruppens behov blitt oversett. Myndighetene har lagt til grunn at elever som har et stort læringspotensial, vil fungere greit innenfor eksisterende rammer som er satt for alle elever. Men som påpekt i Jøsendalutvalget og nyere forskning er dette et uriktig utgangspunkt.

Får alvorlige følger

Det er ingen tvil om at hvis hensynet til elever med stort læringspotensial ikke blir ivaretatt godt nok i skolen, så kan konsekvensene være alvorlige. Både for enkeltelever og for samfunnet som helhet.

Forskning viser tydelig at hvis elever med stort læringspotensial ikke får god nok tilpasset opplæring i skolen, kan de droppe ut av skolen.

Elevene som ikke får tilstrekkelige utfordringer eller forståelse for sine behov, står i fare for å utvikle psykososiale utfordringer, underprestere i skolen eller i ytterste konsekvens droppe ut.

Om disse elevene ikke blir oppdaget og ivaretatt kan de i verste fall utvikle utagerende og negativ atferd som igjen påvirker læringsmiljøet i klasserommet.

Også Jøsendalutvalget understreker dette når de sier at manglende realisering av evner kan utgjøre store tap for både individ og samfunn ved at man kan gå glipp av enestående kompetanser og resultater på skolen og senere verdiskaping i samfunnet.

Utstrakt forskning viser at elever med stort læringspotensial som ikke blir sett i skolen, kan utvikle en negativ holdning til samfunnet og dermed ikke ønsker å bidra til et system der de selv ikke fikk møtt sine behov. Det eksisterer en misforståelse om at disse elevene klarer seg selv og at det ikke er noe problem å være smartere enn andre, hvilket reflekteres i opplæringsloven som er på høring.

Norge må være fremtidsrettet

Når det nå lages en ny opplæringslov, er det svært viktig at vi i Norge er fremtidsrettede og tar innover oss nasjonal og internasjonal forskning på elever med stort potensial og deres behov for muligheter til tilpasset opplæring i skolen. Det er tidligere slått fast at disse elevene også har rett på tilpasset opplæring, og det har blitt presentert en rekke tiltak for å oppnå dette.

Fra vårt ståsted er det klart at utformingen av opplæringsloven vil ha betydning for hvordan disse barna følges opp i skolen i det daglige. Både de konkrete regler som kan tolkes ut av loven, og hvordan dette oppfattes av de lærerne, rektorer og andre som skal anvende loven i det daglige.

Den mest markante endringen i opplæringsloven er at det etablerte, og eksisterende begrepet «tilpasset opplæring» foreslås endret til det mer generelle begrepet «universell opplæring». Dette begrepet er nytt og må fylles med innhold. Her foreslår utvalget at det skal defineres i loven at «opplæringa skal vere tilfredsstillande for flest mogleg utan individuell tilrettelegging».

Utvalget foretar en bred gjennomgang av de elevene som i dag er i kjerneområder for spesialundervisning – eller «individuelt tilrettelagt opplæring» som utvalget foreslår å omdøpe den til. Utvalget foretar derimot ingen grundig vurdering av hvilke behov barn med stort læringspotensial har og hvordan deres behov kan møtes.

Trenger egne tiltak

Når det forklares slik at «elever skal realisere sitt potensial med minst mulig behov for egne ordninger for enkeltelever», blir vi svært bekymret for hvordan dette vil slå ut for elever med stort læringspotensial, da de nettopp trenger egne tiltak for tilpasset opplæring. Her mener vi at den nye opplæringsloven begrenser muligheten for å gi disse elevene mulighet til egnet opplæring og dermed et godt psykososialt miljø.

Etter vår vurdering er begrepet «universell opplæring» ikke heldig. Det mangler kort og godt den felles forståelsen som er nødvendig. Dersom departementet velger å innføre begrepet er det absolutt nødvendig å få frem av lovteksten hva som er formålet med og rammene for universell opplæring.

Hvorfor har ikke utvalget gjort denne vurderingen?

Det er helt tydelig at manglende tilpasset opplæring kan føre til at disse elevene ikke fullfører skolegangen – er det ikke da viktig å også legge til rette for disse elevene- slik at vi ikke går glipp av enestående ressurser?

Etter vår vurdering har utvalget ikke i tilstrekkelig grad tatt hensyn til disse barnas behov. Vi håper at departementet vil gjøre det når de skal fremme et lovforslag for Stortinget.

Men spørsmålet vi ikke helt klarer å bli kvitt er: Hvorfor har opplæringslovutvalget ikke foretatt denne vurderingen og sørget for at behovene til barn med stort læringspotensial er tilstrekkelig ivaretatt i forslaget?

Les forskningen bak kronikken:

Idsøe, E.C. (2014). Elever med akademisk talent i skolen. Cappelen Damm Akademisk.

Montgomery, D. (2009). Able, gifted and talented underachievers (s. 3-41). Chichester: Wiley-Blackwell.

NOU 2016:14. Mer å hente – Bedre læring for elever med stort læringspotensial.

Smedsrud, J. (2012). Evnerike barn i skolen – de glemte elevene. Psykologi i kommunen, nr. 4, s. 11–19.

Smedsrud, J. (2014), Evnerike barn – en pedagogisk og spesialpedagogisk utfordring, Spesialpedagogikk 1/2014. Hentet fra https://utdanningsforskning.no/artikler/evnerike-barn—en-pedagogisk-og-spesialpedagogisk-utfordring/

Smedsrud, J. og Skogen, K. (2016). Evnerike elever og tilpasset opplæring. Fagbokforlaget, 2, 28-30.