Helsedirektoratet kom nylig med et høringsutkast om nasjonale faglige råd for fysisk aktivitet og tid i ro. Under dette kommer skjermtid.

Strengere råd for de yngste barna

De nye anbefalingene deler opp barna i grupper basert på alder, hvor de yngste under to år ikke bør bruke skjerm i det hele tatt. Fra to til fire år kan barna se på skjerm opptil én time om dagen, mellom 5 og 17 år er det anbefalt opptil to timer. En av grunnene til at rådene er mye strengere for de yngste barna, er at forskningen på denne aldersgruppen og skjermtid er tydeligst. Blant annet har en studie over tid funnet at ettåringer som skjer mer på skjerm, er dårligere utviklet når det kommer til problemløsning, kommunikasjon og fysiske ferdigheter. De som ser mye på skjerm som ettåringer, er fortsatt dårligere utviklet enn sine jevnaldrende når de fyller tre og seks år.

Det gir mening at barns skjermtid bør begrenses, siden det i stor grad kan påvirke deres utvikling. Vi savner imidlertid at skjermtid nyanseres mer. Det gjelder både en anbefaling om hvilke situasjoner hvor det kan passe med skjerm – og i hvilke det kan være viktig å unngå det. I tillegg må det anerkjennes at ikke all skjermtid har like liten verdi.

Skjermtitting er stillesittende, men...

Det er mange grunner til at barn ikke bør se for mye på skjerm. Én av dem er at skjermtitting hovedsakelig er en stillesittende aktivitet. Samtidig er det ikke slik at skjermtitting nødvendigvis skjer i stedet for at barn klatrer i trær eller spiller håndball. Skjermtitting kan også skje etter fysisk aktivitet, når barna er slitne og trenger å slappe av. I slike tilfeller fortrenger ikke skjermtitting fysisk aktivitet, men snarere å lese en bok, perle eller tegne. Slike aktiviteter er også stillesittende, men utvikler i større grad finmotorikk enn å se på en TV-serie.

Men det er bare hvis man går ut fra at skjermtitting er å se på TV, slik var det før. I dag er virkeligheten en annen. Selv små barn spiller læringsspill, hvor de for eksempel lærer å lese eller regne. En god del slike spill baserer seg på kunnskap om hvordan barn best kan lære. Spillene kan derfor utfylle og forsterke den læringen foreldre, skole eller barnehage står for, som en NIFU-rapport dokumenterer. Uten mye støtte fra foreldrene kan barna lære vesentlige ferdigheter.

I dag foregår også mye av barna sosialisering gjennom gaming. Mange barn spiller onlinespill hvor de er sosiale med venner eller blir kjent med andre barn og unge. Dette kan redusere ensomhet og gi tilgang til sosiale fellesskap uavhengig av geografi. For noen kan gaming være det viktigste stedet for å omgås venner, som omtalt av NRK. Å følge anbefalingene om mindre skjermtid kan oppleves som et valg mellom fysisk og psykisk helse. Det er ikke bare å gå ut i gata for å leke lenger, der er det ofte ingen å leke med.

Ikke spesielt bra å spise foran skjerm

Nå virker det kanskje som om vi er udelt positive til skjerm. Slik er det ikke. At skjermtid fortrenger fysisk aktivitet, er et stort problem. I tillegg kan skjermtid også gå utover viktig tid med familien. Et eksempel er måltider. I Norge er måltidene den tiden hvor vi tilbringer mest tid sammen som familie. Likevel er det vanlig i mange familier at barn ser på skjerm mens de spiser, som Ungkost-undersøkelsen dokumenterte. Halvparten av norske fireåringer ser på skjerm mens de spiser frokost minst én gang i uken. Én av fire gjør det samme når de spiser middag. Foreldrene ønsker mer ro rundt matbordet, men også at barna skal spise mer.

Dessverre er det ikke spesielt bra for kroppen å spise foran skjerm. Studier viser at å spise foran skjerm øker matinntaket. Det som skjer på skjermen, er rett og slett så spennende at vi ikke får med oss hva vi spiser. Når vi ser på skjerm mens vi spiser går det nemlig utover apetittreguleringen. Det betyr at vi egentlig ikke merker om vi er mette eller ikke.

Skjerm er ikke skjerm, hverken når det kommer til innhold eller situasjon.

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap