I stedet for å diskutere om ettåringer bør være i barnehagen, bør vi diskutere hvordan de skal få det bra i barnehagen. Vi har kunnskapen som skal til, mener professor May Britt Drugli, men har politikerne viljen?

Barnehageforsker:
Politikerne må bli litt mer bekymret for ettåringene enn de er i dag

KRONIKK: Barnehagekvaliteten for de yngste kan forbedres.

21. juni reiser forskning.no spørsmålet «Hvorfor er forskere så bekymret for ettåringene våre?»

Jeg vil her prøve å forklare at jeg for min del, i det store og hele ikke er så bekymret. Basert på den kunnskapen nå vi har om norske barnehager, mener jeg det er belegg for å si at de fleste ettåringer for det meste har det bra i barnehagen. Men det er også belegg for å si at barnehagekvaliteten varierer for mye mellom avdelinger og barnehager, og at den kan bli enda bedre.

Derfor mener jeg det er mer hensiktsmessig å rette søkelys mot hvordan vi kan fremme høy barnehagekvalitet for alle små barn, enn å diskutere (enda en gang) om det er bra eller ikke bra for ettåringer å være i barnehagen. De er i barnehagen, la oss gi dem et svært godt tilbud tilpasset deres behov.

Antall barn per ansatt og gruppestørrelse

Barnehagekvalitet omhandler blant annet det som kalles strukturelle forhold, som antall barn per ansatt, gruppestørrelse, organisering og andre rammefaktorer. Disse rammefaktorene styres i stor grad av politikere og barnehageeiere.

Det finnes god kunnskap om hvordan vi kan fremme kvalitet i barnehagen, og denne bør benyttes for å løfte kvaliteten på norske småbarnsavdelinger fra middels til høy.

Forskning, både norsk og internasjonal, viser at for de små barna, er antall barn per ansatt en særlig viktig faktor. De ansatte er i stand til å være langt mer sensitive og oppmerksomme i samspill med tre eller færre barn, enn om det er flere barn per voksen. Det er derfor god forskningsmessig støtte for den bemanningsnormen som har blitt vedtatt i Norge, nemlig at det skal være tre barn per ansatt på småbarnsavdelinger.

Les også:

Problemet er at i praksis er bemanningsnormen kun i varetatt noen timer midt på dagen. Dette er noe som blant annet «Foreldreopprøret» og Utdanningsforbundet har påpekt en rekke ganger. Flere ansatte til stede gjennom dagen krever imidlertid økte ressurser, noe småbarna hadde fortjent. Men for at det skal skje, er det trolig politikerne som må bli litt mer bekymret for ettåringenes ve og vel enn de er i dag. Gode barnehager er med på å gi barn en god start i livet, noe som vil komme både hvert enkelt barn og samfunnet til gode.

Det hjelper ikke bare å ha flere ansatte

Barnehagekvalitet omhandler også det som kalles prosesskvalitet. Prosesskvalitet er alt det barna erfarer i barnehagen; hvordan de har det og hva de opplever. For de yngste barna er det kvaliteten på samspillet mellom ansatte og barn som betyr aller mest. Det hjelper ikke kun å ha flere ansatte til stede på avdelingen, det et det disse gjør og hvordan de er som avgjør hvordan småbarna har det.

Jeg har i de siste årene deltatt i to større forskningsprosjekter (Trygg før 3 og Liten og ny i barnehagen) som på hver sin måte handler om å fremme barnehagekvalitet. Begge prosjektene viser at ansatte er svært engasjerte i arbeidet med å utvikle praksis. Foreldrene setter stor pris på at de ansatte deltar i slike utviklingsprosjekt og det forskningen vår viser: at det er mulig å forbedre rutiner og samspill gjennom systematisk samarbeid mellom barnehageansatte, kommuneledelse og forskere.

Bruk kunnskapen vi har

Vi ser at en kombinasjonen av formidling av oppdatert kunnskap om små barn og deres behov, samarbeid, refleksjoner og veiledning innad på avdelingen, aktiv bruk av ulike former for forskningsdata og systematisk fokus på utviklingsarbeidet over tid, bidrar til kompetanseheving og forbedret praksis.

Det finnes god kunnskap om hvordan vi kan fremme kvalitet i barnehagen, og denne bør benyttes for å løfte kvaliteten på norske småbarnsavdelinger fra middels til høy.

Et eksempel

I folkehelseprosjektet «Liten og ny i barnehagen» er målet å utvikle en god tilvenningsmodell for de yngste barna gjennom bruk av oppdatert kunnskap om små barn, samt gjentatte utprøvinger og evalueringer i perioden 2018-2023. Prosjektet er et samarbeid mellom Trondheim kommune og forskere ved RKBU Midt-Norge (litenogny.com).

Hvert år gir ansatte og foreldre tilbakemeldinger på hvordan tilvenningen fungerte, så forbedrer vi rutiner og innhold året etter, for deretter å evaluere på nytt. Det avdekkes hele tiden forhold som bør endres, og på den måten blir foreldre og ansatte aktivt med på å utvikle modellen.

«Dette skal vi fortsette med »

Til nå har vi gjennomført tre runder med evalueringer og er i gang med å ta i bruk fjerde versjon av Liten og ny. Etter en omfattende evaluering i høst, der også ettåringene selv skal bidra gjennom måling av stressnivået sitt, håper vi å ha utviklet en god tilvenningsmodell for små barn i Trondheim. Dette prosjektet er et godt eksempel på at systematisk fagutvikling kan bidra til at barnehagen tilpasser seg små barns behov, og at det er noe både ansatte og foreldre er svært opptatt av.

Som en ansatt og en mor fortalte i intervju:

«Vi har aldri hatt så rolig barnegruppe på høsten som i år, dette skal vi fortsette med.»
(ansatt på småbarnavdeling)

«Jeg liker det at barna skal få tid, at ikke vi foreldre bare stikker av. Jeg skjønner ikke at ikke alle barnehager har slik tilvenning.»
(mor til ettåring)

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding på denne kronikken. Eller spørsmål, ros eller kritikk til Forskersonen/forskning.no? Eller tips om en viktig debatt?

Powered by Labrador CMS