I utkast til læreplanene for fagene som ligger ut til høring har de tverrfaglige temaene livsmestring og folkehelse, bærekraftig utvikling og demokrati og medborgerskap blitt betraktelig redusert sammenliknet med innspillsrunden høsten 2018.

Da var planene lagt opp slik at alle fag skulle ha ansvar for og gi innspill til alle tre temaer. Nå har de fleste fag bare ett eller to temaer igjen, matematikkfaget har bare folkehelse og livsmestring, redusert til aspektet personlig økonomi.

Samfunnsmessig og faglig problematisk

Vi mener valget Kunnskapsdepartementet har foretatt her er samfunnsmessig og faglig problematisk, samt sender svært uheldige signaler til alle deler av skole-Norge. Skolen blir ikke en skole for fremtiden, men forblir låst i en utdatert fagforståelse.

Demokrati og medborgerskap sammen med bærekraftig utvikling, samt folkehelse og livsmestring er tre temaer som skal gjennomsyre skolens verdigrunnlag og aktiviteter. Sammen, ikke hver for seg, adresserer de betydningen av en demokratisk borger som tar ansvar for seg selv, for samfunnet og for naturen. Individ, samfunn og miljø henger sammen og bidrar til at hvert fag gir mening i den verden elevene vokser opp i, skal forholde seg til og fungere i.

Må møte fremtidens store samfunnsutfordringer

De tverrfaglige temaene har kommet inn i læreplanen Fagfornyelsen for å bidra til at elevene skal bli bedre rustet til å møte fremtidens store samfunnsutfordringer. Hvert av disse temaene innebærer at blikket løftes fra en isolert kompetanse som kan formidles i fagene til en kompetanse hvor elever settes i stand til å ta ansvarlige valg for seg selv, ovenfor andre og til å aktiv bidra til å løse utfordringer på et lokalt, nasjonalt og globalt plan. De tverrfaglige temaene gjenspeiler en innsikt om at kompetansen skolen skal gi elevene, overskrider kompetansen i de enkelte fagene.

Stortingsmelding Fag – fordypning – forståelse sier at «arbeidet med de tverrfaglige temaene skal bidra til elevenes læring i hvert enkelt fag og samtidig gi en helhetlig forståelse av temaene». Riktignok står det at temaene skal integreres i flere og ikke alle fag, men en helhetlig forståelse kan ikke oppnås ved å plassere ansvaret hos enkelte fag.

Alle fagene kan bidra til å løse disse probleme

Det kreves en mer omfattende tilnærming til de utfordringer samfunnet står ovenfor. Fagene må oppfordres til å bidra med de begrepene, metodene og tenkemåtene nødvendig for å løse disse utfordringene. I innspillsrunden i november så vi at faggruppene i alle fag hadde gjort seg tanker om hva de spesifikke fag kan bidra med til en slik helhetlig forståelse og vi så at de hadde kommet frem til relevante innganger. Disse er nå tatt bort i mange fag.

Hvorfor er det slik at matematikkompetanse ikke lenger skal bidra til en helhetlig forståelse av demokratiske prosesser, eller innsikt i de modellene som gjør at man kan bidra informert i debattene om menneskeskapt klimaendring?

Og hvordan skal de tverrfaglige temaene, som nå er fragmenterte og reduserte slik de fremstår i den nye høringsrunden, kunne «være et felles anliggende for skolen», som stortingsmeldingen sier, når læreplanene i fagene sender signalene til lærere i en rekke fag om at disse temaene «trenger du ikke å bry deg om, dette er ansvaret til andre faglærere»?

Personlig økonomi, men ikke misbruk av statistikk

Som fagpersoner på demokrati og medborgerskapsfeltet syns vi det siste punktet innebærer en svært problematisk forståelse av fagene, slik det også fremkommer i høringsbrevet. Der understrekes det at de tverrfaglige temaene «skal integreres i læreplanene der de er en sentral del av kompetansen i faget». Tilbake til matematikkfaget betyr det at personlig økonomi er en sentral det av matematikkfaget, bruk og misbruk av statistikk i politiske prosesser er ikke det.

Ved å begrense demokrati, medborgerskap og bærekraftig utvikling til i hovedsak å bli behandlet i samfunnsfag og KRLE, skjer en innsnevring av alle andre fag til det «rent faglige».

Dette går på bekostning av elevenes forståelse av betydningen og relevansen av fagstoffet i større sammenhenger, noe som kan gå på bekostning av motivasjon og dybdelæring. Men ikke minst undergraves den opprinnelige intensjonen om å løfte blikket mot de store samfunnsspørsmålene.

Læreplanene havner også i utakt med formålsparagrafens intensjon om at opplæringen skal åpne vinduet mot verden. Da får vi en skole som ikke er relevant for samtiden og fremtidens store temaer.

Oppropet er undertegnet av:

Heidi Biseth, Professor, Universitetet i Sørøst-Norge
Claudia Lenz, Professor, MF Vitenskapelig Høgskole og forsker I., hl-senteret
Tove Leming, Dosent, UiT – Norges Arktiske Universitet
Lihong Huang, Forsker I, OsloMet – Storbyuniversitetet/NOVA
Trine Anker, Professor, MF Vitenskapelig Høgskole
Silje Førland Erdal, Universitetslektor, Universitetet i Oslo
Elin Sæther, Førsteamanuensis, Universitetet i Oslo
Ole Andreas Kvamme, Stipendiat, Universitetet i Oslo
Karsten Korbøl, Universitetslektor, Universitetet i Oslo
Aslaug Kristiansen, Professor, Universitetet i Agder
Kristin Endresen, Førsteamanuensis, Universitetet i Agder
Nora E. H. Mathé, Universitetslektor, Universitetet i Oslo
Øyvind Wistrøm, Universitetslektor, Universitetet i Sørøst-Norge
Åsmund Aamaas, Førstelektor, Universitetet i Sørøst-Norge
Janne Madsen, Professor, Universitetet i Sørøst-Norge
Merethe Roos, Professor, Universitetet i Sørøst-Norge
Kristin Gregers Eriksen, Stipendiat, Universitet i Sørøst-Norge
Andrea Hofmann, Førsteamanuensis, Universitetet i Sørøst-Norge
Christine Hope, Høgskulelektor, Høgskulen på Vestlandet
Kjellrun Hiis Hauge, Dekan/Førsteamanuensis, Høgskulen på Vestlandet
Inger Elin Lilland, Førstelektor, Høgskulen på Vestlandet
Yasmine Abtahi, Førsteamanuensis, Høgskulen på Vestlandet/University of Ottawa
Marit Johnsen-Høines, Professor Emerita, Høgskulen på Vestlandet
Toril Eskeland Ragnes, Førsteamanuensis, Høgskulen på Vestlandet
Peter Gøtze, Høgskulelektor, Høgskulen på Vestlandet
Suela Kacerja, Postdoktor, Høgskulen på Vestlandet
Kjersti Maria Rongen Breivega, Førsteamanuensis, Høgskulen på Vestlandet
Solvejg Jobst, Professor, Høgskulen på Vestlandet
Hein Berdinesen, Førsteamanuensis, Høgskulen på Vestlandet
Merethe Skårås, Førsteamanuensis, MF vitenskapelig høgskole
Herner Sæverot, Professor, Høgskolen på Vestlandet
Marie von der Lippe, Professor, Universitet i Bergen
Solveig Moldrheim, Stipendiat, Universitet i Bergen og Seniorrådgiver Rafto Stiftelsen