De siste årene har det vært en markant økning av konspirasjonsteorier og memer med hatefullt innhold på internett, primært spredt gjennom sosiale medier. Mange av dem er rettet spesielt mot unge og kan spores tilbake til nettsteder som 4chan.

Hvordan skal vi forholde oss til dette og hvordan kan skolen og den nye læreplanen utruste unge til å forholde seg kritisk til slike fenomener?

Ønsket om å sjokkere

Nettstedet 4chan ble opprettet i 2003 og er det første av flere såkalte chan-nettsteder. Det finnes flere nettsteder som dette, som 8chan og EndChan, men la oss se litt nærmere på 4chan som et eksempel på en type nettsteder som er kommet for å bli.

Opprinnelig var 4chan ment som et bildedelingssted dedikert til japanske tegneserier, men det utviklet seg raskt til å bli et fristed hvor man anonymt kunne ytre seg helt fritt om alle tenkelige temaer.

Trolling ble raskt utviklet til en kunstform her, hvor hovedpoenget er å provosere og sjokkere «mainstream» media og oss. Også mange koordinerte, rasistiske troll-angrep har sitt utgangspunkt i nettsteder som 4chan.

Et eksempel er angrepet rettet mot blogger og musiker Sophie Elise i 2017 etter lanseringen av musikkvideoen «All Your Friends», hvor artisten opptrer sammen med en svart skuespiller.

Den britiske journalisten Angela Nagle har sammenlignet denne type trolling med det punken gjorde på 70- og 80-tallet for å sjokkere og utfordre det etablerte. Siden 1960-tallet har det sjokkerende som regel kommet fra personer på venstresiden, til den konservative høyresidens forargelse.

Nå ser vi mer og mer at trollene uttrykker meninger som ligger langt til høyre og det er som oftest den liberale og mer venstreorienterte siden som blir sjokkert og provosert. Med god grunn.

Tilsynelatende harmløs

4chan er arnestedet for mange memer, ofte med rasistisk og antisemittisk innhold. De fleste memer kan ses på som harmløs moro, hvor et bilde kombineres med en kort setning for å skape en ofte sarkastisk eller ironisk effekt. Blant de mest kjente motivene i 4chan-memer er tegneseriefrosken Pepe.

Han kan noen ganger opptre i nazi-uniform eller utenfor Auschwitz, alene eller kombinert med rasistiske og antisemittiske utsagn. Spredningen av slike memer er enorm og særlig Pepe har blitt tatt inn i varmen av høyreekstreme grupper i USA og Europa.

Memer som dette spres gjennom sosiale medier og er ofte rettet spesielt mot unge. Et kjent Pepe-meme viser ham med en jødisk kippa på hodet mens han med et lurt smil ser flyene styrte inn i World Trade Center, et åpenlyst hint til at det var jødene som sto bak 9/11.

Dette viser også til et annet, beslektet fenomen – konspirasjonsteorier. Mange av disse teoriene kan nok få de fleste av oss til å trekke på smilebåndet, som påstanden om at Australia ikke finnes, eller at jorden er flat. Andre, som at jøder styrer verdensøkonomien og media, er mer alvorlige.

Et ferskt eksempel er QAnon, som har fått en del omtale også i norsk media denne sommeren. Denne teorien hevder at Donald Trump egentlig kjemper en kamp mot en skjult maktelite i USA, en slags stat i staten. Felles for QAnon og andre konspirasjonsteorier er tanken om at det finnes en skjult sannhet som myndigheter og media holder skjult for oss.

Sent ute

Regjeringens Handlingsplan mot antisemittisme 2016-2020 slår fast at det «kan være en utfordring at lærere ikke gjenkjenner antisemittiske ytringer eller handlinger, eller av ulike årsaker ikke tar slike hendelser tilstrekkelig på alvor.»

Av alle handlingsplaner og rapporter om rasisme og antisemittisme de siste 10 årene er det først i PSTs trusselvurdering for 2020 at memer blir nevnt som en mulig måte å radikalisere ungdom til høyreekstreme miljøer.

Referansen kommer sent, men godt. Det viser at også memer må tas på alvor når det gjelder spredning av hatefulle ytringer og at dette er en oppgave som er relevant for skolen.

Rasisme og antisemittisme lever dessverre i beste velgående, ikke minst på nettet. Hatytringer inntar stadig nye former og det er vanskelig å holde seg oppdatert. Denne høsten tas den nye læreplanen for grunnskolen i bruk. I læreplanens overordnede del blir blant annet verdigrunnlaget for opplæringen beskrevet, hvor «Kritisk tenkning og etisk bevissthet» er regnet som et av seks punkter.

Her skal elevene «kunne vurdere ulike kilder til kunnskap og tenke kritisk om hvordan kunnskap utvikles.» Her er det viktig å bruke eksempler som unge kjenner til. Dette åpner for å diskutere konspirasjonsteorier og memer, som Pepe og QAnon, og avsenderne, deriblant 4chan.

Hvilke nettsteder eller uttrykk som bør diskuteres endrer seg for raskt til at det kan konkretiseres i en læreplan. Her bør derfor elevene oppfordres til å ta med slike uttrykk i klasserommet.

To fokuspunkter

Den overordnede kompetansen elevene skal tilegne seg må uansett være evnen til å gjenkjenne rasisme og antisemittisme, uavhengig av form eller intensjonen til de som sprer det.

Det nevnte angrepet på Sophie Elise er et eksempel på hvordan man kan jobbe med etisk bevissthet. Noen av kommentarene på 4chan og til musikkvideoen på YouTube, hvor kommentarfeltet raskt ble stengt, viste en blanding av rasisme og kvinnehat.

Dette er alvorlig nok i seg selv. Det interessante er at mange så på det hele som en stor spøk eller som en seier over politisk korrekthet. Aksjonen sjokkerte, ergo var den vellykket. Dette er et eksempel på en hendelse som kan skape en diskusjon rundt etisk bevissthet, ved at man sammen reflekterer over hvordan dette oppfattes av de som rammes direkte.

Ungdom møter dette hver dag. Eksempler som Pepe og trollangrep mot Sophie Elise blir fort utdaterte og nye eksempler, som QAnon, dukker stadig opp. Kritisk tenkning og etisk bevissthet trer derfor fram som to helt sentrale kompetanser som det vil bli viktig å fokusere på i skolen.

Å ta et rasistisk eller antisemittisk meme, en humoristisk hatytring eller en konspirasjonsteori inn i klasserommet kan øke elevenes etiske bevissthet om hvilket budskap de faktisk uttrykker og få elevene til å reflektere over hvilken effekt de kan ha.

Disse verktøyene vil gjøre elevene bedre egnet til å stille kritiske spørsmål til informasjon, og etisk bevissthet til å forstå effektene av den.