– Kroppsøving skal ikke være en konkurranse-
eller idrettsarena. Det skal være en arena hvor elevene lærer, erfarer og
utfordres i et fellesskap som er mangfoldig og inkluderende. De trenger det i en hverdag
preget av at du skal prestere over alt ellers.
Det sier forsker Linda Røset på Fakultet for helse- og sosialvitenskap ved Høgskolen i Innlandet.
Hun har nettopp fått publisert en vitenskapelig artikkel sammen med fem andre forskerkollegaer. Der utforsker hun hvordan 15–16-åringer i Norge opplever kroppsøving og hvordan karakterer og vurderinger i det faget påvirker ungdommene.
Kommer
til gymmen med en ballast
Røset har gjort gruppeintervjuet til
sammen 148 ungdommer i 10. klasse ved åtte ungdomsskoler i Norge.
Et viktig funn er at kroppsøvingsfaget bør sees i sammenheng med hvem ungdommene som kommer til gymtimene
er, og at det skjer veldig mye i livene deres.
– Jeg må innrømme at jeg ble litt
overveldet over ungdommenes egen beskrivelse av fasen de befant seg i som
15-16-åringer. Livet er rett og slett en berg- og dalbane, sier Røset.
Det er mye usikkerhet og kanskje et
selvbilde som ikke er helt på topp. De forandrer seg, og de utvikler seg. Det
er store hormonelle påvirkninger, de modnes kognitivt og de prøver å finne ut
hvem de er og hvor de passer inn.
Og ikke minst – de sammenligner seg
konstant med andre.
– Ungdommene deltar i kroppsøving med
alle de forventninger, gleder, bekymringer og erfaringer de har med seg, men
dette påvirkes ved at de ser seg selv i forhold til andre. Mye handler om opplevelsen
av hvor «god» man er og hvordan man fremstår, forteller Linda Røset.
Dette blir ekstra tydelig i kroppsøvingstimene.
– De er opptatt av å ikke drite
seg ut. Kroppsøving er en arena der mulighetene til å drite seg ut er til stede
fordi det man gjør er så synlig.
Samtidig ga de uttrykk for at de trenger å se og erfare at ikke alle får
til alt. At det er helt normalt.
– Her kan kroppsøving legge til rette
for viktig læring. Elevene blir kjent med hverandre på en annen måte
enn i for eksempel mattetimen. De kan erfare at «det er ikke så farlig». Dette
forutsetter imidlertid at læringsfellesskapet, som også læreren er en viktig
del av, oppleves trygt, sier Røset.
– Kroppsøving kan legge til rette for viktig læring, sier Linda Røset.(Foto: Ole-André Lagmandokk / Høgskolen i Innlandet)
«Urettferdige»
karakterer
Ungdommene verdsetter kroppsøving fordi faget har noen særegenheter som skiller det fra andre fag på skolen, ifølge forskningen.
Det har litt løsere rammer, de har
mulighet til å være sammen med medelever, du kan le, prate og være i bevegelse
– og av og til få anledning til å leke.
– Kroppsøving ble omtalt som
lyspunktet i en ellers stillesittende, teoritung hverdag, forteller Røset.
Annonse
Men når det som før var forbundet med noe
bekymringsløst og lekpreget settes i seriøse rammer på ungdomsskolen med
karakterer og vurderinger, skjer det noe for de unge.
Faget oppfattes som mer
alvorlig og mindre lystbetont. Det gir en følelse av et press om å prestere
og unngå å feile.
– Hva er grunnene ungdommene
oppgir for at karakterer i kroppsøving er dumt?
– De snakket mye om at alle er så
forskjellige, og at det er vanskelig å sette karakter på forskjelligheten. De
syntes det kunne være utfordrende å forstå grunnlaget for karakteren de får, og
hva de kan gjøre for å forbedre den. De ga også uttrykk for at det oppleves
vanskelig å endre lærerens inntrykk av dem og oppnå bedre karakter når den
først er satt, forteller Røset.
For de
som er aktive, eller «sporty» som de ble omtalt som, handlet det om at det var
relativt lett å oppnå god karakter.
For de
som ikke er så aktive eller begeistret for fysisk aktivitet i utgangspunktet,
handlet det om at de følte at de ble vurdert i forhold til de andre. Karakteren gjenspeilet ikke det de selv opplevde at de la inn av innsats.
– Innsats inngår i
vurderingsgrunnlaget av elever. Det er mange fine tanker bak det, men det oppleves
ofte både uklart og urettferdig av elevene selv, ifølge Linda Røset.
Som en av ungdommene fortalte til
forskerne: «Jeg gjør så godt jeg kan, men det ser ikke gymlæreren.»
Inspirerer til et aktivt liv?
Kroppsøvingsfaget er blant annet ment å stimulere
til livslang bevegelsesglede og en aktiv livsstil.
Funnene fra denne studien antyder at konsekvensene
av økt fokus på vurdering og karakterer kan gjøre dette til en vanskelig
oppgave.
– Jeg har på ingen måte statistikk å
vise til, men det er rimelig å gå ut ifra at ungdommer som deltar i idrett og
har aktive hobbyer utenfor kroppsøving, neppe slutter med dette på grunn av dårlige
opplevelser med kroppsøving og karakterer. Derimot er det en sannsynlighet for
at de som ikke er aktive i utgangspunktet ikke blir inspirert til å være det. De får heller bekreftet at dette ikke er noe for dem, sier Linda Røset.
Annonse
Til slutt har Røset en oppfordring som
kanskje kan hjelpe på dette.
– Det ungdommer opplever, lærer og
erfarer nå, og hvordan de blir vurdert i kroppsøving i dag, kan følge dem inn i
fremtiden på godt og vondt. Ungdommer er eksperter på å være ungdom. Kanskje vi
skal snu oss mot dem og høre på hva de har å si? sier Linda Røset.
Det hører med til
denne historien at ny læreplan har blitt innført etter at denne studien fant
sted. Det ligger til rette for endring av undervisnings – og
vurderingspraksis hvor vurdering benyttes som et hjelpemiddel for å fremme
elevens utvikling underveis, og ikke er et mål i seg selv.
