Barn med autisme valgte å se små filmer av abstrakte mønstre foran videoer av ansiktene til dyr eller mennesker. (Foto: Cathrine M. Gale, Svein Eikeseth og Lars Klintwall. «Children with Autism show Atypical Preference for Non-social Stimuli», Nature: Scientific Reports, 17. juli 2019. DOI: 10.1038/s41598-019-46705-8)
Barn med autisme valgte å se små filmer av abstrakte mønstre foran videoer av ansiktene til dyr eller mennesker. (Foto: Cathrine M. Gale, Svein Eikeseth og Lars Klintwall. «Children with Autism show Atypical Preference for Non-social Stimuli», Nature: Scientific Reports, 17. juli 2019. DOI: 10.1038/s41598-019-46705-8)

Barn med autisme søker seg mot ikke-sosiale stimuli

KRONIKK: Når barn med autisme fikk velge mellom film av mennesker og dyr eller film av abstrakte mønstre, valgte de det siste. Det kan vi lære mye av.

Publisert

I dag sier de rådende teoriene at barn med autisme er født med manglende sosiale interesser eller mangelfull sosial motivasjon. Men i en ny forskningsrapport publisert i Nature-journalen Scientific Report viser vi at disse barna har en trang til å søke seg mot ikke-sosiale stimuli, som filmer av abstrakte mønstre i stedet for film av dyr og mennesker.

Dette kan forklare den manglende sosiale interessen.

Forskjeller på barn med autisme og andre barn

Det finnes forskjeller på barn med autisme og nevrotypisk utviklete barn, altså barn som utvikler seg normalt.

Et nevrotypisk utviklet barn kan synes det er kjempemoro med titt-titt lek. Men et barn med økt motivasjon for ikke-sosiale stimuli vil unngå samhandling, overse omsorgspersonens forsøk på å leke og i stedet fokusere på ting som mønsteret på teppet eller lysekronen i taket.

Når et normalutviklet barn ser noe spennende, som et fly, vil de forsøke å dele opplevelsen med omsorgspersonen. Et barn med økt ikke-sosial motivasjon vil kanskje også glede seg over å se på det samme flyet, men da uten et ønske om å dele denne opplevelsen med andre.

Disse barna vil for eksempel stirre gjennom glasset i døren til en frontmatet vaskemaskin som om det var et underholdningsprogram som ble vist på skjermen, bare stirre på en hyssing, plassere klosser i lange rekker på gulvet eller å se den samme YouTube-snutten eller rulleteksten om og om igjen.

Sosiale stimuli som disse barna går glipp av kan være språklyder, øyekontakt og ansiktslesning. Dette reduserer utvikling av sosiale ferdigheter, kommunikasjon språklig og med tegn og kroppsspråk og lek med andre barn.

Det er viktig å forstå hvor stor negativ effekt de ikke-sosiale interessene har for barnets utvikling. Tidlig innsats er viktig for å redusere disse ikke-sosial interessene samt å vekke sosiale interesser hos barnet.

Fikk velge mellom dyr og mennesker eller abstrakte mønstre

I en ny studie viser vi at barn med autisme velger å se på ikke-sosiale stimuli i stedet for sosiale stimuli når de får velge selv.

Studien inkluderte 28 barn med autisme og 41 nevrotypiske barn. De normalutviklete barna og barna med autisme hadde omtrent det samme kognitive funksjonsnivå.

Barna i begge gruppene ble presentert for et nettbrett hvor de kunne velge mellom to typer filmer, en type med «sosialt» innhold og en type med «ikke-sosialt» innhold. De sosiale filmene var klipp som viste ansiktene til unge voksne eller ansiktene til hunder. Den ikke-sosiale stimulusen besto av filmer med abstrakte, bevegelige geometrisk mønstre, laget av kunstneren David Szakaly.

Hver film varte kun i to sekunder. Deretter måtte barnet trykke på nettbrettet igjen for å få å se en sosial eller ikke-sosial film.

Dette var valget som møtte barna som deltok i studien. (Foto: privat)
Dette var valget som møtte barna som deltok i studien. (Foto: privat)

Jobbet hardt for å se de ikke-sosiale filmene

Når deltakerne fritt kunne velge, valgte barn med autisme å se de ikke-sosiale filmene. De nevrotypisk utviklede barna foretrakk i mindre grad å se på de ikke-sosiale filmene. Det viste seg

også at barna med autisme fortsatt valgte å se på de ikke-sosiale filmene når disse ble presentert alene. Dette indikerer at valgene av ikke-sosiale stimuli var en ekte preferanse og ikke bare en unngåelse av de sosiale.

Styrken på barnas preferanse ble også målt ved å se hvor mange trykk de var villige til å avgi for å få tilgang til filmene. Resultatet viser at barn med autisme var villige til å jobbe hardt, det vil si trykke veldig mange ganger, for å få se på de ikke-sosiale filmene.

Studien illustrerer hvordan barn med autisme oppfører seg når de fritt kan velge mellom sosiale eller ikke-sosiale stimuli i virkeligheten. I det virkelige liv er det stereotyp, repetitiv og ritualistisk atferd som gir tilgang på ikke-sosiale stimuli. Følgelig vil denne atferden oppstå på bekostning av å delta i sosiale aktiviteter som sosial kommunikasjon, interaksjon med andre personer eller lek med andre barn.

Må arbeide med å redusere ikke-sosiale interesser

Resultatene fra denne studien kan ha viktige implikasjoner for behandling. For det første bør behandlingen fokusere på å øke barnas interesse for å lære, mestre og bruke viktige sosiale stimuli som å oppnå øyekontakt, lese andre ansiktsuttrykk og lytte til menneskelige stemmer. Men så lenge barna foretrekker ikke-sosiale stimuli er det vanskelig å oppnå en varig effekt av behandling som kun er rettet mot å øke slike sosiale ferdigheter.

De som skal hjelpe barna må også arbeide med å redusere ikke-sosiale interesser, samt å fokusere på å utvide barnas interesse for den type ikke-sosiale stimuli som nevrotypiske barn er opptatt av, som for eksempel interesse for leketøy. I tillegg må de arbeide for å redusere stereotyp, repetitiv og ritualistisk atferd.

Det er imidlertid viktig å påpeke at interesse for visse typer ikke-sosiale stimuli kan være gunstig og kan gi viktige ferdigheter på spesielle områder. For eksempel kan interesse for tall kan føre til eksepsjonelle matematiske ferdigheter, og ekstrem fiksering på data eller dataspill kan gi en type spisskompetanse som etterspørres i akademia eller i arbeidslivet forøvrig.

For de fleste med autisme er imidlertid denne økte interessen for ikke-sosial stimuli ugunstig. Forskning har vist at små barn med autisme som viser intens fiksering på geometriske bilder har alvorligere autismesymptomer, færre språkferdigheter og lavere kognitiv fungering enn andre med autisme.

Det er også disse barna som får dårligst prognose i ungdomsalder og i voksen alder ved at de utvikler færre ferdigheter og at de i mindre grad er i stand til å oppnå uavhengighet selvhjulpenhet, med mindre behandling - gjerne i form at tidlig innsats - igangsettes.

Kan gjøre det mulig å hjelpe barn tidlig

Det er mulig at denne nettbrett-teknologien i fremtiden også kan benyttes i diagnoseøyemed, men mer forskning er nødvendig før dette eventuelt er mulig. Selve metoden, å kartlegge sosiale og ikke-sosiale interesser ved hjelp av et nettbrett, er lovende, men trenger finjustering og tilpasning.

I fremtiden kan kanskje metoden benyttes helt ned i ettårsalderen og bidra til å identifisere barn med økt ikke-sosial interesser før de får en autismediagnose. Dette vil gjøre det mulig å igangsette tiltak på et veldig tidlig stadium.

Les forskningen bak kronikken:

Cathrine M. Gale, Svein Eikeseth og Lars Klintwall. «Children with Autism show Atypical Preference for Non-social Stimuli», Nature: Scientific Reports, 17. juli 2019. DOI: 10.1038/s41598-019-46705-8