Sett i lys av forskningen er det særlig viktig å være bevisst eget alkoholinntak gitt de ekstra belastningene som pandemien medfører for den enkelte og for familier, skriver kronikkforfatterne.
Sett i lys av forskningen er det særlig viktig å være bevisst eget alkoholinntak gitt de ekstra belastningene som pandemien medfører for den enkelte og for familier, skriver kronikkforfatterne.

Ny norsk forskning:
Hvordan påvirkes barn av foreldres alkoholbruk?

KRONIKK: Nye forskningsfunn fra Norge viser at barn kan påvirkes også der foreldre har et mer vanlig drikkemønster, men det bør ses i sammenheng med andre forhold i familien.

Det er godt dokumentert at barn som vokser opp med foreldre med alkoholproblemer har økt risiko for blant annet psykiske lidelser, rusproblemer, dårligere prestasjon på skole, og arbeidsledighet senere i livet.

Våre studier viser at dette ikke kun gjelder for barn med foreldre som har alkoholproblemer, det kan også oppstå der foreldre har et mer vanlig drikkemønster.

Når alkoholbruken sees i sammenheng med andre forhold, slik som foreldrenes utdanning og psykisk helse, ser vi økt risiko for at barn utvikler alkoholproblemer og psykiske lidelser.

Nye forskningsfunn fra Norge

  • Vi fant økt risiko for at barn utvikler alkoholbrukslidelser som unge voksne når de vokser opp i familier der begge foreldrene drakk fire til seks enheter alkoholenheter, en til to dager i uka (en enhet kan være et glass vin, eller 0.33l øl), hadde symptomer på milde psykiske plager, og lav utdanning.
  • Vi fant økt risiko for at barn utvikler angst og depresjon når de vokser opp i familier der både mor og far drikker ofte (ca. tre-fem dager per uke), i kombinasjon med at en av foreldrene har symptomer på milde psykiske plager.
  • Vi fant ikke økt risiko for angst og depresjon, eller alkoholbrukslidelser hos barn som vokser opp i familier der foreldre har andre kombinasjoner av moderat drikkemønster, utdanningsnivå og psykisk helse.

Alkoholbruk under covid-19 pandemien

Forskningsfunnene viser at foreldres drikking bør sees i sammenheng med andre forhold i familien.

Covid-19 har medført store endringer i hverdagen for mange. For eksempel hjemmekontor og hjemmeskole, permitteringer og endrede arbeidsoppgaver, samt et savn etter vante sosiale arenaer for å møte familie og venner. Dette er bare noen av faktorene som kan bidra til bekymring, stress og usikkerhet om fremtiden, og som påvirker hvordan man har det. Det er nærliggende å anta at mange som hadde tendenser til psykiske plager før pandemien, nå opplever at de er forsterket.

De som i utgangspunktet hadde et problematisk forhold til alkohol, drikker mer nå.

Rapporten fra den regjeringsoppnevnte ekspertgruppen på livskvalitet, psykisk helse og rusmiddelbruk under covid-19-pandemien peker på at de mest sårbare i samfunnet har fått de største belastningene. De som i utgangspunktet hadde et problematisk forhold til alkohol, drikker mer nå. Dette skjer nå stort sett innenfor hjemmets fire vegger, særlig noen steder i landet der det har vært strenget tiltak, slik som Oslo og omegn.

Dette gjenspeiles i samtaler organisasjonen Barn av Rusmisbrukere har hatt med barn, unge og unge voksne. Ved utgangen av 2020, var det en ca. ti prosent økning av samtaler som handlet eksplisitt om rus, der alkohol var det dominerende rusmiddelet. Flere ga uttrykk for at én eller begge foreldre hadde drukket mer enn normalt, og til flere tider av døgnet. Enkelte av de som kontaktet organisasjonen fortalte at alkohol aldri hadde vært et problem hjemme, men at mange måneder med hjemmekontor og andre restriksjoner, medførte at det ble vanlig med vin til lunsjen, og at alkohol ble en stadig større del av hverdagen.

Sett i lys av forskningen er det særlig viktig å være bevisst eget alkoholinntak gitt de ekstra belastningene som pandemien medfører for den enkelte og for familier.

Om forskningen

Vi brukte informasjon fra både mor, far og barn i Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag. Ungdommene ble fulgt over mange år for å se på sammenheng mellom risikofaktorer hos foreldrene senere psykiske plager og alkoholproblemer hos barna.

Disse problemene ble fanget opp gjennom registerdata, som ga oversikt over kontakt med helsevesenet for angst, depresjon, og alkoholproblemer, samt bruk av medisiner for behandling av disse problemene.

Forskningsartiklene dette innlegget er basert på:



Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding på denne kronikken. Eller spørsmål, ros eller kritikk til Forskersonen/forskning.no? Eller tips om en viktig debatt?

Powered by Labrador CMS