– Det kan være et blodslit å drive med idrett. Men hvis du klarer å gjøre det gøy, er det større sjanse for at du holder ut, skriver Hedda Berntsen. Forskeren, som selv er olympisk sølvmedaljevinner i skicross, mener du bør oppsøke gøy i treningen for å hindre at du slutter.
– Det kan være et blodslit å drive med idrett. Men hvis du klarer å gjøre det gøy, er det større sjanse for at du holder ut, skriver Hedda Berntsen. Forskeren, som selv er olympisk sølvmedaljevinner i skicross, mener du bør oppsøke gøy i treningen for å hindre at du slutter.

Litt mer gøy gir mye større treningsvillighet

KRONIKK: Det kan være et blodslit å drive med idrett. Men hvis du klarer å gjøre det gøy, er det større sjanse for at du holder ut.

Publisert

Å drive med idrett innebærer ubehageligheter. Idrettsutøvere gjennomfører knallharde økter flere ganger i uken.

Til tross for dette er det mange som ikke gir seg – de står i syretrening, trappehopp, intervaller, kulde, kjedsomhet, repetisjon, oppmøteplikt og stress.

Men for noen blir ubehaget større enn gleden. Mangel på glede oppgis som en av hovedårsakene til frafall.

Hvordan opprettholdes viljen til å være aktiv?

Motivasjon kan komme innenfra eller utenfra

Når du trener kan du være indre- eller ytre-motivert. De indremotiverte treningene gjøres fordi du opplever aktiviteten som gøy eller interessant. Nå du er ytremotivert, trener du for å oppnå en belønning eller unngå en straff i form av negative konsekvenser ved ikke å trene.

Dette kan være at en trener eller foreldre viser skuffelse eller blir sinte, at du ikke får spille kamper eller ikke blir akseptert av laget. Belønninger dreier seg om å oppnå status, positive tilbakemeldinger, premier, sportslig fremgang eller resultater.

Disse indre og ytre grunnene for å trene varierer i kvalitet. De har høy kvalitet når du føler deg ansvarlige for egne handlinger, da har du det vi forskere kaller autonom motivasjon. Grunnene har lav kvalitet når du føler deg manipulert til å handle, dette kaller vi kontroll-motivasjon.

«Hvorfor» du trener er avgjørende

Skillet mellom autonom- og kontroll-motivasjon er knyttet til henholdsvis mer eller mindre positive affektive, kognitive og atferdsmessige utfall ved idrettdeltakelsen. Dette er noe du kan få en oversikt over ved å lese doktorgradsavhandlingen min

Desto mer autonome grunnen dine er for å drive med idrett forventes det at du opplever mer positive følelser, fokuserer bedre, har bedre innsats, trives bedre, og vil holde på lengre med idretten din.

Som dere kan lese av figuren under er det den indre motivasjonen som er forbundet med mest positive utfall. Til tross for at den indre motivasjonen har høyest kvalitet, er det ikke alle som prioritere inn «gøy» i egen treningsplan.

Her ser du en oversikt (på engelsk) over utfall av trening som er basert på at du selv vil gjøre, mot utfall som kommer fra at noen kontrollerer deg.
Her ser du en oversikt (på engelsk) over utfall av trening som er basert på at du selv vil gjøre, mot utfall som kommer fra at noen kontrollerer deg.

Autonom-motivasjon i form av å trene fordi det er meningsfullt for deg – enten det er å få fremgang i idretten din, gå ned i vekt eller få bedre helse, har også høy kvalitet og er avgjørende for å nå mål. Sliter du allikevel med treningsvilligheten kan du ha mye å hente på å inkludere gøy.

Indre motivasjon - Prioriter GØY

Når du trener eller er aktiv og synes det er gøy, selv uten ytre belønning – da er du indremotivert. Verdien av aktiviteten er at det føles bra, den er gøy, den er interessant, den er fornøyelig, du søker utfordring, læring og nyskaping eller ønsker å utvikle deg.

Å forstå en ny sammenheng i en idrett kan være gøy, eller det lære noe nytt å få en aha-opplevelse. Å få fremgang kan oppleves som gøy. Følelsen eller bevegelsesgleden kan føles gøy – dette kan være følelsen av å pumpe i bowlen på skaterampen og føle kreftene virke på kroppen, eller det kan være rytmen i en dans, eller følelsen at å ta et svalestup ut i havet om sommeren. Det kan også være å bevege deg lett når du løper på stier i skogen, eller glir over viddene i påsken.

Å mestre nye bevegelser kan og gi en følelse av kompetanse og oppleves som glede - at du får til en 360 med grab for første gang, eller klarer å jibbe med vindsurfebrettet. Glede kan og oppleves i en videre forstand ved idrettsdeltakelsen – det å gjøre det sammen med andre og dele opplevelsen, møte opp tidlig (garderobekulturen) eller bli igjen etter trening å prate sammen. Den indre motivasjonen er prototypen av autonomi.

Når du trener fordi det er interessant eller gøy, da tilfredsstilles også de tre grunnleggende behovene som er avgjørende for den autonome motivasjonen. Nylig har nevrovitenskapen støttet opp om Selvbestemmelses-teorien sine empiriske funn om at glede bidrar til indre motivasjon. Gøy fører til indre motivasjon ved at treningsvilligeten opprettholdes. Når en aktivitet oppleves som gøy opprettholdes viljen til å fortsette med aktiviteten. Å oppsøke «gøy» er derfor en meget god strategi for at du øker treningsvilligheten din.

Heddas Gøy² Formel

Viktigheten av opplevelsen av at aktiviteten er gøy (glede) for treningsvilligheten kan vises i Heddas Gøy²-formel (inspirert av trivselsformelen til Arne Næss)

Gøy defineres her som den indre verdien av aktiviteten. For å vise hvor avgjørende «gøy» er for treningsvilligheten er denne opphøyd i annen.

Fysisk stress indikerer det fysiske ubehaget du opplever på trening (bakkeløp, lange løyer som gir syre i lårene, styrkeøktene etter håndballtreningen som er knallharde og hele kroppen verker).

Det mentale stresset er det repetitive ved idretten, utstyret som skal gjøres klart, reiseveien, eller alle treningsøktene du skal gå på.

Hva skjer med treningsvilligheten din når «gøy» mangler? eller når du opplever aktiviteten som veldig «gøy»? For å vise forskjellen bruker jeg tall mellom 1 og 10.

Vanskelig å fortsette når det ikke er gøy

Se for deg at du føler ofte at du må gå på trening selv om du ikke har lyst.

Du opplever at det ofte er kjedelig og repetitivt, derfor sier vi at psykisk stress er på 5. I tillegg er det slitsomt, som gir fysisk stress på 5. Du synes heller ikke at fotballtreningene har vært så gøy i det siste, og da blir gøy helt nede på 1-tallet.

Hvis vi setter dette inn i formelen blir det 1x1/(5+5). Dette gir deg bare 0.1 i treningsvillighet.

Like sliten, men mye mer gøy

Du kjenner til Gøy²-formelen og har oppsøkt gøy i idrettshverdagen din, hver dag. Du har blitt igjen etter trening med noen av kompisene dine og øvd på «syke» avslutninger slik som Messi og Ada, hatt egentid på isen, eller du har stukket ut å kjørt i skianlegget bare fordi du digger følelsen av a kjøre krappe buer.

Din gøy-faktor er nå 8, du blir like sliten (fysisk stress 5) og opplever at det er repetitivt og kjedelig noen ganger når dere trener i gruppe (psykisk stress 5).

8x/(8/5+5) = 6,4 treningsvillighet

Ved å oppsøke gøy har treningsvilligheten din økt betraktelig. Her ser dere hvordan litt mer gøy får stor innvirkning på viljen til å drive med idrett. Det er selvfølgelig andre faktorer som også spiller inn, slik som hvor viktig aktiviteten er for dere, eller kontrollerende krefter.

Oppsøk det som gjør det gøy for deg

Hva er det du liker med de aktivitetene du driver med? Er det å ha egentid på isen, i skibakken, på stupebrettet, er det å være sosial med lagkameratene dine, er det relasjonen med treneren eller foreldrene eller vennene dine, er det å konkurrere, er det å lære nye ting, er det bare å leke deg med idretten din – uten noe bestemt formål?

Er det å la deg være nysgjerrig på hvordan å lære et nytt triks? Nøkkelen for å bevare din treningsvillighet er å oppsøke det som gjør at idretten din har egenverdi for deg.

PlaySpirit-utfordringen:

Oppsøk gøy!

Om du driver med organisert idrett eller andre former for aktivitet, bli med på moroa – oppsøk gøy. Hashtag bilder eller videoer når du driver med dine favorittaktiviteter #playspirits

Referanser:

Berntsen, H. (2019). Teaching and understanding "need supportive" coaching. Oslo: Norges Idrettshøgskole.

Miura, N., Tanabe, H. C., Sasaki, A. T., Harada, T., & Sadato, N. (2017). «Neural evidence for the intrinsic value of action as motivation for behavior.» Neuroscience, 352, 190-203.

Myer, G. D., Jayanthi, N., Difiori, J. P., Faigenbaum, A. D., Kiefer, A. W., Logerstedt, D., & Micheli, L. J. (2015). «Sport specialization, part I: does early sports specialization increase negative outcomes and reduce the opportunity for success in young athletes?» Sports Health, 7(5), 437-442. doi: 10.1177/1941738115598747

Ryan, R. M., & Deci, E. L. (2017). Self-determination theory: Basic psychological needs in motivation, development, and wellness. New York, NY : Guilford Publications.