Barn, unge, og voksne med autisme opplever ofte vanskeligheter i sosiale situasjoner, noe som kan føre til en rekke uønskede konsekvenser i hverdagen. Det er særlig kommunikasjon og interaksjon disse personene sliter med. Flere undersøkelser viser at unge med autisme også opplever å ha færre vennskap med jevnaldrende. Mange sliter med utdanning og jobb, og det er høy forekomst av skolevegring.

Når man ikke mestrer sosiale settinger og opplever ubehag knyttet til sosiale interaksjoner kan unngåelse av disse situasjonene fort bli et handlingsmønster. Dette fører til at flere med autisme isolerer seg fra samfunnet.

Deler av problemet kan avhjelpes med folkeopplysning, men noe kan også hjelpes ved at personer med autisme får anledning til å trene på ferdigheter som ruster dem til å forstå og delta i sosiale settinger. Det er her Virtual Reality kommer inn i bildet.

Virkelighetsnært og trygt

Virtual Reality gir muligheten til å trene på sosiale situasjoner hyppigere, og uten for mange menneskelige ressurser til enhver tid.

Virtuelle scenarioer gir anledning til å trene i virkelighetsnære, men trygge sosiale situasjoner. Det vil si at man kan simulere vanlige sosiale situasjoner, men de eventuelle ubehagelige konsekvensene man kan få i den virkelige verden, som kjeft, blikk, latter og lignende, kan unngås i treningssituasjonen.

Kompleksiteten og detaljene i de virtuelle miljøene kan endres på. Kanskje vil man ha mindre forstyrrelser i begynnelsen, men deretter gradvis innføre dem slik at treningen blir mer og mer lik den faktiske situasjonen.

Kan skreddersys til den enkelte

Barn og unge med autisme er like interessert i teknologi som andre barn, om ikke mer i noen tilfeller. Dermed kan teknologien også påvirke motivasjonen til å drive trening ettersom den er gøy i seg selv.

VR-teknologien er dessuten såpass fleksibel at individuelle tilpasninger etter både nivå og interesser er mulig. Dette er svært viktig i arbeid med personer med autisme som behøver individuelt skreddersydde tiltak.

Tilpasningene kan for eksempel innebære at vi kan filme barnets ulike arenaer slik at barnet kan øve i kjente omgivelser. Vi kan også filme framtidige arenaer slik at barnet kan venne seg til hvordan det ser ut på en eventuell ny skole, eller kanskje et badeland dersom det er ønskelig å benytte seg av, men virker skummelt. I tillegg kan omgivelsene tilpasses slik at mestringen i treningen forsterkes ytterligere av visuelle stimuli som personen liker.

Lovende forskningsresultater, og mer på vei

I en gjennomgang av forskningslitteraturen på autisme og VR fant vi at det er publisert i underkant av 300 studier på temaet. VR har vist seg å kunne brukes i flere områder ifølge forskning på autisme. Eksempler kan være ulike kartlegginger, trening på dagliglivets ferdigheter, kjøresimulator, og som støtte ved injeksjoner, for å nevne noen.

Forskningslitteraturen på VR-trening av sosiale ferdigheter hos personer med autisme er forholdsvis fersk, men resultatene er lovende og det rapporteres om positive utfall. Det er gjort ulike studier på blant annet sosiale historier og læring av ansiktsuttrykk. Fortsatt er det gjort lite på å trene selve flyten og automatiseringen av de sosiale ferdighetene, og det å overføre ferdighetene til andre settinger. Derfor er dette et naturlig steg å ta i forskningen for å hjelpe barn og unge med autisme.

Forskere fra Høgskolen i Østfold samarbeider med forskere fra Yale University og University of Washington i USA i et prosjekt om nettopp dette. Vi er i gang med å teste ut en sosial ferdighetsintervensjon som kan hjelpe barn og unge med autisme. I samarbeid med fagfolk fra VisuLearning utvikler vi intervensjoner og VR-program som både vil være vitenskapelig robust, anvendelig og tilgjengelig for praksisfeltet.

Går glipp av naturlige treningssituasjoner

Fordi, i likhet med andre typer ferdigheter forutsetter gode sosiale ferdigheter tilstrekkelig med øving.

Livet byr daglig på naturlige treningssituasjoner der de fleste barn tilegner seg ferdigheter i hvordan forstå og tolke sosiale situasjoner. Barna med autismediagnoser kan gå glipp av lærdommen i disse situasjonene. De har jo fått diagnosen blant annet på bakgrunn av mangelfulle evner til gjensidig sosial interaksjon og kommunikasjon.

Ferdighetene som blir integrert i andre barns sosiale vesen, kan forbli en utfordring for barn med autisme. Mange med autismediagnoser bruker mye energi for å håndtere sosiale situasjoner, og blir veldig slitne av det.

VR-trening kan gjøres med få ressurser

Det finnes tiltak og intervensjoner som kan bedre de sosiale ferdighetene og dermed redusere de negative følgene. Tiltakene som har vist seg å virke innebærer regelmessig og systematisk trening. Dette krever imidlertid mye ressurser i form av personal, tid og fasiliteter.

Selv om vi vet fra forskningen at samfunnet vil tjene på å gi nok ressurser tidlig viser det seg at dette ikke skjer i tilstrekkelig grad. Dermed går barn med autisme uten systematisk opplæring med tilstrekkelig ressurser.

Intervensjonene som gis i VR-programmene kan følges opp og evalueres av dedikerte fagpersoner, men barna selv, nærpersoner eller lærere kan gjennomføre treningen hjemme, på skolen, eller andre steder. VR-treningen begrenses ikke av tilgjengelige rom eller personer, og kan dermed også løse noen av utfordringene knyttet til ressursbruken.

Gjøre samfunnet litt mer tilgjengelig

Mange personer med autisme rapporterer at de opplever mindre stress i virtuelle miljøer og vil anbefale det videre til andre. VR har også blitt brukt i behandling mot angstproblematikk og psykose. Mulighetene er mange, og felles for dem er opplevelsen av å trene i trygge omgivelser. Det er altså gode grunner til å fortsette utviklingen av intervensjoner i VR.

Motivasjonen og den nærmest uendelige tilgangen på interessante treningsmuligheter kan gi barn og unge med autisme bedre ferdigheter. Ferdigheter som øker sannsynligheten for å oppleve mestring i sosiale interaksjoner og gjøre samfunnet litt mer tilgjengelig, og mindre ubehagelig.