De siste par årene har jeg lest flere leserinnlegg fra ungdom som anklager foreldre for at det gis et feil bilde av virkeligheten dersom man «syr puter under armene» og alltid ordner opp for dem. Det virkelige livet blir da et sjokk. Dette er bekymringsfullt, og det understreker viktigheten av at vi voksne hjelper ungdommene gjennom – ikke utenom – livets utfordringer. Vi må gå sammen med dem, ikke gå foran dem og bane vei.

Det er flott at livsmestring er kommet inn som et eget tema i skolen. Samtidig mener jeg det er viktig at vi som voksne ikke bare fokuserer på å hjelpe ungdommer til selvhjelp, men at vi også har fokus på samhjelp. Ungdommene har behov for hjelp og veiledning fra både foreldre, lærere, venner og profesjonelle.

Vi må prioritere for å kunne hjelpe

Livskvalitet handler enkelt sagt om hvordan vi har det og om det å være fornøyd med livet sitt. Og dette gjelder alle sider ved livet; både fysisk, psykisk og sosialt. Best mulig livskvalitet er et mål for folkehelsearbeidet, og Verdens helseorganisasjon (WHO) understreker at ungdoms helse og velvære er avgjørende for sunne og mer bærekraftige samfunn.

Ungdata-undersøkelsen viser at det store flertallet av norske ungdom har gode oppvekstsvilkår og lever gode liv med høy livskvalitet. Samtidig vet vi at endel ungdommer ikke har det så bra, og rapporterer om ensomhet, stress og press, søvnproblemer, smerter og høyt inntak av reseptfrie smertestillende legemidler.

Stress blir særlig knyttet opp mot skolearbeid, men også mot det å skulle gjøre det bra i idrett, i vennegjengen og i sosiale media. Slike problemer ser ut til å være økende, og vi vet at dette kan virke negativt inn på ungdommers livskvalitet. Jenter er generelt mer sårbare enn gutter, og rapporterer også om lavere livskvalitet enn gutter. Samlet indikerer dette et behov for fortsatt innsats når det gjelder helsefremming blant norske ungdommer. Men hvor bør foreldre, lærere, helsesykepleiere og andre som er opptatt av ungdommers livskvalitet «sette inn støtet» for å hjelpe ungdommer til å øke sin livskvalitet?

Dette var en av de tingene vi i forskningsgruppen tilhørende Start Ung-studien, fra Universitetet i Agder og OsloMet, ønsket å få mer kunnskap om. Vi gjennomførte i 2019 en spørreundersøkelse på 9. trinn på 22 norske ungdomsskoler. Ungdommene ble stilt spørsmål for å bedre kunne forstå hvordan de hadde det, og hvordan de vurderte ulike sider ved livet sitt. I tillegg til spørsmål som måler livskvalitet, spurte vi dem om familie, venner, selvfølelse, mestringstro, skolefravær, søvn, smerter, bruk av smertestillende og stress. Deretter analyserte vi svarene for å se hvilke sider ved ungdommenes liv som hadde sterkest sammenheng med deres opplevde livskvalitet. Resultatene fra studien gir et viktig signal om områder som bør prioriteres.

Disse områdene er viktige for ungdommers livskvalitet

Stress, ensomhet, selvfølelse og mestringstro hadde sterkest sammenheng med ungdommenes livskvalitet, ifølge resultatene våre.

Økt stress og grad av ensomhet var forbundet med lavere livskvalitet, og høyere grad av selvfølelse og av mestringstro var forbundet med økt livskvalitet. I tillegg viste resultatene våre at jentene var mer stresset og mer ensomme enn guttene. Jentene skåret også lavere på grad av selvfølelse og mestringstro.

Dette gir et viktig signal om hva vi bør prioritere dersom vi ønsker å hjelpe ungdommer til å øke sin livskvalitet. Vi må prioritere tiltak som forebygger stress og ensomhet blant unge, samt tiltak som fremmer ungdommers selvfølelse og mestringstro. Samtidig er det viktig å ta høyde for at gutter og jenter kan ha behov for ulike typer tiltak.

Et annet viktig funn fra spørreundersøkelsen var at økt selvfølelse og økt mestringstro var med på å redusere den negative påvirkningen av stress. Selvfølelse er det vi føler om oss selv. Det representerer individets positive eller negative holdning til seg selv, en vurdering av sin egen verdi uavhengig av prestasjoner. Mestringstro er egen tro på at man kan klare å mestre en bestemt oppgave eller situasjon. Det representerer også synet på egen evne til å takle visse stressfaktorer i livet. Våre resultater tyder på at tiltak som er rettet mot å redusere påvirkningen av stress kan utføres gjennom å fremme ungdommers selvfølelse og mestringstro. Mye tyder på at slike tiltak vil være spesielt viktig å ha fokus på nå, i en tid preget av stress og ensomhet som følge av covid-19-pandemien.

Vi må hjelpe ungdommene gjennom, ikke utenom, livets utfordringer

Ungdomsårene er en viktig og spennende periode i livet, men for mange er det også en sårbar periode. Spesielt årene på ungdomsskolen kan være utfordrende. Det er en periode preget av endringer både kroppslig og mentalt. For mange skjer det en gradvis løsrivelse fra foreldre i denne tiden, og samspill med venner er spesielt viktig. Det å bli kjent med seg selv og finne ut hvem man er og hva man står for, er også viktig i ungdomstiden. Og nettopp i disse årene legger man et viktig grunnlag for god helse og livskvalitet senere i livet.

«Gå utenom, sa Bøygen». Sitatet er fra Henrik Ibsens Peer Gynt og kan forstås som et utrykk for at mennesker ofte viker unna for det vanskelige i livet. Jeg husker at vi leste dette stykket i norsk-undervisningen på skolen, men jeg må innrømme at det ikke gjorde så mye inntrykk på meg da. Men nå, som både mor, forsker og sykepleier, har sitatet blitt mer meningsfullt for meg.

Som voksne vet vi at livet byr på utfordringer, og vi vet at ikke alle utfordringer er mulig å gå utenom – vi må komme oss gjennom dem. Men for barn og unge er ikke dette alltid like lett å forstå eller å få til. De har behov for hjelp og veiledning. Og kanskje trenger vi voksne også hjelp og veiledning for å kunne være gode ressurser. Slik at vi ikke går utenom, men at vi tar tak og bidrar til samhjelp som kan øke ungdommers selvfølelse og mestringstro.