– Det er ikke nok å gå i forelesninger, lese læreboken, gjøre laboratorieoppgaver og løse problemer. Mange av studentene gjør alle disse tingene, men husker fortsatt ikke hva Newtons andre lov er. Da kan de heller ikke tenke fysikk eller forstå fysikk, skriver Vegard Gjerde.

Pugging fremmer forståelse

KRONIKK: Hvert år mister vi mange potensielle fysikere, kjemikere, teknologer. De kunne vært de som kom med løsninger på fremtidens komplekse problemer, men de droppet ut fra studiet. De konkluderte kanskje at de manglet talent eller interesse; kanskje de manglet målrettet pugging.

Vi har alle pugget noe. Vi pugger gangetabellen, siden det er upraktisk å telle seg frem til seks ganger sju. Minnet ditt for ‘tre ganger tre er ni’ er sterkt fordi du har pugget det. Du har også sterke minner for bursdagene til din nære familie, for tre pluss to er fem, og for noen telefonnummer fra den tiden vi brukte fasttelefon.

Du har svake minner for de fleste andre bursdager, hva som er i bildet på femhundrelappen, og nye telefonnumre fra etter du fikk smarttelefon. Forskjellen er at du har gjenfunnet de sterke minnene mange ganger.

Jeg forsker på læring i fysikk og underviser i fysikkfaget. Jeg har et brennende ønske om at studentene skal forstå fysikken, et ønske de fleste studentene deler. Gradvis har jeg kommet til konklusjonen at pugging er et kraftig verktøy på veien til forståelse.

Pugging – definert som målrettet gjenfinning av minner – styrker minner. Styrken på et minne er hvor tydelig og varig det er skrevet inn i hjernen. Jo mer vi gjenfinner et minne, jo mer vi pugger og styrker det, jo lettere blir det å hente det frem igjen ved en senere anledning.

Hukommelse før forståelse hjalp de studentene som slet mest

Det er en utbredt oppfatning at økt forståelse for et konsept fører til bedre hukommelse, men det er mye som tyder på at årsakssammenhengen går like mye den andre veien. Sterkere minner gjør det lettere å forstå.

Hvis du ikke kan noe om statistikk og åpner en statistikklærebok, vil mange av forklaringene der basere seg på begreper, definisjoner, og prinsipper som du ikke husker. De ble helt sikkert definert og forklart en side eller to tidligere, altså de er der oppe i hjernen din et sted, men du kunne like gjerne aldri ha hørt om dem. Derfor må du slå opp ordene igjen, lese om dem flere ganger, og prøve å huske dem før du kan begynne å forstå forklaringene.

Forskningen min, nylig publisert i Physical Review Physics Education Research, viser at pugging av definisjoner og prinsipper gir stor effekt på faktakunnskap i fag som fysikk. Resultatene tyder på at pugging spesielt løfter de svakere studentene på eksamen.

Bare pugg det aller viktigste

Pugging er en mentalt krevende aktivitet som bør forbeholdes det viktigste i faget. De viktigste minnene, i hvilket som helst fag, er av de essensielle prinsippene som gjør det mulig å forstå de dypere delene av faget. Disse minnene må gjenfinnes mange ganger og bli sterke for å bli en levende del av studentenes kunnskap, forståelse, og ferdigheter.

I fysikkfaget jeg underviser i, mekanikk, er det et titalls viktige prinsipper, men kun Newtons tre lover og prinsippet om at energi er bevart er helt fundamentale. Jeg nevner ofte den dessverre så representative studenten som sa «jeg går ikke rundt og husker formler 6 uker før eksamen», uvitende om at «formelen» var Newtons andre lov (kraft er lik masse ganget med akselerasjon). Dette er nok et skremmende poeng for de som elsker fysikk.

Så det er ikke nok å gå i forelesninger, lese læreboken, gjøre laboratorieoppgaver og løse problemer. Mange av studentene gjør alle disse tingene, men husker fortsatt ikke hva Newtons andre lov er. Da kan de heller ikke tenke fysikk eller forstå fysikk.

Det er underviserens ansvar å identifisere det essensielle, bevisstgjøre studentene, og legge til rette for at studentene skal bygge sterke minner. Studentene vet ikke hva som er essensielt før de mestrer materialet. I egen forskning – i samarbeid med kollegaer – har jeg startet med de sentrale begrepene, definisjonene og prinsippene i mekanikk, redusert disse til de essensielle verktøyene for tenking og forståelse, og samlet de i en oversikt på et A4-ark.

Jeg har laget et puggeark der ligningene som representerer prinsippene er fjernet. Foreleser setter av 15 minutter av en forelesning hver uke for at studentene skal fylle inn det som mangler på dette puggearket. De pugger prinsippene.

Sterke minner er nødvendig, men det er selvfølgelig ikke tilstrekkelig. Vi må også tenke, diskutere, og løse problemer for å oppnå dyp forståelse.

Uten pugging mister vi mange

Pugging er ikke den eneste veien til sterke minner, men det er den raskeste veien. Det er noen som lærer seg de essensielle begrepene, definisjonene og prinsippene uten organisert pugging. På overflaten ser det ut til å komme lett for noen av studentene.

Under overflaten finner vi studenter som henter frem begreper, definisjoner, og prinsipper fra minnet når de løser problemer, studenter som velger å prøve å huske, en ubevisst form for pugging, i stedet for å slå opp i boken. Disse studentene har nådd den kritiske styrken på minnene som starter kjedereaksjonen. Hvis de fortsetter å gjenfinne og anvende minnet i forskjellige situasjoner, ender det i en eksplosjon av forståelse.

Men hva med alle de studentene som ikke når den kritiske styrken på minner? Dessverre mister vi mange potensielle fysikere, ingeniører, teknologer hvert år; studenter som aldri nådde den dype forståelsen, studenter som kunne ha kommet med løsninger på nåtidens og fremtidens komplekse problemer. Kanskje de konkluderte at de manglet talent; kanskje de egentlig manglet sterke minner. Kanskje de skulle ha pugget.

Les forskningen bak kronikken:

Vegard Gjerde, Bodil Holst og Stein Dankert Kolstø. «Retrieval practice of a hierarchical principle structure in university introductory physics: Making stronger students», Phys. Rev. Phys. Educ. Res., april 2020. DOI: 10.1103/PhysRevPhysEducRes.16.013103

Powered by Labrador CMS