En av teoriene bak hvorfor barn kommer tidligere i puberteten nå enn før, er påvirkning fra miljøgifter som PFAS.

Allikevel er ikke sammenhengen mellom PFAS og pubertet godt studert, ifølge forskerne bak en studie om temaet. Studien ble nylig publisert i tidsskriftet Environmental Research.

Forskerne i den nordnorske studien Fit Futures samlet inn blodprøver og spørreskjemaer fra litt over 900 jenter og gutter og alderen 15-19 år.

Nesten 16 prosent av jentene i utvalget fikk mensen tidlig – det vil si før de hadde fylt 11 år. Disse jentene hadde også de høyeste nivåene av PFAS i blodet.

Menneskeskapt miljøgift

PFAS er menneskeskapte kjemiske stoffer som er å finne overalt, også i kroppen din.

Stoffene er vann-, flekk- og fettavvisende og brukes for eksempel til å lage skismøring, sminke, stekepanner og sportsklær. De lekker ut i naturen og kommer inn i drikkevann, grønnsaker, dyr og fisk.

For ett år siden var Norge med på å legge frem et forslag om å forby PFAS i EU.

– PFAS er blant de mest bekymringsfulle stoffene vi omgir oss med, sa daværende klima- og miljøminister Espen Barth Eide.

Det finnes over 10 000 ulike PFAS, og de fleste vet vi lite om. De som er forsket mest på har vist seg å blant annet svekke effekten av vaksiner, være kreftfremkallende og hemme fosterutvikling.

Det er uklart hvordan puberteten kan påvirkes av PFAS, men en teori er at de i likhet med enkelte andre miljøgifter kan etterligne eller hemme effekten av testosteron eller østrogen eller forstyrre signaler som er viktige for å komme i gang med puberteten.

Påvirker hormonsystemene

– Studien vår er en av stadig flere som peker mot at det er effekter i kroppen av disse stoffene som vi omgir oss med, sier overlege og professor Guri Grimnes ved UNN og UiT - Norges arktiske universitet. Hun er en av forskerne bak studien.

Hun understreker samtidig at forskerne ikke kan slå fast at høye nivåer av PFAS er årsaken til tidligere menstruasjon. Ungdommene i studien er ikke fulgt over tid. De har svart på spørsmål og gitt blodprøver på ett tidspunkt. Det forskerne kan si er at de finner en sammenheng.

Forskerne fant også en sammenheng mellom mye PFAS i blodet og ubalanse i steroidhormonene som produseres i binyrene.

Binyrene hos gutter med mye PFAS så ut til å produsere mer stresshormon og mindre mannlige kjønnshormoner enn de som ikke hadde mye PFAS i blodet.

– For jentene var det motsatt, der produserte binyrene til dem med mye PFAS i blodet mer mannlige kjønnshormoner og mindre stresshormoner. Det trengs definitivt mer forskning her før man kan være sikker på noen ting, sier Grimnes.

– Men våre resultater tyder på at disse stoffene påvirker hormonsystemene våre.

Også sammenheng med sein menstruasjon

– Dette er en spennende studie, men det er fortsatt uklart hva sammenhengen mellom PFAS og pubertet er, sier Ingvild Halsør Forthun.

– Det finnes studier som peker i begge retninger, at PFAS-nivå har sammenheng med både sein og tidlig pubertet, forteller hun.

Forthun jobber for tiden med en doktorgrad på nettopp dette temaet, innenfor det som kalles Vekststudien i Bergen 2.

Vekststudien ble gjennomført i 2016 og har blant annet etablert referanser for normal pubertetsutvikling i Norge. Sammenlignet med Vekststudien i Bergen 1 fra 2003 til 2006, har forskerne sett at gjennomsnittsalderen for første menstruasjon har sunket med 2,8 måneder.

Forthuns første studie fra prosjektet fant at en av fem barn hadde høyere PFAS nivåer enn det som anses trygt.

Til høsten publiseres resultatene for hva hun fant ut om sammenhengen mellom PFAS og pubertetsutvikling. Undersøkelsene av over 1000 barn er gjort på ulike stadier av puberteten.

– Trenden på verdensbasis er at det går mot tidligere pubertet med tidligere brystutvikling, og noen studier har også funnet lavere alder for første menstruasjon. Det er mest data på jenter, og det er der vi ser det mest tydelig, sier Forthun.

Trenden kom samtidig med økt overvekt blant barn.

– Men fenomenet med tidlig pubertet forekommer i alle gruppene, både normalvektige og overvektige. Så overvekt alene kan ikke forklare det. Da er det med miljøgifter en viktig teori, sier forskeren. 

Tålegrensen kraftig senket i 2020

Line Småstuen Haug jobber med miljøgifter ved Folkehelseinstituttet. I 2020 var hun med i en arbeidsgruppe i EUs organ for mattrygghet, EFSA, som gjorde en risikovurdering av PFAS.

Tålegrensene for PFAS ble da satt mye lavere enn de tidligere hadde vært, fordi oppdatert forskning har vist at de er farligere enn man tidligere har trodd, forteller Småstuen Haug.

Begrunnelsen den gang gikk særlig på at PFAS gjør at vaksiner virker dårligere. Effekten på hormoner og pubertet var det ikke mulig å konkludere på.

Studien fra Nord-Norge er interessant, ifølge Småstuen Haug. Studien er også stor, med nesten tusen ungdommer.

Problemet er, som forskerne selv også påpeker, at det ikke er mulig å trekke konklusjoner om årsakssammenheng. Det foreligger ingen prøver av jentenes blod før de fikk første menstruasjon.

– Når du måler PFAS og hormoner i samme prøve, så kan du av prinsipp ikke vite om det er PFAS som påvirker hormonene eller hormonene som påvirker PFAS, sier Småstuen Haug.

Lavere nivåer i dag

Småstuen Haug forteller at en måte PFAS skilles ut fra kroppen er ved å miste blod, som jenter gjør når de har menstruasjon.

Nivåer av PFAS endrer seg gjennom oppveksten også fordi kroppen som vokser, får mer blod. Målinger finner ofte høyest nivåer av PFAS i yngre barn. De har minst blod å fordele det på og har blant annet fått det i seg gjennom amming.

– Det blodnivået du måler noen år etter første menstruasjon er dermed ikke nødvendigvis så representativt for hva du hadde før, sier hun.

FHI-forskeren påpeker også at målingene er fra 2010 til 2011.

– Hvis vi hadde målt nå, hadde det mest sannsynlig vært litt lavere nivåer, for vi har sett en nedadgående trend siden 2000. De er i alle fall lite sannsynlig at de er høyere.

Småstuen Haug er en av forskerne bak en studie som fant at nesten en tredjedel av norske barn hadde nivåer av PFAS i kroppen som var høyere enn det som anses trygt. Tallene var fra 2016 og 2017. Nye data som vil kunne si noe om dagens nivåer,  samles  inn nå.

Fruktbarhet i framtiden

Den neste studien fra Fit Futures i Nord-Norge vil imidlertid kunne si noe om utvikling over tid.

Ungdommene i studien ble fulgt opp og testet igjen da de var 18 år, og da de var 26-27 år. Kjønnshormoner, menstruasjon og nivåer av miljøgifter er kartlagt.

Grimnes og kollegaene har dessuten samlet inn sædprøver fra mennene i studien.

Målet er å kunne si noe om hvordan miljøgifter i tenårene påvirker fremtidig fruktbarhet.

LES OGSÅ

I Norge samler vi jevnlig inn prøver av miljøgifter i mose og fisk, men ikke i mennesker. Hvorfor?

Norske jenter kommer stadig tidligere i puberteten