På MOT-skolene ønsker man å skape et godt klassemiljø og en skolekultur der alle blir inkludert. I tillegg vil man styrke den enkelte elev, slik at de kan takle utfordringer i livet best mulig.

Nå har noen forskere undersøkt hva vi vet om resultatene av programmet. De kom frem til at det er bra om vi får mer kunnskap om hvordan programmet virker. Resultatet av undersøkelsen er publisert i tidsskriftet Ungsinn.

Gode skoleopplevelser kan gjøre livet enklere i fremtiden

Barn og unge tilbringer store deler av livet sitt på skolen. Hvordan de har det på skolen, har mye å si for hvordan de har det i livet ellers. Mye kan være bra på skolen. Man kan ha venner som man gjør morsomme ting sammen med. Gode venner kan man både le og tulle med, og de kan gi støtte når noe er vanskelig.

Gjennom fagene på skolen kan man oppleve gleden over å plutselig å få til noe man strevd med lenge. Elevene kan kjenner at læreren heier på seg og ønsker dem alt godt i livet. Alt dette er bra her og nå, men kan også gjøre livet enklere i fremtiden. Det styrker den psykiske helse og motstandskraften til å takle utfordringer.

Dårlig skolemiljø går ut over den psykiske helsen

Noen har det ikke så bra på skolen. De kan for eksempel oppleve mobbing og utenforskap. Da kan det kjennes utrygt å gå på skolen, og man kan grue seg til mye. Det å se at de fleste andre har mange venner mens man selv ikke har det, er vondt.

Å få nedsettende kommentarer fra andre over tid kan føre til at man begynner å tvile på seg selv. Om skoleoppgavene er altfor vanskelige og fagene virker uoverkommelige, går det ut over selvtilliten. Har man mange slike opplevelser kan mye av ungdomstiden preges av følelser som engstelse, sinne eller tristhet.

Rett til et godt skolemiljø

De fleste ungdommer vil erfare både gode og dårlige hendelser på skolen. Målet er at de fleste av opplevelsene er gode. Faktisk er det bestemt i loven at alle elever har rett til et godt skolemiljø uten mobbing og krenkelser.

Skoler jobber med skolemiljøet på ulike måter for å ivareta rettighetene til elevene. En metode som brukes i mange skoler er MOT-programmet Robust ungdom.

MOT-programmet varer hele ungdomskolen

I programmet har alle klasser 12 MOT-klassemøter fordelt på de tre årene på ungdomsskolen. Møtene har ulike temaer som for eksempel å vise mot, forventninger, dialog, egenstyrke, valg, fremtid og trygghet.

I møtene jobber de med temaene både gjennom samtaler og øvelser. Aktivitetene skal gjøre elevene flinkere til å bry bry seg om hverandre, noe som igjen skal bedre skolemiljøet for alle. I tillegg jobber de med å bli bevisste på å sette grenser for seg selv og respektere andres grenser.

Mange ungdom liker MOT-programmet

De som har laget MOT-programmet spør elever ved MOT-skoler om hva de synes om programmet hvert år. Tilbakemeldingene de får er at veldig mange elever liker programmet, og at de har lært mye nyttig.

Mange har også opplevelse av at MOT-programmet har bidratt til at de selv har endret seg og at skolemiljøet er bedre.

Hva vi ikke vet så mye om

Det er veldig bra at mange elever liker MOT. Det vi ikke vet så mye om er om MOT faktisk fører til bedre skolemiljø, mindre utenforskap, mindre mobbing og bedre psykisk helse for elevene. Det er gjennomført noen undersøkelser for noen år tilbake, men disse gir ikke gode svar på spørsmålene.

For å være sikker på at MOT er et godt program for skolene, anbefaler forskerne bak den nye artikkelen i Ungsinn at dette undersøkes mer. De mener at dette er spesielt viktig siden programmet brukes av mange skoler.

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap