Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Barnevernvakta, som er barnevernets akuttberedskap for barn og unge i krise, er avhengig av et godt samarbeid med andre instanser. 

En ny undersøkelse viser at nesten alle landets barnevernvaktledere erfarer at de ikke får forsvarlige plasseringstilbud fra det statlige barnevernet, Bufetat. Manglende bistand og utfordrende samarbeid gjør det krevende for barnevernvaktene å gi øyeblikkelig, forsvarlig og trygg hjelp til barn og familier i krise.

Akuttarbeid krever samarbeid

Barnevernvaktas hovedoppgave er å bistå barn, unge og familier som trenger rask hjelp i akutte situasjoner. For å lykkes med dette, er barnevernvakta avhengig av et velfungerende samarbeid med andre instanser utenom kommunale barneverntjenester, som politi og barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat).

Forståelse av og innsikt i situasjonen, samt et felles mål, er ofte avgjørende for å sikre et effektivt og godt samarbeid, spesielt i akutte situasjoner hvor raske beslutninger må tas, og eventuelle tiltak iverksettes umiddelbart.

Samarbeid som svikter

I en landsomfattende spørreskjemaundersøkelse har vi undersøkt barnevernvaktlederes erfaringer med å samarbeide med barneverntjenesten, politiet og Bufetat.

Resultatene viser at samarbeidet med de kommunale barneverntjenestene og politiet stort sett fungerer godt. Derimot oppleves samarbeidet med Bufetat (det statlige barnevernet) som mindre velfungerende. 

Det er nettopp her - i det nødvendige lagarbeidet mellom barnevernvakta og det statlige barnevernet – at barnevernvaktlederne opplever de største utfordringene for et godt og forsvarlig akuttarbeid.

Mangelfull bistand fra Bufetat får alvorlige konsekvenser for barna

Bufetat har etter barnevernsloven § 16-3 plikt til å bistå med en egnet institusjonsplass eller et egnet beredskapshjem når det treffes akuttvedtak. 

En rekke medieoppslag de siste årene har imidlertid vist at Bufetat mangler tilstrekkelig antall akuttplasser og egnede plasseringssteder. Det gjelder flere steder i landet.

Barn og unge i akutt krise, som av ulike grunner ikke kan bo hjemme, har derfor blitt plassert i arresten eller på hotell sammen med barnevernsansatte, med politi utenfor døren. Dette er løsninger som på ingen måte kan anses å være til barnets beste.

Disse praksisene står også i sterk kontrast til barnevernslovens § 1-7, som sier at «barnevernets saksbehandling, tjenester og tiltak skal være forsvarlige».

Mangler forsvarlige plasseringstilbud

Vår undersøkelse underbygger den alvorlige situasjonen og viser at det er grunn til bekymring. Utfordringene barnevernvaktlederne rapporterer om er i hovedsak knyttet til oppfyllelse av bistandsplikten.

Hele 13 av 19 barnevernvaktledere rapporterer at de «i liten grad» eller «ikke i det hele tatt» mottar forsvarlige plasseringstilbud fra Bufetat. Kun 3 av 19 ledere mener at Bufetat i «stor» eller «svært stor grad» ivaretar bistandsplikten.

Undersøkelsen viser videre at barnevernvaktene mener at Bufetat ofte bruker uforholdsmessig lang tid på plassering, tilbyr plasseringssteder som ikke er innenfor rimelig reisetid, og at ansvaret for å finne alternativer i en del tilfeller skyves over på barnevernvakta.

Rundskriv for barneverntjenestens saksbehandling poengterer som følger under punkt 13 «Statlig barneverns oppgaver og ansvar»; 13.2 «Bufetats bistandsplikt»: 

«Hovedbegrunnelsen for at Bufetat har bistandsplikt er at det kreves nasjonal planlegging og tilrettelegging for å sikre at det er nok tilgjengelige barnevernstiltak. For at barnevernet skal kunne gi alle barn som trenger det forsvarlig hjelp, må det til enhver tid finnes et tilgjengelig og tilstrekkelig differensiert tiltaksapparat i hele landet».

Barn på glattcelle er et alvorlig svik mot lovens krav

Å plassere et barn i krise på glattcelle, som en konsekvens av brudd på bistandsplikten, er en uforholdsmessig alvorlig inngripen i barnets liv og harmonerer svært dårlig med lovkravene og myndighetenes tolkning av disse.

Helsetilsynet har også nylig vurdert og konkludert med at alle sakene med lovbrudd tilknyttet Bufetats bistandsplikt er særlig alvorlige.

Enkelte barnevernvaktledere uttrykker i vår undersøkelse at Bufetat ønsker å bistå dem, men ikke har tilgjengelige plasser – en problemstilling de mener Bufdir må ta ansvar for å løse. Flere beskriver imidlertid også erfaringer med «stor grad av faglig overprøving» av barnevernvaktenes vurderinger fra Bufetats side, samt en generell mangel på tillit og «dårlig dialog».

Behov for styrket samarbeid og tydelige roller

Når et barn er uten omsorg og ikke kan bo hjemme og heller ikke plasseres midlertidig i nettverk, er dette å betrakte som en krisesituasjon. For å kunne håndtere slike situasjoner på best mulig måte kreves det planlegging. En må sikre at en er beredt gjennom organisering, tiltak og løsninger som gjør det mulig å bistå på en måte som gjør at barnet blir trygget.

Den akutte konteksten utfordrer sentrale aspekter ved samarbeidet mellom barnevernvakta og Bufetat. En tydelig ansvars- og rollefordeling blir dermed spesielt viktig, siden vurderinger og beslutninger må tas raskt i en stresset situasjon, ofte på et mangelfullt beslutningsgrunnlag.

Dette indikerer at det vil være av stor betydning å jobbe med relasjonsbygging og avklaringer i et samarbeid før krevende og stressfulle situasjoner oppstår.

Et felles ansvar for barnets beste

Å være i en situasjon hvor man har plikt til å bistå, men i praksis ikke har mulighet til å tilby hjelp, må kunne beskrives både som en svikt og et svik.

Barn uten omsorg trenger øyeblikkelig hjelp og skal ikke plasseres på glattcelle. Det er avgjørende at barnevernet har et godt tiltaksapparat med tilstrekkelig kapasitet for å kunne ivareta barnet og barnets beste.

Kommunalt og statlig barnevern trenger å utvikle en felles forståelse for hva som bør prioriteres, hva som er nødvendig og tilgjengelig informasjon i den akutte situasjonen samt hva som fremmer tillit og god kommunikasjon i krise- og akuttarbeid. 

Ved å etablere denne felles forståelsen vil man kunne sikre en mer samordnet tjeneste som er beredt til å gi øyeblikkelig, forsvarlig og trygg hjelp til barn og familier i krise.

Aktuelt fra forskersonen:

Rusreformen må styrkes: Samtidig behandling av rus og traumer er avgjørende

Det er et problem med påstandene om at barn blir «smartere av å skrive for hånd»