Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap

Flere ganger har det hendt at digital post og meldinger til barnevernet har forsvunnet som følge av overgang til digitale løsninger. Og i flere år har barnevernet bedt om støtte og svar fra nasjonale myndigheter på hvordan de skal løse ulike digitale utfordringer de har møtt på. 

I mellomtiden må de finne egne løsninger som gjør dem i stand til å ivareta arbeidsoppgavene sine på en mest mulig forsvarlig og effektiv måte. Mange av utfordringene kunne vært unngått med bedre koordinering av staten og dens ambisjoner om en digital offentlig sektor, og de offentlige tjenestene.

Forsvunnede barnevernsmeldinger

I juni ble det offentliggjort at bekymringsmeldinger om barn som er sendt til barnevernet digitalt via Nasjonal portal for bekymringsmeldinger ikke har kommet fram. Nasjonal portal for bekymringsmeldinger er en digital portal der både private og offentlige aktører skal kunne sende bekymringsmeldinger til barnevernet på en trygg og sikker måte.

Feilen skal skyldes en svikt i integreringen mellom Nasjonal portal for bekymringsmeldinger og Vismas barnevernsfaglige journalsystem. Visma er en av flere firmaer som konkurrerer om å levere det digitale saksbehandlingssystemet til det norske barnevernet.

Som følge av dette har Bufdir (Barne,- ungdoms- og familiedirektoratet, red.anm) bedt alle landets kommuner foreta en gransking av om barn i deres kommune er berørt. Konsekvensen av den digitale svikten er svært alvorlig, da barnevernet har blitt forhindret i å avdekke potensiell svikt i omsorgen til barna som er berørt.

Som følge av den interne granskningen, fant Lillehammer kommune at bekymringsmeldinger og dokumenter sendt fra politiet de to siste årene heller ikke hadde nådd fram til barnevernstjenesten. Politiet bruker Altinn for å sende brev og dokumenter digital.

For at barnevernstjenestene skal kunne motta dokumenter fra politiet via Altinn trengtes en spesiell tilgang som barnevernstjenestene ikke hadde. Nå viser det seg at flere kommuner har opplevd å ikke motta dokumenter fra politiet som er sendt digitalt.

Barnevernstjenestene må finne mellomløsninger

Utfordringene med forsvunnede barnevernsmeldinger som har vært i mediebildet de siste månedene er kun få av en rekke digitale utfordringer barnevernsansatte møter daglig. Noen av disse kunne vært unngått med bedre samordning og koordinering mellom statens ambisjoner om en digital offentlig sektor, og kommuner som er i direkte møte med innbyggerne.

I mitt doktorgradsprosjekt om digitalisering i barnevernet var jeg i perioden 2019-2020 i kontakt med barnevernsledere og ansatte som uttrykte frustrasjon over mangel på støtte og svar på en rekke digitale utfordringer de erfarte daglig. De fortalte om forsvunnede dokumenter når Statsforvaltere gikk over fra ordinær til digital post, uten å forsikre seg om at det fantes et mottakerapparat beredt til å ta imot den digitale posten i kommunene.

Selv om statlige og andre offentlige aktører gikk over til digital post, var det mange barnevernstjenester som fortsatt opererte med fysiske arkiv og ikke hadde tatt i bruk digital post. Barnevernstjenestene har erfaring med forsvunnede brev og dokumenter helt siden offentlige aktører tok i bruk digital post. 

Mitt inntrykk fra intervjuer med ansatte i barnevernet er at de finner egne løsninger for å sikre tilgang til digital post. Ett eksempel her var en barnevernsleder som tok i bruk sin egen, private Altinn for å sikre at barnevernstjenesten mottok digital post.

I intervjuer fortalte ansatte også om utfordringer når digitale brev ble sendt til ungdommer under 18 år som tok kontakt med sine saksbehandlere på grunn av manglende tilgang til digitale brev, fordi de ikke hadde MinID som krevdes for å kunne lese digital post.

Særlige utfordringer knyttet til omsorgsplasserte barn

Særlig i kombinasjonen digitalisering og barn som er plassert utenfor hjemmet opplever barnevernet en rekke utfordringer. Allerede i 2018 rettet en kommune en henvendelse til Statsforvalteren om hvordan de skal håndtere at fosterforeldre ikke fikk hentet ut resepter foreskrevet til fosterbarnet, fordi utlevering av medisiner kun skjer til de med foreldreansvar for barnet.

Epikriser og barns journal fra sykehus og barne- og ungdomspsykiatrien har de med foreldreansvar full lesetilgang til. Innkallinger, resepter og epikriser ble automatisk sendt til biologiske foreldre, fordi det i Folkeregisteret er disse som er registrert med foreldreansvar. Selv om barnet er plassert utenfor hjemmet og informasjon om barnet i enkelte tilfeller burde holdes tilbake fra deres foreldre, for eksempel ved mistanke om at de hadde utsatt barnet for vold eller overgrep.

På spørsmål fra kommunene kunne Helse Norge opplyse at fosterforeldre verken hadde eller skulle få tilgang til barnets sykehusjournal.

Andre utfordringer er aktører som krever at søknader sendes elektronisk, slik som søknader til PPT, brev til UDI, søknad om barnehageplass, og flyttemeldinger til Folkeregisteret, som alle krever bruk av MinID. Barnevernsansatte må bruke egen, private MinID for å sende søknader på vegne av barnet.

Barnevernet venter fortsatt på svar fra myndighetene

På bakgrunn av nevnte utfordringer barnevernstjenestene erfarte, rettet Statsforvalteren en henvendelse til Bufdir i 2019, og fortsatt synes disse forholdene å være uavklarte. Således har barnevernstjenestene manøvrert rundt automatiserte prosesser og mangel på lovverk som tar høyde for kompleksiteten med barn plassert utenfor hjemmet.

Ett eksempel er barnevernsansatte som må be helsepersonell om å la være å sende dokumenter elektronisk, for å hindre innsyn fra barnets foreldre. Et annet eksempel som riktignok krever mer innsats, er å ved hjelp av politiet, be sykehuset om å sperre barns journaler for innsyn fra foreldre med foreldreansvar.

Ifølge statens digitaliseringsstrategi Én offentlig sektor, skal digitalisering bidra til å gi offentlig ansatte og innbyggere en enklere hverdag. Barnevernstjenestene etterspør mer kunnskap, støtte og svar på hvordan de skal forholde seg til ulike digitale utfordringer de møter på daglig.

Når staten først har besluttet at alle offentlig ansatte skal inn i den hellige, digitale gral, må de samtidig også ta ansvar for at alle kommer med på en trygg og god måte. Innenfor barnevernfeltet synes det fortsatt å være en lang vei å gå til statens ambisjoner om én offentlig sektor er nådd.

les også

Helseapper på smart­telefon og nettbrett vil revolusjonere helse­tjenestene