I dag brukes det mye antibiotika på mennesker og dyr. Det har gjort at bakteriene kjemper hardere imot antibiotikaene og noen klarer å bli motstandsdyktige, det vil si resistente.

Dette er blitt så alvorlig at noen frykter at vi er på vei inn i en «post-antibiotika-æra»; en tid hvor infeksjoner ikke lengre kan behandles med antibiotika, og noe så lite som ett kutt i fingeren kan få fatale konsekvenser. For å bekjempe dette, har vi prøvd å kutte ned på bruken av antibiotika, og vært opptatt av å hindre at resistens blir spredd mellom mennesker og landlevende dyr.

Men vi vet at i tarmen hos et menneske eller husdyr som får antibiotika, kan bakterier utvikle resistens. Vi vet også, at alt vi putter i oss, skal ut igjen – også bakteriene. Da havner det hele fort i havet.

Resistens i kloakk sprer seg i havet

Kloakk renner ut i havet mange steder. Fra vanlige hjem, sykehus og landbruk. Denne kloakken fra land har med seg tarmbakterier som kan være resistente mot antibiotika og som kan spre seg videre i havet.

Dette gjør at bakteriene kan overleve lenge nok til at de får spredd egenskaper som antibiotikaresistens videre til andre typer bakterier i miljøet der de har havnet.

Dermed kan sykdomsfremkallende bakterier i miljøet bli bedre rustet til å overleve og vokse. Men hvordan finner vi ut hvor mange slike sykdomsfremkallende bakterier som finnes i havet og hvordan de sprer seg?

Forskerne har «agenter» i havmiljøet

Vi trenger en «spion» som kan fange opp tarmbakteriene som flyter forbi og dermed avsløre om miljøet har blitt forurenset av kloakk. En mulig kandidat til jobben er blåskjell. Disse organismene finner vi langs hele norskekysten, og den store fordelen er at skjell, i motsetning til fisk, står helt i ro.

Skjell filtrerer store mengder vann og kan dermed fange opp partikler, som nettopp bakterier, fra vannet rundt seg. I mitt doktorgradsarbeid ble blåskjell brukt som «spion» for å finne ut hvor mye antibiotikaresistente E. coli-bakterier som finnes i norske kystområder.

E. coli, forkortelse for Escherichia coli, er en kjent tarmbakterie hos mennesker og andre varmblodige dyr som benyttes som indikator for hygienisk status. Dersom jeg finner E. coli, kan jeg finne ut hvor mye kloakk ett blåskjell har blitt utsatt for. Denne type overvåkning er faktisk et krav fra EU til alle land som er knyttet til EU/EØS og som driver med produksjon, import eller eksport av skjell for humant konsum.

Videre kan jeg ved å plukke blåskjell fra ulike steder, sammenligne ulike områder, og se hvor det er få eller mange resistente E. coli-bakterier.

Fant E. coli i over halvparten av skjellene

Jeg samlet inn over fem tusen blåskjell fra mange steder langs kysten og hver enkelt blåskjell ble analysert for E. coli-bakterier. Videre testet jeg om bakteriene var resistente mot ulike typer antibiotika.

Og hva rapporterte så «spionene» mine?

Over halvparten av blåskjellene var positive for E. coli. Nesten 40 prosent av bakteriene var resistente mot minst en type antibiotika.

Fire prosent av bakteriene var multiresistente, altså var disse bakteriene motstandsdyktige mot flere ulike typer antibiotika.

Jeg fant også en indikasjon på at resistente E. coli-bakterier kan overføre egenskapene for resistens videre til andre bakterier.

Bakteriene stammet fra kloakk

Da jeg sammenlignet E. coli-bakteriene fra blåskjellene med E. coli-bakterier fra mennesker, så jeg at disse var ganske like. Det betyr at de bakteriene som ble funnet i blåskjellene, sannsynligvis stammer fra mennesker via kloakkutslipp.

Det viser at man kan bli syk dersom man ikke varmebehandler blåskjell tilstrekkelig før man spiser de.

Overvåkning kan begrense spredning av resistens

Når jeg overvåker blåskjell på denne måten og finner ut hvor mye kloakk det er i vannet kan jeg også si noe om dette er et område der det er trygt å drive matproduksjon eller fritidsaktiviteter.

Hvis jeg finner veldig mye så er det jo en indikasjon på at det kan være et kloakkutslipp i nærheten som det kan være greit å få kontroll på.

Min studie styrker teorien om at miljøet, som havet, spiller en viktig rolle i å spre resistente tarmbakterier. Kunnskap om hvordan resistens sprer seg vil hjelpe oss å begrense spredningen og dermed hindre problemet i å vokse seg større.

Vi må sikre at sjømaten er trygg å spise

Men hvorfor er min forskning viktig for deg? Jo, du har kanskje spist fisk denne uken? Reker og vin forrige fredag?

Det handler om å sikre at sjømaten du spiser er trygg å spise.

Det er heldigvis lite resistens i miljøet i Norge i dag, men det kan fort endre seg. Økt globalisering hvor mennesker, dyr og mat fraktes på tvers av landegrenser gjør det vanskeligere å holde multiresistente bakterier unna oss i Norge.

Ved å bruke helt vanlige blåskjell som «spioner» kan jeg avsløre om miljøet er blitt forurenset av kloakk og dermed sikre at du kan nyte blåskjellene uten å være engstelig for sykdom.