«Norsk honning inn i kampen mot multiresistente bakterier» melder NRK på sine nettsider, med tilhørende innslag i Dagsrevyen.

Det er riktig at honning har antibakterielle egenskaper, og det vil være flott om norsk honning kan brukes på denne måten. Men når NRK sammenligner prisen på norsk honning direkte med prisen på utenlandske honningsalve, skapes det et inntrykk av at dette er to likeverdige produkter.

Det er de ikke, og det kan være helseskadelig om folk tror det.

Risikerer å tilføre bakterier

Honningen som kommer direkte fra birøkteren eller som man får kjøpt på butikken, inneholder urenheter, gjærsopp, bakterier og bakteriesporer. Det er ikke noe spesielt ved det, det samme gjør også mange andre matvarer. Barn under ett år bør ikke få honning, men for de fleste andre er det ufarlig å spise honning i normale mengder.

Å smøre honning på sår i ubehandlet form er noe helt annet enn å spise honning. Dersom noen skulle bruke vanlig honning på sår, risikerer de å tilføre bakterier og sporer i stedet for å fjerne dem. Andre uønskede forbindelser blir tilført såret. Tilstanden kan bli forverret og ikke forbedret.

Vi skal ikke bruke ubearbeidet honning som sårsalve

Honning som skal brukes medisinsk, må på forhånd undersøkes nøye for virkning, for alle typer innholdsstoffer, den må bearbeides og oppbevares på riktig måte, og den må steriliseres slik at den er trygg å bruke. Medisinsk honning må oppfylle kravene som gjelder i regelverket for medisinsk utstyr. Statens legemiddelverk er fag- og tilsynsmyndighet for denne produktkategorien.

Vi spiser ikke muggsopp når vi trenger penicillin, og vi skal ikke bruke ubearbeidet honning som sårsalve. Honning kan ha en framtid som sårhelende middel, men bare når bruken er kontrollert og forsvarlig.