Norske forskere vil se på hva slags mat som er mest bærekraftig. På spørsmålet i artikkelen fra OsloMet på forskning.no burde svaret være klart: Bønner, også hvis de må importeres fra en annen verdens del, er alltid mer bærekraftig enn norsk kylling.

Hvorfor det? La oss se hva norsk kylling og andre husdyr spiser og hvor dette kommer fra.

For at vi skal få spise kylling fra norsk produsent, så må denne kyllingen, ironisk nok, få spise en god del bønner fra en annen verdensdel. Samt en del korn, mais, erter, raps og andre sunne og næringsrike råvarer – både fra Norge og utlandet.

Totalt importerer Norge en million tonn for å lage husdyrfôr. Om vi vil spise bærekraftig og ressurseffektivt, må vi derfor spise mindre kjøtt.

Over halvparten av næringen fra råvarene til husdyrfôr, blant annet protein og kalorier, går tapt, fordi både kyllinger og andre husdyr forbruker en god del protein og energi selv, langt mer enn det de «gir tilbake» i form av kjøtt.

Spesielt når krigen i Ukraina kan føre til at det blir mindre mais, korn, bønner og raps, altså råvarer som eventuelt kan erstatte soya i norsk kraftfôr, på verdensmarkedet. Å spise korn direkte er mye mer ressurseffektivt og dermed bærekraftig.

Norge importerer en million tonn

Norge importerer en million tonn av næringsrike råvarer til å fôre norske husdyr, viser Landbruksdirektoratets kraftfôrstatistikk. Mye av dette egner seg utmerket som sunn og næringsrik mat til mennesker. Norske griser og kyllinger er som kjent aldri ute i naturen, og nesten alt de spiser må dyrkes og høstes med traktor.

Heller ikke kjøtt eller melk fra norske drøvtyggere som sauer og kuer, er så bærekraftig som vi kunne tro. Hvorfor ikke? Fordi norsk vinter er dobbelt så lang som norsk sommer. Dette gir kort beitesesong, og mesteparten av fôret, også til norske drøvtyggere, må derfor dyrkes og høstes med traktor.

Det er ikke bare bare å slippe ut kuer på utmarksbeite. Melkekyrne må melkes to ganger daglig, og avstanden fra melkerobot til beite setter begrensninger. Såkalt kjøttfe, eller ammekyr, der kua og kalven går sammen, kan være farlig for turgåere.

Kjøttindustrien i Norge

Kjøttindustrien i Norge har fått mye pepper for å importere soya fra Brasil. Planen er å fase ut den brasilianske soyaen. Spørsmålet er da hva husdyrene i Norge kommer til å spise istedenfor denne soyaen? Vil denne erstatningen bli mer bærekraftig?

Det er ikke plass i Norge til å dyrke mer av husdyrfôr for å erstatte soyaen. Allerede i dag brukes hele 90 prosent av norsk dyrket jordareal inkludert 2/3 av de beste norske matkornarealene, for å dyrke husdyrfôr.

Dette kommer i tillegg til de ovennevnte importerte råvarene. Hvilket annet land har norsk kjøttindustri tenkt å grabbe for verdifulle matressurser for at nordmenn skal fortsette å spise like mye kjøtt som i dag?

I dag brukes norsk dyrket jord lite fornuftig og ressurseffektivt

I dag brukes norsk dyrket jord lite fornuftig og ressurseffektivt. Totalt er det ti millioner dekar dyrket jord i Norge. Halvparten er godt egnet til å dyrke mat som vi mennesker kan spise direkte, ifølge blant annet rapporten Økt matproduksjon på norske arealer.

Vi kan blant annet produsere mye mer bønner og erter i Norge – sunne og proteinrike råvarer som mennesker kan spise direkte.

Det som skjer i praksis, er at kun 0,8–1 millioner dekar norsk dyrket jord brukes til å dyrke menneskemat direkte.

Helseskadelig og lite bærekraftig matpolitikk

Slik behøver det ikke være, men dette er det folkets kosthold og matpolitikk som avgjør. Etterspørsel etter kjøtt skapes ikke i et vakuum, men styres i stor grad av hva landbrukssubsidier støtter og av generisk kjøttreklame eller markedsføring, via Matprat.

Generisk markedsføring er dessverre lovfestet i Norge, i omsetningsloven. Omsetningsordningen går ut på at norske bønder er pålagt å innbetale omsetningsavgift for å markedsføre landbruksvarer, inkludert kjøtt.

I utgangspunktet er ordningen god, men problemet er at jo mer man selger, jo mer får man markedsført. Og omvendt. Slik har vi i dag fått en ond sirkel. I dag brukes det omtrent 79 millioner kroner til å markedsføre kjøtt via det såkalte opplysningskontoret for egg og kjøtt, Matprat, og kun 19 millioner kroner til å markedsføre frukt og grønt.

Dette gjenspeiler ikke de helsemessige utfordringene i norsk kosthold

Dette gjenspeiler ikke de helsemessige utfordringene i norsk kosthold. Kun 20 prosent av nordmenn spiser tilstrekkelig frukt og grønt. Halvparten av nordmenn spiser helseskadelig mye kjøtt, og 80 prosent spiser helseskadelig mye mettet fett. Hovedkilden til mettet fett i norsk kosthold er meieriprodukter etterfulgt av rødt kjøtt.

Staten pålegger bønder til å bruke titalls millioner kroner på å få nordmenn til å spise det vi allerede spiser helseskadelig mye av. Det er dokumentert at generisk kjøttreklame (som) via Matprat øker kjøttforbruk.

Dag Henning Reksnes, direktør i Matprat, uttalte i avisen Nationen at det finnes solid dokumentasjon på at generisk markedsføring virker, og at en krone investert gir mellom 2,5 og 10 ganger tilbake innsatsen.

Et annet problem

Et annet problem er at mange milliarder kroner, tilsvarende cirka 80 prosent av landbrukssubsidiene, brukes til å subsidiere nettopp husdyrholdet. Dette er belyst i rapporten Norsk produksjon av jordbruksvarer – hvem betaler regningen? av Ivar Gaasland.

Alt dette skjer samtidig som store norske rapporter viser at mindre kjøtt og mer plantekost vil gi store samfunnsgevinster og bedre folkehelse.

Oppdragsrapporten Overgang fra rødt kjøtt til vegetabilsk og fisk, som en del av Klimakur 2030 utarbeidet av NIBIO på oppdrag fra Miljødirektoratet, viser at overgangen vil gi store klimakutt.

Rapporten Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostholdsråd har beregnet at et mer plantebasert kosthold, blant annet med mindre rødt og bearbeidet kjøtt, ville spart oss for 18 milliarder kroner per år i helsetjeneste-utgifter og produksjonstap.

Kan vi endre matforbruksmønsteret?

Vi kan stoppe denne utviklingen, og politisk vilje er nøkkelen. Matforbruksmønsteret kan endres hvis man vrir om på landbrukssubsidiene og endrer på omsetningsordningen med tilhørende reklame- og markedsføringsmidler.

Men først må vi innrømme og anerkjenne at ja, til og med bønner fra en annen verdensdel er mer bærekraftig enn norsk kylling.

Referanser:

Kjartan Sælensminde mfl.: Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd. Helsedirektoratet Rapport IS-2451, 2016.

Bent Høie mfl.: Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold 2017 – 2021, side 13 og 9

Arnold H. Arnoldussen mfl.: Økt matproduksjon på norske arealer. AgriAnalyse, Rapport, 2014.

Klaus Mittenzwei mfl.: Overgang fra rødt kjøtt til vegetabilsk og fisk: Klimakur 2030. NIBIO, Oppdragsrapport, 2020.

Ivar Gaasland: Norsk produksjon av jordbruksvarer – hvem betaler regningen? Samfunns- og næringslivsforskning AS. Samfunns- og næringslivsforskning AS -rapport nr. 09/20, 2020.

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap