Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap

I 2030 skal EU etablere en sirkulær økonomi i Europa – ikke gjennom lovkrav, men gjennom bruk av markedskreftene. Alle som går til innkjøp av produkter, skal ha tilgang til troverdig miljøinformasjon om produktenes materialinnhold, miljøprestasjon, muligheten for reparasjon, og i hvilken grad produktet er designet for demontering og gjenvinning. 

Skal næringslivet mestre markedskravene, må forbrukere og kunder fremme tydelige miljøkrav og forventninger, og bedriftene må ta samfunnsansvar for utvikling og konstruksjon av egne produkter. De etablerte forbruks- og produksjonssystemene må gjennomgå drastiske endringer – et grønt skifte.

Næringslivet i Norge henger langt etter med kunnskap om hva bærekraftig produktutvikling er sammenlignet med konkurrentene i Europa. Og innbyggerne har på sin side for lite kunnskap om hva det grønne skiftet innebærer når det gjelder bærekraftige produkter, og gir derfor ikke bedriftene riktige impulser. Dette er en ond spiral.

I verdens felles dugnad for fremtiden må alle bidra til å skape bærekraftige produksjonssystemer og livsstiler. Det norske samfunnet må mobiliseres. Hvis lederne i bedriftene skal forstå at handling er viktig, og at det må investeres i den nødvendige kompetansen, må krav og forventninger om at bærekraftige produkter er normen diskuteres bredt.

Nå er det på høy tid med en bred offentlig debatt for å bevisstgjøre alle innbyggere, inkludert ledere i det norske nærings- og samfunnslivet, om hva bærekraftige produkter er, og om hvilke markedskrav EU tilrettelegger for i 2030. Tiden er knapp!

Bred enighet om bærekraftig utvikling

I Europa er det bred enighet om at bærekraftig utvikling må være den overordnede strategien for hele samfunnsutviklingen. Dessverre er bedriftene og allmenheten i Norge mangelfullt opplyst om de miljøutfordringene vi faktisk står overfor, om hva som skjer i EU, og om hva som må gjøres.

Så tidlig som i 1992 erkjente FNs konferanse om miljø og utvikling i Rio de Janeiro at ikke-bærekraftige forbruks- og produksjonssystemer var hovedårsaken til globale miljøødeleggelser.

Handlingsplanen Agenda 21 ble etablert, og utfordringen var å gjøre de vedtatte konklusjonene fra Rio om til praktisk politikk, til kompetanse i bedriftene og til generell allmenndannelse.

For å synliggjøre kravet til nødvendig ressurseffektivisering ble faktor 10 begrepet introdusert i 1996. Begrepet innebærer at I-landenes ressursforbruk må reduseres en tigang, hvis det skal gis rom for at utviklingslandene skal kunne komme opp på samme forbruksnivå som hos oss i den industrialiserte delen av verden. 

Da må det utvikles nye produkter, som kan opprettholde forbruksnivået, men kun ved bruk av ti prosent av ressursinnsatsen – og dette skulle bli oppnådd innen en generasjon.

Tre hovedgrep for bærekraftig omstilling

Et viktig tiltak i Agenda 21 var at den internasjonale standardiseringsorganisasjonen (ISO) skulle utvikle de miljøverktøyene (ISO14000-serien) som den internasjonale varehandelen kom til å trenge. Mandatet ISO fikk, var at standardene skulle utgjøre et tilstrekkelig bidrag for en bærekraftig utvikling, og den første standarden kom i 1996.

Det andre hovedgrepet var å sikre at forbrukerne får miljøinformasjon om de produktene de går til innkjøp av. Norge signerte Århus-konvensjonen i 1998, og miljøinformasjonsloven ble innført i 2004, en lov som av mange er betraktet som Norges mest ukjente lov.

Et tredje hovedgrep var at hvert land skulle iverksette en bevisstgjøringskampanje for å mobilisere egne innbyggere til innsats for en bærekraftig utvikling. Den lokale Agenda 21-aktiviteten skulle ha vært gjennomført innen 1997. De fleste land i Europa tok dette lokale mobiliseringsarbeidet seriøst, men noen bred folkelig bevisstgjøring ble ikke iverksatt i Norge.

FN fulgte opp Agenda 21-planen med møter både i 1997, 2002, 2007 og 2012. Lite skjedde globalt, bortsatt fra i Europa. I 2015 iverksatte derfor FN, med sine 17 bærekraftsmål, en ny giv til det globale arbeidet for en bærekraftig omstilling.

EU går foran som global aktør

Allerede i 2001 bestemte EU at Europa skal utvikles til å bli det fremste markedet i verden som tar frem de nye bærekraftige produktløsningene. En viktig milepæl for dette kom i mars 2022 gjennom EU-forordningen om at bærekraftige produkter er normen. Forordningen dekker et bredest mulig produktspekter, og inneholder krav til informasjon både om sirkularitet og livsløputslipp.

Alle bærekraftige produkter må ha digitale produktpass. Digitale produktpass defineres som et produktspesifikt datasett, som kan nås elektronisk gjennom for eksempel en mobiltelefon for å «elektronisk registrere, behandle og dele produktrelatert informasjon». 

Slike produktpass skal gi informasjon om opprinnelsen, sammensetningen og reparasjons- og demonteringsmulighetene til et produkt, inkludert hvordan de ulike komponentene kan resirkuleres eller kasseres ved endt levetid. Informasjonen vil muliggjøre sirkulære økonomistrategier som forutsigbart vedlikehold, reparasjon, reproduksjon og resirkulering.

I tiden fremover må hver produsent ta økt ansvar for alle miljø- og ressursproblemer knyttet til produksjonen av og innholdet i egne produkter. En utfordring vil være å deklarere miljøprestasjonen. En miljøvaredeklarasjon er et dokument som på en objektiv måte oppsummerer miljøprestasjonen til et produkts livsløp. Er bedriftene i Norge, og det norske samfunnet for øvrig, i det hele tatt klar over denne utfordringen?

Trenger en offentlig debatt

Norge ligger 20 år etter resten av Europa. Økt søkelys på bærekraft kom først inn i læreplanen for grunnskolen i 2019 (LK20), og universitetene ble først utfordret gjennom tilstandsrapporten for høyere utdanning samme år.

En offentlig debatt er nå nødvendig for å bevisstgjøre innbyggerne om hva bærekraftige produkter er, og om hva EU tilrettelegger for i 2030. Allmennheten må bevisstgjøres og mobiliseres for å sikre at næringslivet får tilstrekkelige endringsimpulser om den bærekraftige omstillingen som nå kommer.

Referanser:

regjeringen.no (2022), EU vil gjøre bærekraftige produkter til normen, https://www.regjeringen.no/no/tema/europapolitikk/aktuelt/aktuelt/rapporter-fra-eu-delegasjonen-2022/EU-vil-gjore-barekraftige-produkter-til-normen/id2907327/

University of Cambridge (2022), Digital Product Passport: the ticket to achieving a climate neutral and circular European economy? https://www.corporateleadersgroup.com/digital-product-passport-ticket-achieving-climate-neutral-and-circular-european-economy

les også

Når verden raser sammen – om å være pårørende til en med demens

BILDETEKST

VIL BEVISSTGJØRE: Førsteamanuensis Lars Eric Roseng ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) mener nordmenn har for lite kunnskap om hva bærekraftige produkter er, og hvilke markedskrav EU tilrettelegger for i 2030. Han vil ha mer krevende forbrukere som kjenne til miljøkonsekvensene av kjøpene våre. (Illustrasjonsfoto: Ragnhild Thorseth Grevskott/USN)