Når den arktiske isen smelter, er det ikke bare jordens globale oppvarming som vil øke, også leveforholdene i Arktis vil endres, skriver Cathrine Villars-Dahl
Når den arktiske isen smelter, er det ikke bare jordens globale oppvarming som vil øke, også leveforholdene i Arktis vil endres, skriver Cathrine Villars-Dahl

Et rop for isen, et rop for jordens fremtid

KRONIKK: Skal vi redde jorden må vi redde isområdene.

Jordens isområder er levestedet for flere arter, samtidig som den har en viktig rolle for jordens temperatur. Som et speil reflekterer isen deler av solens varmestråler. Dessverre er dette i ferd med å bli historie – hvis vi ikke handler nå.

Du har helt sikkert hørt utsagn som «menneskelig aktivitet gjør at temperaturen øker». Og kanskje er du lei av å høre det. I så fall må jeg nok skuffe deg. For vi står midt oppi en klimakrise, og konsekvensene kan bli fatale dersom vi ikke gjør noe med det. Selv om vi er heldige her i Norge, som ennå ikke merker så mye til det, er ikke alle andre like heldige. Mange, både medmennesker og andre arter, kjenner allerede godt på effektene av klimakrisen.

Ingen steder på jorden skjer endringene så hurtig som i Arktis. Dagens hastighet på issmeltingen er raskere enn hva vi har observert på over 1000 år. Lar vi akselerasjonen av issmeltingen fortsette vil det ikke lenger være sommeris i Arktis i 2040. 19 år har vi igjen, ut fra prognosene. Det er en ubetydelig brøkdel av jordens eksistens, men en svært betydelig brøkdel for jordens fremtid.

Issmelting bidrar til at enda mer is smelter

Med issmeltingen får vi det som kalles en positiv tilbakekoblingseffekt ­– det vil si en effekt hvor resultatet forsterker prosessen. For jorden er denne effekten like lite positiv, som en positiv korona-test vil være for deg. Og effekten er mye av årsaken til at temperaturen i Arktis øker omtrent dobbelt så raskt som den gjennomsnittlige temperaturen til jorden. Jo mer is som smelter, desto raskere går issmeltingen. Når sollyset treffer de islagte områdene, reflekterer isen strålene tilbake og sender dem ut i verdensrommet.

Dette er en viktig faktor i jordens klimabalanse. Men når isen smelter får vi et underlag av mørkt hav eller bakke. Mens den hvite isen reflekterer, så vil det «nye», mørke underlaget absorbere strålene fra solen. Dette bidrar til at jorden varmes, som igjen bidrar til at mer is smelter. Og slik fortsetter syklusen i en positiv tilbakekoblingseffekt, helt til all isen er smeltet, hvis vi ikke gjør noe med problemet!

Uten isen får isbjørnen dårligere tilgang på mat og den sulter. Og det er ikke bare isbjørnen som vil få hverdagen endret når isen smelter, skriver, Cathrine Villars-Dahl.
Uten isen får isbjørnen dårligere tilgang på mat og den sulter. Og det er ikke bare isbjørnen som vil få hverdagen endret når isen smelter, skriver, Cathrine Villars-Dahl.

Smeltende habitater

Når den arktiske isen smelter er det ikke bare jordens globale oppvarming som vil øke, også leveforholdene i Arktis vil endres. Du har kanskje sett bilder eller filmklipp av en utmagret isbjørn? Kanskje har du kjent på en stikkende følelse av at dette er galt?

Uten isen får isbjørnen dårligere tilgang på mat og den sulter. Og det er ikke bare isbjørnen som vil få hverdagen endret når isen smelter. Alle arter som er avhengig av isen påvirkes. Helt fra planktonarter som er for små til at du kan se dem, til store hvaler. Arter under isen, så vel som arter over isen vil kjenne konsekvensene av vår livsførsel. Mens de har brukt generasjoner på å tilpasse seg et liv på og av isen, så finner endringene nå sted så hurtig at de ikke rekker å tilpasse seg.

Næringsnettenes avhengighet

I isen nær polene vokser det små alger som er helt essensielle for mange næringskjeder. Som Bjørnstjerne Bjørnson velger seg april, velger også disse bittesmå algene seg våren for sin oppblomstring. Hver vårsesong vil isen naturlig trekke seg tilbake, slik at sollyset slipper frem og vannet blir fullt av næringsstoffer; gunstige forhold for algene. Dette gir videre en dominoeffekt oppover i næringskjedene. I løpet av lang tid har ulike arter tilpasset seg hverandre – og blitt avhengig av hverandre. Skjer det noe i ett ledd i næringskjeden så kan det få konsekvenser i andre ledd.

For å redde isen må vi også kollektivt bremse klimaendringene.

Med mindre is i fremtiden vil disse algene, som fundamentet av flere marine næringskjeder, få en kortere vekstsesong. Vi vet ikke alltid hvor store effekter dette får videre, men dominoeffekter blir det. Og i verste fall kan hele næringsnett kollapse, næringsnett som vi i dag nyter godt av.

Den usynlige isen

Hva med den isen vi ikke ser? Inni permafrosten er det lagret store mengder karbondioksid. Faktisk så mye som dobbelt av CO2-mengden som i dag finnes i atmosfæren! I tillegg til karbondioksid er det også lagret en annen, mye kraftigere drivhusgass, nemlig metan.

Når jordens temperatur stiger, blant annet som følge av at isen smelter, så vil det kunne medføre at permafrosten tiner. Dermed vil klimagassene skjult inni permafrosten sige ut, noe som videre kan akselerere klimaendringene. Med andre ord enda en positiv tilbakekoblingseffekt (som egentlig ikke er så positiv).

Slager er ikke tapt

Fortsetter vi å la isen smelte vil både næringsnett, mengden drivhusgasser i atmosfæren og jordens evne til å reflektere solstrålene påvirkes. Dette er faktorer som alle til syvende og sist kan påvirke ditt og mitt liv. Det høres kanskje ut som at slaget er tapt? Men heldigvis er det ikke det. Vi har riktignok dårlig tid, men dårlig tid er bedre enn ingen tid. Som enkeltindivider kan du og jeg velge å leve et mer bærekraftig liv; et liv hvor vi forbruker mindre, kaster mindre og reiser mer miljøvennlig.

For å redde isen må vi også kollektivt bremse klimaendringene. Et skritt på veien dit er å skifte til fornybare energiformer. Selv om du og jeg kanskje føles små og ubetydelige, så er vi alle en stemme i kampen for et mer bærekraftig samfunn. Så la oss bruke den stemmen og handlekraften for fremtidens jord med is.

Referanser:

Blud, E. K. & Markusson, H. M. (2021). Større havområder i Arktis må bevares. UiT Norges Arktiske Universitet.

FN (2019, 14. september). Klimaendringer.

Fothergill, A. & Scholey, K. (Produsenter). (2019). Our Planet: Frozen Worlds [episode I TV-serie]. Silverback Films.

Grimenes, A. A., Jerstad, P. & Sletbak, B. (2011). Grunnleggende fysikk for universitetet og høgskole. Cappelen Damm.

Grønlien, H. K. & Tandberg, C. ( 2012). Gyldendals ord og faguttrykk i biologi. Gyldendal undervisning.

Jenssen, E. T. (2010). Følsomt liv under isen. Forskning.no.

NASA. What is Permafrost? NASA ClimateKids.

Our Planet. Why Do We Need Ice? WWF.

Norsk Polarinstitutt (2018). Klimaendringer i Arktis.

Norsk Polarinstitutt (2018). Klimaendringer og effekter på polare økosystemer.

Øvrebø, O. A. (2021). Issmelting i Arktis: Utvikling i utbredelsen av havis i Arktis. Energi og Klima. Hentet fra

WWF. Arktis.

WWF. Isbjørn: Ursus maritimus.

WWF (Ukjent). Knølhval: Megaptera navaengliae.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding på denne kronikken. Eller spørsmål, ros eller kritikk til Forskersonen/forskning.no? Eller tips om en viktig debatt?

Powered by Labrador CMS