I slutten av mai møttes utenriksministrene i de arktiske statene i Reykjavik. Russland overtok formannskapet i Arktisk råd, og kursen for samarbeidet de neste to årene ble staket ut.

For to år siden var møtet preget av en hissig og konfronterende tale fra daværende amerikanske utenriksminister Mike Pompeo. Likevel har arbeidet i rådet gått ufortrødent videre. Arktisk råd virker immun mot hissig retorikk og geopolitiske spenninger.

Isen endrer rammebetingelsene

Med et klima i endring har Arktis igjen fått plass på den internasjonale dagsorden. Det er i Arktis de globale klimaendringene er mest merkbare. Høyere temperatur og mindre is endrer rammebetingelsene for aktører med interesser i regionen.

Teknologisk utvikling har gjort det mulig å utvinne ressurser i områder som tidligere var utilgjengelige. Den kommersielle aktiviteten øker, og alle de arktiske statene har ambisjoner om å være med på å forme det «nye» Arktis.

Parallelt har en rekke ikke-arktiske stater aspirasjoner i regionen. Dagsordenen varierer fra forskning til geopolitikk, men flere og flere ser at det skjer noe i Arktis man bør følge med på. Kina er en av statene som ser nordover.

Viktigste forumet for arktisk samarbeid

Selv om vi ser en økende interesse og økte sikkerhetspolitiske spenninger, er regionen i all hovedsak preget av politisk stabilitet og velfungerende forvaltningsregimer. Blant de arktiske statene er man enige om de grunnleggende spillereglene. Det er i dette politiske og geografiske landskapet Arktisk råd beveger seg.

Alle de arktiske statene beskriver rådet som det viktigste internasjonale forumet for dialog og samarbeid om arktiske utfordringer og muligheter, og som en betydningsfull arena for kunnskapsutvikling i og om en region i endring. Arktisk råd er ikke en internasjonal organisasjon som kan straffe stater som ikke følger lover og regler. Det daglige arbeidet i rådet foregår i hovedsak i rådets arbeidsgrupper som kartlegger og innsamler data om muligheter og utfordring i nord.

Men hva kan så rådet gjøre når avgjørelsene som tas ikke trenger å etterfølges? Gjør dette internasjonale forumet en forskjell? Mange mener nei, jeg er uenig. Rådet har betydning. Det er en arena hvor de arktiske ministrene kan møtes å finne frem til saksområder hvor man har fellesinteresser. Ved at rådet ikke behandler sikkerhetspolitiske spørsmål og at det kun unntaksvis har vært preget av hissig retorikk, kan man diskutere fellesutfordringer i skyggen av geopolitisk anstrengt tid. Det kan være økt shipping, miljøgifter som er skadelig for natur og mennesker, samarbeid om søk og redning og kartlegging av opphoping av plast. Det gjør samarbeidet nokså unikt og slik bør det fortsette å være.

Konkrete resultater

Samarbeidet har gitt konkrete resultater gjennom forskning som er relevant i internasjonale forhandlinger om regulering av shipping, klimatiltak og miljøgifter. Norske myndigheter har hatt god nytte av utredninger i Arktisk råds arbeidsgrupper når de vil få til internasjonal regulering av nye miljøgifter som er skadelige for både natur og mennesker i nord.

Arktisk råd har vært med på å sette arktiske utfordringer på den internasjonale dagsorden. Det beste eksempelet er hvordan nitid kartlegging av klimaendringer i Arktis gjennom to tiår har gjort flere bevisste på klimaendringenes store konsekvenser i nord. Uten arbeidet i Arktisk råd hadde kunnskapen vært mye mer fragmentert og i mindre grad stått på et trygt vitenskapelig fundament.

Søreide og Blinken

Arktisk råd handler ikke om konflikt og militæroppbygging i Arktis – men er spennende nok til at de arktiske utenriksministrene annethvert år rydder plass i kalenderen og drar nordover. På forrige ukes ministermøte kom det få overraskelser. Hovedbudskap var at det gode arbeidet bør fortsette. Samtidig var det den første anledningen for utenriksminister Ine Eriksen Søreide å møte sin nye kollega Antony Blinken. USAs uttalte ønske om i større grad å verne Arktis mot framtidig oljeutvinning passer ikke helt inn med norske ambisjoner. I Reykjavik var likevel ikke dette temaet. Det var kun tiden for å hylle det gode samarbeidet.

I Reykjavik tok altså Russland over formannskapet i rådet. Alt tyder på at naboen vår i øst ønsker å bevare Arktisk råd som en arena skjermet for den konfliktfylte retorikken vi ellers har blitt så godt kjent med i Arktis. Om to år tar Norge over formannskapet. Det er ikke en unik mulighet til å fremme sine egne interesser, men jobbe mot å finne temaer hvor de arktiske statene har fellesinteresser. Det gagner ikke bare Norge, men også det arktiske fellesskapet. Arktisk råd har i 25 år levert unik innsikt om hva som skjer i nordområdene, og samarbeidet har fungert godt til tross for at internasjonale spenninger også har fått utspille seg i Arktis.

Det på sin plass å balansere den stadige portretteringen av Arktis som en region preget av konflikt. Enkelte ting fungerer, og Arktisk råd viser det. En hovedgrunn er at sikkerhetspolitikk ikke har vært på dagsorden og målet har vært å finne saksfelt hvor de arktiske statene har fellesinteresser i samarbeid.

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap