– Energieffektivisering av bygningsmassen vil i stor grad redusere presset på utbygging av vindkraft, og med det konfliktene ved nye vindkraftprosjekter, skriver kronikkforfatterne. (Illustrasjonsfoto: Foto: Jan Kåre Ness / NTB scanpix)
– Energieffektivisering av bygningsmassen vil i stor grad redusere presset på utbygging av vindkraft, og med det konfliktene ved nye vindkraftprosjekter, skriver kronikkforfatterne. (Illustrasjonsfoto: Foto: Jan Kåre Ness / NTB scanpix)

Energieffektive bygg er avgjørende i det grønne skiftet

KRONIKK: For å elektrifisere biltransport og få ned klimagassutslippene mot 2050 er det i dag stort fokus på utbygging av vindkraft, men energieffektivisering av norske bygg kan frigjøre like mye elektrisitet.

Publisert

NVE sier i sin nye rapport Strømforbruket mot 2040 at Fastlands-Norge vil trenge 23 terawattimer (TWh) mer strøm i 2040 enn i 2018, og at dette må dekkes av fornybar energi. Vår egen forskning viser at en bred satsing på energieffektivisering kan redusere energibehovet til norske bygg med hele 39 TWh fra 2020 til 2050. Dette er en reduksjon på mer enn 55 prosent, til tross for at bygningsmassen på grunn av økt folketall kan vokse med 25 prosent i samme periode.

Kan gi nok strøm til elektrifisering av hele transportsektoren

En slik energieffektivisering av bygningsmassen vil potensielt kunne frigjøre nok elektrisitet til å dekke det økende strømbehovet i transportsektoren, til og med ved full elektrifisering av alle kjøretøy innen veitransport, banetransport og sjøfart i 2050. Dette vil i stor grad redusere presset på utbygging av vindkraft, og med det konfliktene ved nye vindkraftprosjekter.

Disse langtidsgevinstene av energieffektivisering i bygg er underkommunisert i media. Det fokuseres mye på overgangen til elbil for å få ned klimagassutslippene. Det burde fokuseres like mye på teknologier og løsninger for bygg, fordi energieffektivisering er nødvendig og ikke minst fordi dette muliggjør storskala bruk av elbil uten større utbygging av kraftsystemet.

Trenger ambisiøs oppgradering av eksisterende bygninger

En helhetlig tilnærming til utforming av framtidens bygg, områder og byer er nødvendig. NTNU og SINTEF har i mange år hatt forskning på dette området, blant annet i to store forskningssentre for miljøvennlig energi. Målet er å utvikle bygninger og områder med løsninger som gir svært høy energieffektivitet, fornybar energiproduksjon og gode materialvalg. Slik skal bygg og områder aktivt bidra til overgangen til lavutslippssamfunnet i stedet for å være en del av problemet.

For å oppnå denne store energibesparelsen trenger vi en ambisiøs oppgradering av eksisterende bygninger og innfasing av nullutslippsløsninger i nye og eksisterende bygg. Et nullutslippsbygg er et svært energieffektivt bygg som ved bruk av solcellepanel, varmepumpeløsninger, jordvarme, fjernvarme, batterier, varmelagring og smart styring produserer mer fornybar energi enn det bygget selv trenger.

Energioverskuddet kan brukes til andre formål og erstatte mer forurensende energi, og på den måten kompensere for byggets totale klimagassutslipp gjennom hele sin levetid.

Nullutslippsbygg har også godt innemiljø og god komfort og gjenbruker byggematerialer. Forskningssenteret for nullutslippsbygninger (FME ZEB) definerte ulike ambisjonsnivå for nullutslippsbygg. Gradvis innføring av høyere ambisjonsnivå med tiden vil føre til at kostnaden går ned, og gi byggenæringen tid til å lære hvordan slike bygg oppføres.

Nullutslippsløsninger fra forskningen har allerede gitt inspirasjon til arkitekter, byggherrer og utbyggere som fremmer energismart og klimavennlig bygging, eksempelvis i kontorbygg, skolebygg og boligprosjekter. Dette vil gradvis bli mer vanlig fram mot 2050, som følge av endringer i byggeforskriftene, og fordi ambisiøse private og offentlige utbyggere vil velge løsninger som er bedre enn minimumskravene.

Kan gi enorme reduksjoner i energibehov

Vi har studert den norske bygningsmassen og den potensielle samlede effekten av innfasing av nullutslippsløsninger fram mot 2050. Vi sammenlikner et referansescenario som antar videreføring av dagens teknologi og trender med scenarioer som på ulik måte forutsetter innfasing av nullutslippsløsninger og energieffektivisering.

I analysen studerer vi nøye hvordan norske boligbygg og yrkesbygg endrer seg over tid, i bygningstyper, antall, alderssammensetning, gulvareal, bruk av teknologiske løsninger, og gjennomsnittlig energibruk per kvadratmeter. Bygningsmassens gjennomsnittlige energistandard forbedres mye fordi gamle hus med dårlig energistandard rehabiliteres eller rives og erstattes av nybygg.

Resultatene våre viser at norske byggs energibehov reduseres i alle scenarioene, til tross for 25 prosent økt bygningsmasse. Referansescenarioet gir 8 TWh redusert energibruk fra 2020 til 2050, og scenarioet med mest ambisiøs innfasing av nullutslippsløsninger gir en reduksjon på hele 39 TWh.

De beste teknologiene må tas i bruk raskt

Nullutslippsbygg blir en nødvendig del av det grønne skiftet, og vil spille en avgjørende rolle i overgangen til lavutslippssamfunnet. Aller viktigst er at mye elektrisitet kan frigjøres til andre formål, som storskala overgang til elbil.

I hvilket omfang nullutslippsløsninger innfases, har imidlertid mye å si for hvor store energibesparelser vi oppnår. Det er derfor viktig å sørge for at de beste teknologiene tas raskt i bruk og å finne fleksible, kostnadseffektive og brukervennlige løsninger som passer for ulike typer bygg og områder, og særlig for veksten i våre byer.

Vi vil nok trenge både vindkraft og nullutslippsbygg for å oppnå klimamålene Norge har forpliktet seg til, men vindkraftutbyggingen kan bli mindre omfattende hvis vi utnytter potensialet for energieffektivisering.

Dette helhetsbildet må vi forstå mye bedre enn det vi gjør i dag for å velge de beste løsningene totalt sett. Og ikke minst, utbyggere og befolkningen må vite at overgangen til energieffektive bygg med nullutslippsløsninger har stor effekt miljømessig.