Kvinner jobber oftere enn menn i lavlønnsyrker.

Bør vi ha minste­lønn i Norge?

EU vil innføre et system med lovfestet minstelønn i EU- og EØS-medlemslandene. Men i Norge er LO klart imot.

Med LO i spissen er partene i norsk arbeidsliv godt fornøyd med dagens system med tariffestet lønn. Det samme mener fagbevegelsen i andre nordiske land.

De vil ikke at lønn skal være et tema for politikere, verken nasjonalt eller på EU-nivå. All lønn skal forhandles fram mellom fagbevegelsen og arbeidsgiverne, skriver de på sine egne nettsider.

Innenfor den europeiske fagbevegelsen (ETUC) er synet tvert imot at EU sitt forslag om minstelønn ikke går langt nok.

I Norge er 70 prosent omfattet av tariffavtaler

I Norge er altså ingen av partene i arbeidslivet egentlig misfornøyd med hvordan dagens system for fastsetting av lønn fungerer.

Blant de cirka 70 prosent av de ansatte i norsk arbeidsliv som er omfattet av tariffavtaler, har folk relativt høye lønninger. Også de som tjener dårligst har relativt god lønn, sammenlignet med andre land.

Så er det da heller ikke Norge‚ Sverige og Danmark som EU først og fremst har i tankene med forslaget sitt. EU sitt problem er bare at når et nytt EU-direktiv skal innføres, så må det omfatte alle landene i EU/EØS.

EU-kommisjonen er tydelig på at den ikke vil tvinge Norge til å innføre en ordning med bindende minstelønn. Kan partene i norsk arbeidsliv leve med dagens løsninger, så kan de fortsette som før.

Hva er det da LO hisser seg opp for?

Frykter fagbevegelsen på mer generelt grunnlag at EU skal drive med utidig innblanding i norsk arbeidsliv? Eller frykter LO at dersom EU får gjennomført minstelønnsordninger i norsk arbeidsliv, så vil enda færre bli fagorganiserte?

De lavest betalte tjener stadig dårligere

EU-kommisjonens forslag som ble lagt fram 28. oktober er ment å skulle sikre arbeidsfolk i unionen en anstendig lønn, uansett hvor i EU de jobber.

Ifølge ETUC har arbeidstagere i seks EU-land en lavere gjennomsnittslønn i dag, enn de hadde for ti år siden. Dette gjelder arbeidere i land som Hellas, Spania og Italia. Arbeidstagere i Finland, Nederland og Belgia har knapt opplevd noen lønnsøkning.

EU sin tanke er at gode minstelønner ikke bare sikrer folk en brukbar minimumslønn, men også bidrar til å dempe den voksende økonomiske ulikheten. Med mer penger mellom hendene vil det også bli flere i EU som kan kjøpe varer og tjenester. Det blir også mer rettferdig konkurranse mellom bedriftene om alle må betale en anstendig lønn.

Blant dem som tjener dårligst i EU er det mange kvinner. Minstelønn kan dermed også bidra til å redusere kjønnsforskjeller.

Den økonomiske krisen i kjølvannet av pandemien rammer ekstra hardt ansatte i lavlønnsyrker som renhold, varehandel, helsestell, pleie og omsorg. Her er flertallet kvinner.

– Nesten 10 prosent av alle arbeidere i EU-landene lever nå i fattigdom. Dette må vi endre på, sier Nicolas Schmit som er kommissær for arbeid og sosiale rettigheter i EU i en pressemelding.

– Folk som har en jobb skal ikke behøve å måtte slite for å få endene til å møtes. Mange ansatte har fått bedre lønn de siste tiårene. Minstelønn skal sikre at de som tjener dårligst ikke blir hengende enda mer etter de andre.

Hvorfor skal ikke Norge som EØS-land slutte seg til dette?

Minstelønn og tarifflønn

I dag har i alt 21 EU-medlemsland lovfestet minstelønn.

EØS-landet Norge og de 6 EU-medlemslandene Sverige, Danmark, Finland, Italia, Østerrike og Kypros har i stedet systemer med tariffestet lønn.

Dette er forskjellen:

  • Lovfestet minstelønn setter et gulv for hvor lav lønn det er lovlig å betale. Men i EU-landene varierer disse minstelønnssatsene i dag veldig mye. Frankrike og Nederland har om lag ti ganger så høy minstelønn som Bulgaria, der minstelønnen er på under 3500 kroner i måneden. Dette vil EU inn og regulere.
  • Tariffavtaler er egentlig en annen form for minstelønn – og det vanlige i Norge. Slik minstelønn vil som regel være høyere enn lovfestet minstelønn. Den tariffestede minstelønnen gjelder imidlertid bare mellom tariffavtalens parter, arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonen, og bare for deres medlemmer. Arbeidsgivere som er bundet av avtalen kan likevel ha plikt til å gi også uorganiserte arbeidstakere i virksomheten denne lønnen.
  • Allmenngjøring av tariffavtaler innebærer at flere omfattes av tariffavtalene. Da får tariffavtaler virkning for hele bransjen eller yrkesgruppen. En uorganisert bedrift med uorganiserte arbeidstakere vil dermed også måtte benytte den allmenngjorte minstelønnen.

I Norden er det bare Finland, Island og Norge som har allmenngjøring av tariffavtaler. I Norge skjer dette kun i bransjer der det er dokumentert at utenlandske arbeidstakere kan få dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn det som er normalt i bransjen. Norge har dermed i praksis minstelønn i bransjer som bygg, renhold og fiskeindustrien. I byggebransjen og renholdsbransjen er for eksempel minstelønnen for ufaglærte nå cirka 188 kroner i timen.

Fagorganiserte i Norge

  • I Norge er om lag 50 prosent av alle arbeidstakere organisert i LO, YS, Unio, Akademikerne eller en annen fagorganisasjon.
  • I offentlig sektor er 80 prosent av arbeidstakerne organisert, mens andelen i privat sektor er på 38 prosent (2017).
  • Alle de andre nordiske landene har høyere andel fagorganiserte enn Norge. I Danmark er andelen på 67 prosent og i Sverige på 65 prosent (2017).

Kilde: arbeidslivet.no

Lave tyske lønninger

Nylig arrangerte Forskningsstiftelsen Fafo i Oslo et webinar om EUs minstelønn-forslag. Her deltok blant andre Joost Korte, EUs generaldirektør for sysselsetting.

Korte innledet sitt foredrag med å gjenta det vi allerede har sitert Nicolas Scmit på, nemlig at en av ti arbeidstagere i EU-landene nå lever under fattigdomsgrensen og at dette er noe organisasjonen må gjøre noe med.

– Koronapandemien har gjort situasjonen enda verre for mange i EU. Vi må forsøke å ikke ende opp der vi gjorde under finanskrisen for ti år siden, da flere av de økonomiske tiltakene som ble satt i verk ble på bekostning av dem som tjener minst i samfunnet, sa Korte.

EU-generaldirektøren var under Fafo-webinaret tydelig oppgitt over at det blir spredt så mye «fake news» om hva EU vil med sitt forslag om minstelønn.

– Dette handler ikke om at Norge innføre en minstelønn. Forslaget danner et rammeverk for å sikre at alle arbeidere i EU får en minimumslønn. Bare noen regler vil gjelde alle landene.

– Norge er definitivt ikke blant landene der minstelønnen til arbeidere er alt for lav, sa Korte og la ikke skjul på at forslaget heller er ment å skulle gjelde land som Ungarn, Polen og Bulgaria.

Konkret antydet Korte at minstelønnsatsene bør ligge på rundt 50 prosent av gjennomsnittslønn og 60 prosent av medianlønn i de enkelte EU/EØS-landene. I praksis vil dette føre til en klar heving av minstelønnen i flere av EU-landene. Og ikke bare i fattige land i Øst-Europa, men også i et rikere land som Tyskland.

– En slik lønn ville ha vært en veldig god julegave til mange tyske arbeidere, sa Korte.

Ifølge et Fafo-notat fra 2014 (PDF) lå de lovfestede minstelønnene i Europa da på om lag 30 til 50 prosent av landenes gjennomsnittslønn.

Hva er LO sitt problem?

– LO ønsker ikke et direktiv om minstelønn i Norge, sa LOs nestleder Peggy Hessen Følsvik under Fafo-webinaret.

– Det er ikke nødvendig. Lønnsdannelsen skal være partenes ansvar. Vi vil ikke at EU skal ha innflytelse på lønnsdannelsen i Norge.

– Selvfølgelig er vi enige i at alle i Europa bør få en anstendig lønn. I land der partene i arbeidslivet står svakt, er det forståelig at man vil innføre minstelønnsordninger, la hun til.

Følsvik og LO sin frykt er altså at EU vil gripe inn i den autonomien partene i norsk arbeidsliv har i dag. Dette er både uønsket og uakseptabelt, slo LOs nestleder fast.

Færre er omfattet av tariffavtaler

  • I Norge er om lag halvparten av alle ansatte i privat sektor omfattet av en tariffavtale. I offentlig sektor er i praksis 100 prosent dekket av tariffavtaler.
  • Summert opp blir dette en dekning på rundt 70 prosent, noe som er en klar nedgang fra ti år tilbake.

Kilde: arbeidslivet.no

Hva om vi kommer under 70 prosent?

Stian Sigurdsen er direktør i arbeidsgiverorganisasjonen Virke, som er hovedorganisasjonen for handels- og tjenestenæringen. Han sa seg mye enig i LO-nestlederen sine synspunkter.

– Min reaksjon er likevel at dette forslaget til EU-direktiv ikke ser så verst ut.

– Vi kunne ha gitt EU beskjed om at de bare skal la oss få være i fred. Men det spørs om EU vil være enig i det, konstaterte Sigurdsen.

Han pekte på at 70 prosent kan bli et viktig nøkkeltall framover.

EU har nemlig antydet at dersom 70 prosent av arbeidstagerne i et land er omfattet av tariffavtaler, så er dette noe EU vil si seg fornøyd med.

Norges problem er at vi i dag ligger på akkurat 70 prosent. Og at dette er en andel som går nedover.

– Vi kan snart havne godt under denne grensen i Norge. Desto lavere vi kommer, desto større blir risikoen for at EU griper inn, sa Sigurdsen.

Virke-direktøren påminte under webinaret om at innenfor sektoren privat tjenesteproduksjon, så er i dag bare rundt en tredel av arbeidstagerne i Norge organiserte. Dette er en sektor i arbeidslivet som ventelig vil vokse mye i årene framover.

Slik kan vi få oppleve at stadig færre i Norge blir omfattet av tariffavtaler.

Sigurdsen mener at en løsning kan være å sørge for at flere arbeidstagere blir organiserte, først og fremst i de delene av det private arbeidslivet der organiseringsgraden i dag er lav. Han viste til at på arbeidsgiversiden har man lyktes å få med stadig flere bedrifter. Virke har i dag over 24 000 medlemsbedrifter.

Powered by Labrador CMS