I forskningen vår har vi særlig sett på hva som motiverer mennesker på arbeidsplassen, og hvordan omfattende bruk av teknologi påvirker psyken. Vi mener funn fra forskning gir grunn til å rope et lite varsku nå.

Skru av når arbeidsdagen er over

Har du ikke gjort det allerede, bør du sette noen tydelige grenser for deg selv, slik at jobblivet ikke spiser seg for mye inn i privatlivet. Og siden jobblivet under pandemien er fulldigitalisert, bør du vurdere å gjøre deg selv utilgjengelig for varsler og forespørsler når du ikke er på jobb. Med andre ord, skru av push-meldingene på mobilen og lukk jobb-laptopen når arbeidsdagen er over.

I begynnelsen var det kanskje både slitsomt og uvant å skulle takle jobben hjemmefra. Etter hvert gikk det seg til, og muligens kjente du på en følelse av frihet. Du kunne nemlig styre tiden din selv, slapp å reise til jobb og fikk likevel gjort det du skulle. Sjefene og kollegaene dine var bare et tastetrykk unna, og dere fant kreative løsninger for å møtes sosialt på Teams.

Alt skal løses digitalt

Så gikk ukene og månedene. Mange av oss har tilbragt mesteparten av det siste året på hjemmekontor. Noen har vært så heldige at de faktisk har hatt et eget rom, mens andre har sittet ved stuebord, kjøkkenbord eller i sofaen med laptopen på fanget, og noen har begynt å kjenne på følelser som ikke er så positive.

Alt vi pratet om «ansikt til ansikt» når vi var på jobben utløser nå Teams-møter, chatmeldinger eller e-poster som skal besvares. Mer intensiv bruk av teknologi kan utløse det vi kaller teknostress. Også de såkalte kaffesamtalene og mye av det sosiale livet vårt skjer via forskjellige typer skjermer, fordi vi ikke kan møtes fysisk. Jo da, mange er flinke til å legge inn en tur i løpet av arbeidsdagen, men selv da deltar de gjerne på Teams-møter via mobilen.

Fleksibilitet er ikke bare positivt

Det finnes statistikk som viser at arbeidstimene øker når man flytter jobben til et hjemmekontor. Skillet mellom jobb og fritid viskes ut. Det kan føles som om jobben invaderer hjemmet og familielivet, med en alltid tilgjengelig jobb-pc du kan logge deg på, uavhengig av tid og sted. Fleksibiliteten er ikke bare positiv. Den skaper en unik tilgjengelighet, men kan også ramme vår tilstedeværelse i familielivet og fritidsaktiviteter.

Selv om pandemien en dag er over, vil ikke arbeidslivet være det samme. Forskere har anslått at rundt 40 prosent av alle jobber i verden kan utføres hjemmefra. De tror mange bedrifter og organisasjoner vil oppmuntre til en hybrid-modell etter pandemien, der arbeidsuken deles mellom noen dager på kontoret og noen dager på hjemmekontoret. Da må vi ta inn over oss de utfordringene som en slik arbeidssituasjon skaper.

Tre av fire teknologer ønsker å fortsette med hjemmekontor etter koronapandemien. Imidlertid melder fysisk og psykisk slitasje seg hos mange etter flere måneder på hjemmekontor med dårlig tilrettelegging, kunne fagforeningen Tekna melde om i januar. De mener ordninger med psykisk oppfølging og krav til ergonomisk utstyr må på plass, før folk blir syke.

Din egen sjef – eller?

På midten av 1980-tallet publiserte Edward Deci og Richard Ryan en teori de kalte selvbestemmelsesteori. Det er i dag den mest anerkjente motivasjonsteorien, og den baserer seg på at optimal motivasjon på arbeidsplassen oppnås gjennom å tilfredsstille tre grunnleggende psykologiske behov: «Autonomi» (frihet til å planlegge og utføre egne arbeidsoppgaver), «kompetanse» (føle kompetent utførelse av arbeid, samtidig som du videreutvikler deg) og «sosial tilhørighet» (føle et nært jobbfellesskap med andre).

Hva skjer med tilfredsstillelsen av de tre behovene, når vi tilbringer hver eneste arbeidsdag hjemme?

Umiddelbart kan vi tenke at livet på hjemmekontoret burde være en drømmesituasjon for alle som ønsker autonomi på arbeidsplassen: Du er din egen sjef, fleksibiliteten i utførelse av arbeidsoppgaver øker, du kan ta pauser når du vil og arbeide i det tempoet du selv ønsker.

Men økt autonomi kan være et tveegget sverd. For du har jo ikke full råderett over din egen arbeidssituasjon. Du er på jobben, og alle kravene og forventningene fra jobb-kontoret henger fortsatt over deg selv om du er hjemme. Mange opplever over tid at jobb-krav og hjemme-forpliktelser blir en uklar samrøre.

Tillitsbasert ledelse

Noen kan oppleve at sjefen er ekstra på, med hyppige ønsker om digitale statusmeldinger, mens andre kan føle seg litt forlatt. Både sjefer og ansatte må finne en ny type balanse i den nye arbeidshverdagen. For ledere blir det viktig å praktisere tillitsbasert ledelse, men også å sjekke innom og se hvordan det går.

For selv om vi kan trives alene på hjemmekontoret er vi fortsatt en del av flokken og trenger anerkjennelse. Vi ønsker ikke å bli forlatt, men vi vil heller ikke ha sjefen hengende over skulderen, som et digitalt spøkelse på hjemmekontoret.

Det pågår noen vitenskapelige studier rundt bruken av hjemmekontor under pandemien. Foreløpige resultater fra studier i eksempelvis Australia og Italia peker på at mange har utfordringer med å koble av etter endt arbeidsdag og kan kjenne på økt teknostress. Flere norske undersøkelser tyder også på at mange savner den sosiale kontakten, eller tilhørigheten, med kollegaer.

Lag deg mål og rammer

Derfor, prøv å kjenne etter hvordan du har det, og vær bevisst på motivasjonen og energien din. Det er lurt å skape en struktur i den jobbrelaterte hverdagen, der du har tydelige mål for hva som skal gjøres hver dag, samt legger oppgavene bort når arbeidsdagen er ferdig.

Hvis du merker at det er noe som mangler, tenk etter om det er noe du kan gjøre som kan gi deg et slags påfyll. Kanskje kan du erstatte noe av det du har tapt av sosialt fellesskap på arbeidsplassen gjennom nye aktiviteter med familien, eller avtale aktiviteter ute med naboer og venner, med trygg avstand til hverandre.

Det viktigste du gjør, er å skille klart mellom jobb og fritid. Er det praktisk mulig så bør du ha et eget rom som hjemmekontor. Du bør også bruke en annen teknologi til private sysler enn den du bruker på jobben. Uansett bør du skru av push-varslene og lukk døren til hjemmekontoret når arbeidsdagen er over.

PS: Vi er klar over at for mange ledere og personer i beredskapsfunksjoner vil det være umulig å følge rådene over, fordi de må være pålogget i en situasjon som endrer seg raskt.

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap