Den tradisjonelle, maskuline karrierelogikken råder fortsatt grunnen i arbeidslivet. De fremste kjennetegnene på ambisiøse medarbeidere er at de klatrer oppover i organisasjonshierarkiet og har en ensidig dedikasjon til jobbsfæren.

I et arbeidsliv som endrer seg, er det på tide å modernisere perspektivet på den ambisiøse medarbeidere. Her kan vi hente mye inspirasjon fra kvinners tilnærming til karriere.

For kanskje har kvinners mer tradisjonelle tilnærming til karriere mye for seg i et mer fremtidsrettet og bærekraftig arbeidsliv?

Jakten på de ambisiøse

Ordet ambisjoner og uttrykket å være ambisiøs, er mye brukt i dagligtalen for å vise til personer med en særlig drivkraft, målrettethet og stayerevne. Dette er etterspurte kvaliteter i mange sammenhenger.

De fleste organisasjoner verdsetter ambisiøse mennesker høyt. Ambisiøse medarbeidere tør å sette seg høye mål, de har ofte høy produktivitet og er villige til å legge inn en ekstrainnsats for å få realisert målsettinger og overkomme hindringer på veien.

Men høye ambisjoner kan også ha en bakside. Det kan særlig gjelde personer som misbruker sin autoritet eller makt, setter egne mål og interesser foran andres eller endog er villig til å trekke andre ned («gå over lik») for å realisere egne ambisjoner og målsettinger.

Høye ambisjoner kan også føre til arbeidsnarkomani, utbrenthet og overdrevent fokus på karriere fremfor en mer balansert og bærekraftig livsførsel.

Hva forskning sier om ambisjoner

I forskningslitteraturen blir ambisjoner blant annet definert som et personlighetstrekk, en type atferd eller også en dyd som på sin side fører til en generell bestrebelse etter suksess, måloppnåelse eller prestasjoner.

Filosof og historiker Alexis de Tocqueville omtaler ambisjoner som en «yearning desire to rise». I en moderne språkdrakt kan vi beskrive det som å ha en utviklingsorientering, en vilje til å løfte seg. Eller som professor Glen Pettigrove uttrykker det; det handler om å ville «reach above ones’ current situation».

Driv etter å løfte seg

De fleste av oss har en driv etter å løfte oss ut av sin nåværende situasjon og bli noe mer. Dette mer kan være alt fra å skaffe seg et mer passende sted å bo, en mer passende jobb, mer økonomisk handlefrihet, bedre helse, et velfungerende familieliv, eller en myriade av andre typer løft i ens livssituasjon.

Forskjellen mellom ambisjoner og ønsketenking er at ambisjoner må kobles med handling. Du er ikke ambisiøs før du kobler på innsatsviljen og gjør en målrettet innsats for å komme videre.

Hvordan ser et karriereløft ut?

Men hvordan ser dette ønskede «løftet» ut om vi kobler tolkninger av ambisjoner til forståelser av karriere? Pettigrove tolker «karriereløft» bokstavelig som en vertikal bevegelse; det å være ambisiøs handler om ønsket om å gjøre karriere oppover og ikke bortover.

Har han rett i det? Hvorfor tenke på det å løfte seg seg utelukkende som å flytte seg oppover i karrierehierarkiet? Er ikke det utdatert og umoderne tilnærming til hva som kan være attraktiv karriereutvikling?

I et arbeidsliv der hierarkiene brytes ned, lederfunksjoner delegeres bort, prosjektteam gis mer og mer autonomi og medarbeidere utøver utstrakt grad av selvledelse, er ikke det å klatre oppover i hierarkiet nødvendigvis en ønsket karrierevei for ambisiøse medarbeidere flest, uavhengig av kjønn.

Kvinners veivalg

Det som derimot kan være attraktivt for flere, er å adoptere eller la seg inspirere av en mer kvinnelig variant av karriereambisjoner.

Kvinner har for eksempel en saktere karriereutvikling enn menn. De er ikke så interessert i å maksimere innsatsen i jobblivet samtidig som de har små barn, men øker dette fokuset når barna blir litt større. De verdsetter bredde- og fagkompetanse høyere enn å klatre i det hierarkiske karrieresystemet, noe som gjør at mange flere jobbmuligheter er attraktive.

De hopper av karriereposisjoner dersom de ikke synes fordelene veier opp ulempene, og spør seg selv oftere om det er verdt det. Dermed blir de ikke sittende fast i stillinger som krever altfor mye, ikke er meningsfylte nok, eller hvor de ikke er i sitt rette element. Kvinner i typiske karrierestillinger er opptatt av å få til en balanse mellom jobb og resten av livet. De benytter tiden med familie og privatliv som et påfyll til å takle et krevende jobbliv. Akkurat slik dagens milleniumsgenerasjon av både kvinner og menn sier at de foretrekker.

Vi må fornye synet på ambisjoner

Fortsatt regjerer den gamle, maskuline karrierelogikken der det å klatre oppover karrierestigen og være maksimalt dedikert til jobben anses som de mest karakteristiske kjennetegnene på ambisiøse medarbeidere.

Her trengs fornyelse i perspektivet, ikke minst i et arbeidsliv som skal ta imot og tilrettelegge for medarbeidere som ikke har samme tro på hierarki og styring ovenfra og ned. Og vi må slutte å betrakte kvinner som mindre ambisiøse fordi de ikke har tunnelsyn på hvordan de vil løfte seg videre i karrieren.

Snarere kan flere ha utbytte av å hente inspirasjon fra kvinners mer tradisjonelle tilnærming til karriere og tilrettelegge for mer av dette. Det vil kunne vise seg å være midt i blinken for morgendagens arbeidsliv.

Referanse:

Pettigrove, G. A. (2007). Ambitions. Ethical Theory and Moral Practice, 10(1), 53-68.

LES OGSÅ:

Seksuelle tjenester skal ha blitt gitt bort i gave:
Kunne dette ha skjedd hvis idretten var mer kjønnsbalansert?

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap