– En brobygger, og støtten fra denne, kan gjøre veien inn i arbeidslivet litt enklere. Dette burde bli et tilbud til alle flyktninger. En slik organisering er mer effektiv, og den er selvsagt også mer kostbar, skriver Maria Frangakis.
– En brobygger, og støtten fra denne, kan gjøre veien inn i arbeidslivet litt enklere. Dette burde bli et tilbud til alle flyktninger. En slik organisering er mer effektiv, og den er selvsagt også mer kostbar, skriver Maria Frangakis.

Brobyggeren flyktninger trenger til arbeidslivet

KRONIKK: Nesten halvparten av flyktninger i arbeidsdyktig alder er arbeidsledige. En «brobygger» til arbeidslivet kan gjøre veien til en jobb enklere, raskere og bedre.

Publisert

Over flere år har Norge tatt imot flyktninger og vi er stadig åpne for å ta imot flere. Det er bra. For i Norge er vi privilegerte og har i utgangspunktet god evne til å hjelpe mennesker som av ulike grunner ikke kan bli i hjemlandet sitt.

Samtidig viser det høye ledighetstallet blant flyktninger fra SSB at systemet svikter. Denne sårbare gruppen er blant de som sliter mest med å komme i arbeid og tjene egne penger. Arbeidsrettede tiltak som ikke er godt nok tilpasset er sannsynligvis en hovedårsak til dette. Regjeringen har derfor bedt om mer kunnskap om ut hvilke behov flyktninger har og hvordan man kan effektivisere jobbsøket. Tiltak basert på det vi kaller individuell jobbstøtte kan være løsningen de leter etter.

Arbeid kan gi bedre psykisk helse

Norge har ikke gode nok systemer til å ta imot flyktninger og migranter for å integrere dem i arbeidslivet. Vi trenger innovative og effektive systemer som legger til rette for bedre integrering og som gir større muligheter. For mange er det dette som kan hindre uhelse.

Flyktninger står foran mange utfordringer når de omsider er kommet hit. Den store omveltningen og utfordringer knyttet til ankomst og bosetting er årsaken til at mange flyktninger har et høyt stressnivå. Flyktninger er også særlig utsatt for å utvikle psykiske lidelser, sammenlignet med andre grupper.

Midt i alt det nye og ukjente, kan arbeid bli veien til integrering og bedre helse. Men arbeidsledighet gjør tilpasningen enda mer utfordrende. Det kan igjen føre til liten eller ingen mulighet til å tjene egne penger, isolering og tap av selvstendighet.

«Søk, søk, søk»

Når en flyktning er kommet til Norge og setter i gang med å søke er han eller hun veldig motivert for å finne seg arbeid.

De ønsker å arbeide, være selvstendig, og ikke ta imot stønad fra NAV. De ønsker å bidra og betale skatt som en vanlig norsk borger. De vil bygge arbeidserfaring og nå sine mål.

Så de starter med å søke på stillinger. Mange stillinger. Og enda flere stillinger.

Så får de kanskje tilbud om ulike kurs ved NAV som noen ganger kan hjelpe litt.

Så sendes enda flere søknader, men ingen svarer. Og tiden går.

Individuell jobbstøtte

Mange undersøkelser har dessverre vist at veien inn i det norske arbeidslivet ikke ligger åpen og lett tilgjengelig for denne gruppen jobbsøkere. Nåløyet kan være særdeles trangt.

Det er sparsomt med forskning på hva flyktninger faktisk trenger hjelp til i denne situasjonen, og hvilke behov de har i søkeprosessen.

I de senere årene har flere arbeidsrettede tiltak vært prøvd ut i Norge, blant annet tiltak som «Supported Employment (SE)» og «Individuell jobbstøtte (IPS)». Dette er metoder som baserer seg på tettere oppfølging av deltakeren under jobbsøket, og også etter de har fått stillingen. Målet er at de skal få en stilling som er tilpasset deres interesser og mål i arbeidslivet.

En person som hjelper

Forskningssenteret NORCE publiserte nylig en evaluering av et prosjekt i Bergen kalt «Raskt i jobb». Prosjektet som ble evaluert brukte individuell jobbstøtte og er første gang metoden prøves ut med flyktninger, både nasjonalt og internasjonalt.

I mitt mastergradsprosjekt så jeg på fordelene ved å bruke tiltak basert på individuell jobbstøtte for å få flyktninger i arbeid. Mine funn tyder på at et slik brobyggertiltak kan virke.

En person som hjelper deg å finne en jobb som samsvarer med kompetansen din. En som kan gi deg råd om alt rundt en jobbsøkerprosess, og som har et stort nettverk og kan kontakte riktig arbeidsgiver.

Etter ansettelse kan brobyggeren også følge opp, og støtte på en måte som gjør at det går bra på jobb, slik at den ansatte ikke mistrives og må slutte, for så å gå ut i ny arbeidsledighet.

Brobyggere kan gjøre veien inn lettere

Det å ha en brobygger som kan gi formidlingsstøtte i søkerfasen og få frem egenskapene og kvalifikasjonene på en god måte, vil kunne åpne for nye muligheter.

Brobyggeren kan støtte søkeren med å finne en jobb som samsvarer med kompetanse og interesser. De vil forhåpentligvis også kunne bryte ned barrierer som finnes for denne gruppen i arbeidslivet.

Den formålsrettede og tette oppfølgingen av deltakeren reduserer også usikkerheten arbeidsgivere kan oppleve. Da blir det kanskje ikke så uoverstigelig at du ikke kan flytende norsk eller at CVen din ikke er plettfri.

En brobygger, og støtten fra denne, kan gjøre veien inn i arbeidslivet litt enklere.

Bedre organisering vil bryte barrierer

Dette burde bli et tilbud til alle flyktninger. En slik organisering er mer effektiv, og den er selvsagt også mer kostbar. Den vil kreve flere rådgivere som har mindre porteføljer med deltakere som de skal hjelpe. Men det ville kunne bidra til å redusere arbeidsledigheten og bedre helsen for en gruppe i samfunnet som allerede er sårbar.

Hvis flere flyktninger får dette tilbudet kan det ha en positiv virkning. Det vil bidra til å endre holdninger, bryte barrierer og endre synet på flyktninger også som arbeidstakere.

Det kan føre til at flere arbeidsgivere ansetter en søker med flyktningbakgrunn. Da kan flere av disse få god helse og forsørge seg selv, og Norge kan nyttiggjøre seg mye god flerkulturell kompetanse.

Forskningen bak kronikken:

Vigdis Sveinsdottir, Tonje Fyhn, Maria Frangakis og Jon Opsahl. «Effektevaluering av Raskt i jobb for flyktninger - En randomisert kontrollert studie.» Rapport, NORCE, 2020.

Maria Frangakis. «En brobygger til arbeidslivet: Fordeler ved implementering av Individual Placement and Support-metodikken (IPS) i arbeidstiltak for flyktninger.» Masteroppgave, Universitetet i Bergen, 2020.