Det ekstraordinære med Qatar er de sterke reaksjonene fra fotballfansen selv. La oss håpe engasjementet leder til mindre korrupsjon i store idrettsarrangementer, skriver forsker, Anne Tjønndal.

Hvor kontroversielt er herrefotball-VM i Qatar?

KRONIKK: Hvorfor får fotball-VM for herrer i Qatar så sterke reaksjoner sammenlignet med internasjonale idrettsarrangement i andre land hvor menneskerettigheter brytes?

Anne Tjønndal
Anne Tjønndal Forskningsgruppeleder for RESPONSE – Research Group for Sport and Society, Nord universitet
Publisert

Herrefotball-VM i Qatar beskrives som det mest kontroversielle mesterskapet i fotballhistorien og idrettspolitisk beskyldes FIFA-styremedlemmer for korrupsjon tildelingen.

Kontroversen rundt mesterskapet omhandler to forhold: (1) den idrettspolitiske beslutningsprosessen som ledet til tildelingen av VM til Qatar og (2) systematiske menneskerettighetsbrudd i landet.

Qatars behandling av kvinner, homofile og migrantarbeidere bryter utvilsomt med menneskerettighetene (...)

Qatars menneskerettighetsbrudd omfatter blant annet undertrykking av kvinner og kriminalisering av homofili. I forbindelse med herrefotball-VM er det likevel brudd på migrantarbeideres rettigheter som har fått størst oppmerksomhet i nasjonale og internasjonale medier. I NRKs dokumentar «Qatar-VM: Skittent spill» blir arbeidsforholdene og levekårene til migrantarbeiderne beskrevet som moderne slaveri.

Blant fotballfans raser diskusjoner om Qatar 2022 og mange har tatt til orde for boikott av mesterskapet og tv-sendingene.

Qatars behandling av kvinner, homofile og migrantarbeidere bryter utvilsomt med menneskerettighetene, men hvor kontroversielt er egentlig herrefotball-VM i Qatar? Hvorfor får dette mesterskapet så sterke reaksjoner sammenlignet med internasjonale idrettsarrangement i andre land hvor menneskerettigheter brytes?

Store idrettsarrangementer og korrupsjon

Korrupsjon i internasjonale idrettsarrangementer er ikke noe nytt fenomen. Bestikkelser i den idrettspolitiske prosessen hvor et land tildeles store idrettsarrangementer har vist seg å være et gjentakende etisk problem.

Innen store idrettsarrangementer innebærer korrupsjon stemmesvindel, bestikkelser og påvirkning på valg av vertsby, underslag og bedrageri (Matheson et al., 2018). Det handler altså om avgjørelser utenfor idrettsarenaen som tas av styremedlemmer og ledere i internasjonale idrettsorganisasjoner som FIFA og IOC.

Likevel er det liten grunn til å tro at korrupsjon er et mer omfattende problem i idretten enn det er på andre samfunnsfelt (Maennig, 2005).

Idrett er alltid politisk

Hvorfor er det så farlig om tildelingen av store idrettsarrangementer gjentakende ganger viser seg å være gjenstand for korrupsjon? Fordi idrett er betydningsfullt og viktig i samfunnet.

Sammenvevingen mellom politikk og idrett er synlig på mange måter. Et velkjent historisk eksempel stammer fra Amerika på 60-tallet når bokseren Muhammad Ali nektet å la seg verve til militæret for å kjempe i USAs krig mot Vietnam. Et annet eksempel er sommer-OL i 1972 når den palestinske paramilitære organisasjonen Svart september kidnappet og drepte 11 israelske deltakere i München.

Fra fotballens verden er et nyere eksempel markeringen av motstand mot rasisme som fotballspillere utøver når de går ned på et kne før kampen starter.

Internasjonale idrettsarrangementer brukes også som politisk virkemiddel av organisasjoner og nasjoner. Idrett blir et politisk virkemiddel fordi globale idrettsarrangementer er en billionindustri med en rekkevidde som treffer hverdagslivene til millioner av mennesker på verdensbasis.

Sportsvasking og idrett som omdømmebygging

Qatars interesse for å arrangere herrfotball-VM kan ses som et eksempel på sportsvasking. Sportsvasking er et fenomen hvor politiske ledere søker å bruke idrett for å legitimere nasjonen og trekke internasjonal oppmerksomhet vekk fra kritikkverdige forhold i landet (Boykoff, 2022).

Å arrangere herrefotball-VM kan være en del av Qatars strategi for å annonsere seg selv som en legitim aktør internasjonalt. Et grep for å bygge godt omdømme og for å skille seg ut som unik og attraktiv blant andre muslimske og arabiske stater (Griffin, 2019).

På denne måten blir store idrettsarrangementer som herrefotball-VM et verktøy for nasjonale staters omdømmebygging internasjonalt.

Boikott og supporteropprør

Noe av det særegne med kontroversen rundt herrefotball-VM i Qatar er den massive grasrotbevegelsen fra fotballfans i forkant av mesterskapet. Aldri før har NRK måtte forsvare hvorfor de velger å sende fotballkamper på TV og flere norske puber varsler at de ikke vil vise kamper fra Qatar.

Omfanget fotballfans som tar til ordet for boikott av mesterskapet er unikt sett i sammenheng med tidligere internasjonale idrettsarrangementer avholdt i land som søker å lede oppmerksomheten vekk fra egne menneskerettighetsbrudd.

Det er vanskelig å si hvilke idrettspolitiske betydninger engasjementet for Qatar vil ha i fremtiden. Kanskje vil vi se tilbake på herrefotball-VM i Qatar som en idrettshistorisk milepæl og starten på et større grasrotopprør mot korrupsjon i internasjonal toppfotball.

Er herrefotball-VM i Qatar mer kontroversielt enn vinter-OL i Beijing eller VM i Russland?

Spørsmålet er vanskelig å besvare klart. Qatar 2022 er ikke nødvendigvis noe mer kontroversielt enn Russland 2018 når det gjelder korrupsjonsanklager rundt tildelingen av mesterskapet. Qatar er heller ikke det eneste landet som kan beskyldes for sportsvasking i 2022.

Kina arrangerte vinter-OL tidligere i år, noe mange hevder er et grep for å avlede søkelyset fra menneskerettighetsbrudd i landet.

Historisk er det ikke noe unikt med korrupsjon i tildelingen av globale idrettsarrangement, eller at denne typen idrettsarrangementer brukes til sportsvasking for å dekke over en nasjons menneskerettighetsbrudd.

Det ekstraordinære med Qatar er de sterke reaksjonene fra fotballfansen selv. La oss håpe engasjementet leder til mindre korrupsjon i store idrettsarrangementer.

Referanser

  • Maennig, W. (2005). Corruption in International Sports and Sport Management: Forms, Tendencies, Extent and Countermeasures, European Sport Management Quarterly, 5:2, 187-225, DOI: 10.1080/16184740500188821

LES OGSÅ:

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding på denne kronikken. Eller spørsmål, ros eller kritikk til Forskersonen/forskning.no? Eller tips om en viktig debatt?

idrett sport fotball kronikk samfunn meninger anne tjønndal
Mer debatt fra Forskersonen og forskning.no:
Siste nyheter fra forskning.no

Fra forsiden

Ledige stillinger

Vis alle stillinger

Powered by Labrador CMS