Se for deg at en katastrofetanke om å bli smittet av dødelig koronavirus slår ned i en mann som besøker et handlesenter. Han får pustevansker og løper ut nærmeste utgang for å få luft. Etter denne opplevelsen får han angst for å gå inn i butikker og for å benytte offentlig transport. Nå leter han etter noen som kan hjelpe ham.

Det er hjelp å få. Det er konklusjonen i en nylig publisert forskningsstudie fra Førde. Ni av ti behandlet for panikkangst og agorafobi for opp til 31 år siden er fortsatt friske. Resultatene fra en annen studie fra Bergen gir tilsvarende svar ti år etter behandling for hypokondri. Felles for studiene er at behandlingen er kognitiv atferdsterapi. De lange observasjonstidene viser at behandlingen har varig effekt.

Psykiaterne Albert Ellis og Aaron Beck er nøkkelpersoner i utviklingen av kognitiv atferdsterapi. Grunntanken er at uhensiktsmessig tenkning og atferd kan resultere i mentale helseproblemer. Tanker, følelser, kroppsreaksjoner og atferd er uløselig knyttet sammen. For angst er katastrofetenkning, bekymringer og unngåelsesatferd sentralt. For å løse problemene er det mest effektivt å hjelpe folk til å endre atferd eller å bli klar over uhensiktsmessige tanker.

Angst i hverdagen

Mange mennesker opplever panikkanfall. Panikkanfall er smertefulle og ofte et tidlig fenomen i en angsthistorie. Noen opplever at angsten avtar med tiden eller hvis en utløsende årsak blir borte. Andre klarer å lage seg strategier hvor de unngår situasjoner som utløser angsten og klarer å leve med den. Atter andre utvikler invalidiserende angst og depresjon. I utvikling av angst og depresjon ligger kimen til sosiale konsekvenser som dropout fra skole, lange sykmeldinger og tidlig uførhet.

Det er ikke uten grunn at Verdens helseorganisasjon i en rapport fra november 2019 konkluderer med at mentale lidelser er en av de største helseutfordringene i vår tid.

Hypokondri, som ble undersøkt i studien fra Bergen, forekommer i to til fire prosent av befolkningen. En vesentlig større andel har helseangst, som er mindre lammende. I opp mot halvdelen av fastlegenes knapt femten millioner årlige konsultasjoner er helseangst en del av sykdomsbildet.

Det finnes flere andre former for angst enn de som er blitt fulgt av studiene fra Førde og Bergen. Men også disse kan behandles ut fra de samme prinsippene. Utløsende er hendelser i familie, på skole, sosialt, på jobb eller i storsamfunn.

Koronapandemien er eksempel på det siste. Det eksisterer imidlertid ingen måte å rangere alvorligheten av angstutløsende hendelser. Den individuelle tålegrensen varierer. Når angsten først er der, vil mange trenge profesjonell hjelp for å komme ut av det.

Verktøy, kompetanse og oppfølging i helsetjenesten

Mannen som vi fortalte om tidligere, konsulterte en fastlege som er utdannet i kognitiv atferdsterapi. Fastlegen er én av omring 400 som er kvalifisert gjennom ett- eller toårig etterutdanning. Sammen starter de utforsking av mannens katastrofetanker. De finner alternative og mer realistiske tanker, og de legger en handlingsplan med milepeler for gradvis å eksponere angsten ved å besøke butikker og handlesenter.

Forskningen i Førde og Bergen viser at en slik tilnærming har effekt og at bedringen er varig. I Førde deltok pasientene i gruppebasert behandling, ledet av sosialarbeidere, sykepleiere og leger. I den kanadiske provinsen British Columbia er det satt i gang et storstilt prosjekt knyttet til fastlegekontorene med behandling av milde og moderate mentale lidelser i grupper, dette kaller vi CBT Skill groups. I Bergen var behandlingen individuell. Skal behandlingen virke må behandlerne ha systematisk trening og høy kompetanse.

Disse studiene har pekt på nytten av å følge personer etter at de har fått psykiatrisk behandling for å se om effekten av behandling varer. Det er laget gode instrumenter for dette, for eksempel spørreskjema som personer som er behandlet mottar på sin smarttelefon.

Angst, medisiner og rus

Mannen vi fortalte om med panikkanfallene kunne fått en helt annen opplevelse. Han kunne oppsøkt sin fastlege for å få angstdempende medisiner. Det er et ønske som i mange tilfeller vil bli imøtekommet.

Angstdempende medisiner er i dag ofte førstevalg ved angst. Mange oppfatter dette som eneste alternativ. Forskere ved Universitetet i Oslo har vist at forbruket av håndkjøpsmedisin er stort allerede fra skolealder. Målet er å prestere bedre og dermed redusere angst for ikke å vær god nok. Ifølge disse forskerne er veien kort til selvmedisinering av angst med alkohol og andre droger.

Forskningen fra Førde og Bergen viser en ikke-medikamentell behandlingsstrategi som gir varig hjelp til mennesker med panikkangst, agorafobi og helseangst. De fleste pasientene blir faktisk friske. Resultatene utfordrer til nytenkning og ny satsing. Kostnadene ved angst og andre mentale lidelser overgår utgiftene til forskning og utdanning av helsepersonell, som kan bidra med effektiv hjelp.