– Det er på tide at norske politikere setter barns liv og helse i fokus. Barn under tolv år må sikres kunnskapsbasert helsehjelp dersom de skulle bli syke eller av andre grunner ha behov for en medisinsk utredning, uavhengig av foreldrenes egen overbevisning, skriver Øystein Knudsen.
– Det er på tide at norske politikere setter barns liv og helse i fokus. Barn under tolv år må sikres kunnskapsbasert helsehjelp dersom de skulle bli syke eller av andre grunner ha behov for en medisinsk utredning, uavhengig av foreldrenes egen overbevisning, skriver Øystein Knudsen.

Loven må endres slik at barn sikres forsvarlig helsehjelp

KRONIKK: Dagens lovverk åpner for at jeg, som utdannet jurist og politibetjent, helt lovlig kan starte min egen alternative behandlingsklinikk der jeg gir barn både diagnoser og behandling, selv om det er opplagt at en med min bakgrunn aldri burde ha en slik jobb.

Barn i Norge har selvsagt krav på forsvarlig helsehjelp vil de aller fleste hevde. Lovgiver har gjennom helsepersonelloven tross alt lovfestet et krav om at helsehjelp som ytes i Norge må være forsvarlig. For at de strenge kravene etter helsepersonelloven skal gjelde, må man enten være helsepersonell eller en virksomhet som yter helsehjelp. Etter lovens definisjon er det en gruppe mennesker som faller utenfor lovens virkeområde. Det er de som kaller seg for alternative behandlere.

Alternative behandlere er som regel personer uten noen form for medisinsk utdannelse. Felles for alternative behandlingsformer er at de ikke utformes eller tilbys på bakgrunn av å ha en klinisk dokumentert effekt. Hvem som helst kan lovlig kalle seg alternativ behandler.

Som utdannet jurist og politibetjent kan jeg helt lovlig starte min egen alternative behandlingsklinikk der jeg gir barn både diagnoser og behandling. Det er opplagt for de fleste at jeg med min bakgrunn aldri burde ha en slik jobb. Likevel åpner dessverre dagens lovverk opp for at jeg kan gjøre dette.

Vi trenger derfor en lovendring som sikrer barn et ubetinget krav på kunnskapsbasert helsehjelp fra autorisert helsepersonell. I dag er den alternative bransjen lite regulert og det er ingen spesielle krav som stilles for å behandle barn.

Et omfattende marked

Det norske markedet for alternativ behandling er stort. Det ble det brukt nesten 4 milliarder kroner på alternativ behandling i 2016, ifølge en undersøkelse gjennomført av Nasjonalt Forskningssenter innen Komplementær og Alternativ Medisin (NAFKAM).

Tall fra NAFKAM viser også at minst 40.000 norske barn mottok alternativ behandling i 2016 og nesten to tredjedels av voksne med forsørgeransvar vil oppsøke, eller vurdere å oppsøke alternativ behandling på vegne av barn under 12 år.

I samme undersøkelse ble det undersøkt hva slags type plager foreldrene la til grunn for å oppsøke en alternativ behandler. Det var stor variasjon, men inkluderte blant annet kroniske plager, dårlig immunforsvar, infeksjoner eller betennelser, eksem og luftveisplager.

Økt risiko for barnet

TV2 hadde for noen år siden en reportasje der de gransket alternative behandlere som utførte behandling og diagnostisering av barn. Programmet ønsket å undersøke kvaliteten på den behandlingen som ble gitt og foretok undersøkelser med skjult kamera. De sendte en helt frisk tiåring til tre alternative behandlere for å se om, og i så fall hva slags behandling hun ville få. TV2 hadde et panel med egne spesialister og leger i studio som fulgte med på undersøkelsene. De var alle sjokkerte og mente at dette bare var bløff og burde vært forbudt i Norge. Den friske tiåringen fikk påvist ulike "diagnoser", blant annet «fire til fem parasitter, hjernestress, midd og et kronisk problem med tarmen». I tillegg fikk hun beskjed om å holde seg unna flere matvarer.

En av de alternative behandlerne i reportasjen brukte tarmskylling på barn helt ned i to-årsalderen for å forebygge sykdommer. Daværende leder i barnelegeforeningen, Ingebjørg Fagerli, uttalte at det ikke finnes noen dokumentert medisinsk effekt, og at inngrepet kan ha farlige bivirkninger som lettere oppstår hos barn. De kan få en reaksjon fra tarmen med blodtrykksfall, bli kvalme og kaste opp. I verste fall kan tarmen sprekke, ifølge legen.

Jeg mener kjernen i den alternative medisinen er at det er metoder for diagnostikk og behandling som ikke har noen dokumentert effekt. Det er forsket mye på en del alternative behandlingsalternativer opp igjennom årene, men i stor grad har ikke forskerne klart å finne at det har en gunstig og dokumenterbar effekt. På grunn av at den alternative medisinen ikke er underlagt de samme kravene til testing og dokumentasjon vil dette i seg selv utgjøre en ukjent risiko for barnet.

Når man benytter alternative behandlere uten medisinskfaglig utdannelse risikerer man også at alvorlige sykdommer kan bli oversett. Å stille diagnose på barn kan generelt være vanskelig. Barn mangler ofte ordene og erfaringen voksne har til å beskrive hva som plager dem. Det er for eksempel vanskelig, spesielt for små barn, å forstå hva som er "svake" eller "sterke" symptomer, eller hva som er "forbigående" eller "langvarig". Både foreldre og den som gir behandling kan dermed feiltolke barnets symptomer. Enkelte alvorlige sykdommer kan ha diffuse eller atypiske symptomer som er krevende å oppdage, selv for spesialisthelsetjenesten. Dersom sykdommen ikke oppdages vil nødvendig behandling bli forsinket. I verste fall kan dette få alvorlige konsekvenser for barnet.

TV2 sin undersøkelse avdekket videre at friske barn kan få en lang liste med «diagnoser» med en rekke unødvendige behandlingsalternativer. Man risikerer derfor at barn som i utgangspunktet er friske går rundt og føler seg syke uten grunn. Barn blir "overbehandlet" og må for eksempel utsette seg for unødvendige endringer av kosthold og behandlinger som ikke gir noen helsemessig gevinst.

Alternativ behandling mot Covid-19

Kort tid etter at pandemien var et faktum begynte det å komme alternative tilbud og råd mot coronaviruset. Det ble brukt uttrykk som "eldgammel visdom, "godt skjult hemmelighet" og lignende. Noen av de alternative metodene som tilbys, innebærer bruk av bøffelhorn, lakris, mandler, C-vitamin, eteriske oljer og healing. Det foreligger ingen forskning som støtter en alternativ behandling mot covid-19.

Som vi vet, kan barn ofte få milde eller diffuse symptomer ved korona-sykdom. Dersom barn undersøkes av ikke-autorisert helsepersonell risikerer vi at sykdommen ikke avdekkes, slik at nødvendige smitteverntiltak uteblir. Det kan også bli gitt virkningsløs alternativ behandling som gir foreldrene og barna en falsk trygghet og at man derfor oppfører seg annerledes enn hvis man hadde oppsøkt medisinsk helsepersonell.

Innfør aldersgrense på 12 år

I Norge er man som hovedregel helserettslig myndig fra man fyller 16 år. Dette følger av pasient- og brukerrettighetsloven § 4-3 som regulerer samtykkekompetanse. Da kan du selv bestemme om du skal ha behandling og hvem som skal vite hva om helsen din. Yngre barn tilhører derimot en særlig sårbar pasientgruppe siden de ikke selv er i stand til å vurdere hva som er god helsehjelp, og er prisgitt den helsehjelpen foreldrene velger for dem.

I Sverige har de løst dette gjennom å sikre barnet direkte i den svenske Patientsäkerhetslagen (Pasientsikkerhetsloven). I Sverige er det forbudt å gi ervervsmessig alternativ behandling til barn under åtte år, noe som innebærer et ubetinget krav på helsehjelp fra utdannet og autorisert helsepersonell.

Jeg mener Norge bør gå noe lenger og sikre barn opp til tolv år. I dag skal barns mening i medisinske spørsmål tillegges stor vekt fra fylte tolv år og det er derfor viktigst å sikre de aller yngste barna på samme måte som i Sverige.

Det er på tide at norske politikere setter barns liv og helse i fokus. Barn under tolv år må sikres kunnskapsbasert helsehjelp dersom de skulle bli syke eller av andre grunner ha behov for en medisinsk utredning, uavhengig av foreldrenes egen overbevisning .

Powered by Labrador CMS