Fastlegene fikk en betydelig økning i konsultasjoner hele det påfølgende året etter pandemiens utbrudd. 

Det gjaldt spesielt for de eldste eldre. Det var de som bodde alene og de med belastninger, som demens og psykiske og fysiske helseutfordringer.

– Vi kan si at det var fastlegene som stod i førstelinjen for å håndtere medisinske problemer og psykisk stress i befolkningen, sier forsker Tanja Ibsen i Nasjonalt senter for aldring og helse.

Hun har vært prosjektleder for en ny rapport om hvordan koronapandemien har påvirket eldre. Rapporten var bestilt av Helsedirektoratet.

Store omveltninger grunnet koronapandemien

Koronapandemien førte med seg store omveltninger i samfunnet. Det var strenge smitteverntiltak for å redusere spredningen av viruset. 

For å begrense kontakten mellom mennesker ble mange helse- og omsorgstjenester stengt eller betydelig redusert fra 12. mars 2020. 

Det var en prioritert oppgave å sikre nok kapasitet til behandling av dem som ble rammet av covid-19. Dette førte til en nedgang i bruk av helsetjenester i befolkningen. Det var også forventet.

– Vi har undersøkt hvordan bruk av tjenester fra primær- og spesialisthelsetjenesten blant eldre endret seg i inntil 18 måneder etter at Norge stengte ned. Det er sammenliknet med tilsvarende periode før pandemien, sier Ibsen.

Helsetilbud ble stengt ned

– Vår undersøkelse bekrefter at håndteringen av smittevernstiltakene begrenset handlingsrommet i omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten under nedstengningen, sier hun.

Eldre mistet tilgang til fysioterapi, psykiske helsetilbud og andre helse- og omsorgstilbud. Bekymringen er at ubehandlede eller sen-behandlede tilstander kan ha ført til en forverring av kroniske sykdommer, dårligere psykisk helse og redusert fysisk funksjon.

Med nedstengningen ble også mange omsorgstjenester redusert eller helt stengt. Det inkluderte hjemmehjelp og aktivitetstilbud på dagtid.

Flere studier viser at nedstengningen av ulike helse- og omsorgstjenester bidro til dårligere helse blant eldre.

– Det er logisk å anta at behovet for helse- og omsorgstjenester ville øke etter hvert som pandemien avtok og samfunnet begynte å åpne opp igjen. Eldre, som allerede var blant de mest sårbare til å begynne med, ville trenge ekstra støtte for å håndtere både de fysiske og psykiske ettervirkningene av pandemien, sier Ibsen.

I studien har forskerne også sett på personer med demens spesielt. De ble regnet som en ekstra sårbar gruppe. Resultatene viser ingen økning i bruk av helse og omsorgstjenester etter pandemien for denne gruppen. Men tjenestenivået gikk tilbake til det samme som var registrert ett år før pandemien. 

– For eldre uten en demensdiagnose derimot fant vi en økning i bruken av omsorgs- og spesialisthelsetjenester ett år etter pandemiens utbrudd. Dette sammenliknet med ett år før, sier hun.

Andre land sliter mer etter pandemien

Hun forteller at Verdens helseorganisasjon fortsatt peker på at bruken av helse- og omsorgstjenester er redusert i svært mange land to år etter pandemiens utbrudd. Dette gjelder imidlertid i mindre grad i et høyinntekstland som Norge.

– Vi er privilegerte som bor i Norge, sier hun.

Anbefalinger for fremtiden

Rapporten kommer også med noen anbefalinger for pandemi-liknende tilfeller, som måtte oppstå i fremtiden.

– I slike situasjoner er det viktig å kartlegge og identifisere de sårbare eldre slik at vi kan forebygge og begrense tap av psykisk og fysisk helse. Vi ser at det kan være behov for å styrke primærhelsetjenesten ved fastlegene. Det er for å gjøre samfunnet bedre rustet til å møte befolkningens behov for helsehjelp også blant de eldre, sier Ibsen.

Referanse:

Ibsen T, Strand BH, Selbæk G: Hvordan har koronapandemien påvirket eldre? Aldring og helse, 2024.

Om undersøkelsen

I rapporten er det brukt data fra den regionale befolkningsbaserte studien Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT) og koblet på nasjonale registerdata om tjenestebruk fra Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) og Norsk pasientregister (NPR).

Artikkelen er produsert og finansiert av Aldring og helse

Aldring og helse er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Aldring og helse?

• 

  – Skal vi fullt ut bekjempe kreft, må vi trolig gjøre noe med selve aldringen

• 

  Demenskoret: Musikken skaper glede og kan vekke minner

• 

  – Kan vi virkelig bremse aldring?

• 

  – Det har skjedd mer på demensfronten de siste 2 årene enn de 20 foregående

• 

  Redd for demens? Dårlig hørsel er en stor risiko, som du faktisk kan gjøre noe med

• 

  Danske forskere knytter hormon­behandling ved overgangs­alder til økt risiko for demens

Les flere saker fra Aldring og helse her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER