Arbeidslivet trenger ikke eldre bare fordi de er mange, men også fordi de har kunnskaper, ekspertise og erfaringer som trengs. Det er flere gode grunner til å heve aldersgrensa i staten og liten fare for uheldige konsekvenser, skriver kronikkforfatteren.
(Illustrasjonsfoto: Shutterstock/NTB)
Derfor er det bra å heve aldersgrensa i staten
KRONIKK: Frykten for at økt aldersgrense i staten skal føre til konflikter og uverdig behandling av eldre arbeidstakere er overdrevet. Det er flere gode grunner til å la folk jobbe lenger, skriver Per Erik Solem.
Regjeringen foreslår å heve aldersgrensa for pliktig avgang fra jobben fra 70 år til 72 år. Det tilsvarer den hevingen av oppsigelsesvernet i arbeidsmiljøloven som ble gjennomført for fem år siden i privat sektor. Både endringen i privat sektor og den foreslåtte endringen i statlig sektor fører til at eldre arbeidstakere beholder retten til å fortsette i jobben lenger. Dette berører ikke retten til å ta ut pensjon fra folketrygden fra fylte 62 år. Hevingen av aldersgrensa medfører med andre ord ikke at man må fortsette i arbeid lenger.
Jeg mener det er flere grunner til at det er bra å heve øvre aldersgrense i staten:
1. Motvirker overdrivelser om svekkede eldre
Den foreslåtte reformen kan bidra til å motvirke overdrevne forestillinger om svekkelser som følger aldringen. Mange antar at eldre arbeidstakeres arbeidsprestasjoner blir dårlige lenge før aldersgrensa. Hevingen av aldersgrensa kan på den måten være et betimelig signal om at myndighetene har tro på at eldre kan yte verdifulle bidrag i arbeidslivet, også etter at de har fylt 70 år. Det er selvsagt forskjell på eldre. I noen yrker som krever raske reaksjoner eller stor fysisk styrke, er ikke 70-åringer godt egnet, for eksempel som flygeledere eller brannkonstabler. På den annen side kan for eksempel mange typer håndverkere, saksbehandlere, kundebehandlere og forskere utvikle erfaring og ekspertise som gir et fortrinn i høy alder. De overdrevne forestillingene om alderssvekkelser kan i seg selv bidra til å svekke arbeidsprestasjonene hos eldre (Gaillard & Desmette 2010), som selv tror på de gjennomgående negative eldrebildene som preget samfunnet og arbeidslivet. Dette har blitt kalt negative selvstereostypier (Levy 2003), for eksempel at jeg nå som eldre nesten ikke kan lære.
2. Vi har ikke nok unge eller nok ekspertise
Videre er det bra å heve aldersgrensa fordi eldre trengs i arbeidslivet, og de vil trenges mer og mer etter hvert som alderssammensetningen i befolkningen endres. Årskullene av unge på vei inn i arbeidslivet er betydelig mindre enn for noen tiår siden. Arbeidslivet trenger ikke eldre bare fordi de er mange, men også fordi de har kunnskaper, ekspertise og erfaringer som trengs. Samtidig trengs det også fersk kunnskap som unge kan bidra med i arbeidslivet. Arbeidslivet trenger et mangfold av ulike grupper. Imidlertid tyder forskning basert på Norsk seniorpolitisk barometer på at både ledere og andre yrkesaktive i alle aldre har en klar preferanse for å jobbe med unge (under 30 år) framfor eldre (over 60 år). Dette har jeg kalt ungdomsorienteringen i arbeidslivet. Denne orienteringen virker automatisert og ureflektert, samtidig som den gjenspeiler ungdomsdyrkingen i samfunnet generelt. Ung oppfattes nesten per definisjon som bedre enn eldre.
3. Mange eldre ønsker å jobbe lenger
En tredje grunn til å heve aldersgrensa er at mange eldre ønsker å jobbe etter fylte 70 år. I dag er det 40 000 yrkesaktive over 70 år, tilsvarende ca. 10 prosent av aldersgruppen. Mange av disse er selvstendig næringsdrivende, dels fordi de har vært det lenge, men også fordi de har kunnet omgå aldersgrensa på den måten. De oppretter et firma og tar de tidligere arbeidsoppgavene som oppdrag fra sin arbeidsgiver. Vi vet ikke akkurat hvor utbredt dette er, men det tyder på at aldersgrensa er en hindring for noen som ønsker å jobbe utover aldersgrensa. I Norsk seniorpolitisk barometer er det en av tre yrkesaktive som sier at de ønsker å arbeide til de er 70 år eller eldre. I dag er det bare halvparten så mange som faktisk er yrkesaktive ved inngangen til 70-årsalderen.
Alder er en dårlig indikator på prestasjoner
Men, er arbeidstakere i 70-årsalderen produktive nok? Forskning tyder på at generelt og gjennomsnittlig er alder en dårlig indikator på arbeidsprestasjoner. Forskning om 70-åringers prestasjoner i arbeidslivet er naturlig nok begrenset, siden det er få som jobber i 70-årsalderen. De som jobber i den alderen, er imidlertid preget av å være motiverte, interessert i arbeidsoppgavene og engasjerte. De har bedre helse enn gjennomsnittet i sin aldersgruppe og mer utdanning (Nova rapport 6-2020). En større svensk undersøkelse, H70-undersøkelsen som har fulgt stadig nye årskull av 70-åringer over de siste 50 årene, konkluderer i et ferskt notat med at helsa har blitt bedre og aldringen vesentlig forsinket over disse årene og at «de flesta äldre i dag skulle kunna arbeta längre» (Skoog, 2020, s.34). Da er det paradoksalt at eldre for 50 år siden arbeidet lenger opp i årene enn det eldre gjør i dag. Ifølge Arbeidskraftsundersøkelsen til Statistisk sentralbyrå (SSB, Tabell 03781) var 43 prosent av menn i alderen 65-74 år i arbeid, mot 23 prosent i 2019. Selv blant kvinner som den gang var langt mindre yrkesaktive enn menn, var flere i alderen 65-74 år i arbeid i 1972 (17 prosent) enn i 2019 (15 prosent).
Det er ikke slik at «de fleste» i overskuelig framtid vil ønske å ha inntektsgivende arbeid etter at de har fylt 70 år, men det er antakelig tilstrekkelig mange med gode arbeidsprestasjoner til at langt flere over 70 år kan yte verdifulle bidrag til samfunnet og sin arbeidsgiver gjennom yrkesdeltakelse.
Frykt for uheldige konsekvenser er overdrevet
Noen har uttrykt frykt for at en høyere aldersgrense vil føre til flere konflikter rundt oppsigelser, flere uverdige avganger og mindre vilje blant arbeidsgivere til å ansette arbeidssøkere i 50- og 60-årsalderen. Forskning fra OsloMet (Solem et al. 2020), som har sett på erfaringene fra hevingen av aldersgrensa i privat sektor fra 70 til 72 år i 2015 (og fra 67 til 70 år for bedriftsinterne aldersgrenser), tyder på at slik frykt er betydelig overdrevet. Uheldige hendelser forekommer, men de er sjeldne. Slike hendelser kan mer være et symptom på dårlig ledelse og mangelfull dialog om arbeidsprestasjoner, kompetanseutvikling og karriereutvikling i høy alder, enn et resultat av hevet aldersgrense.
Alt i alt er det gode grunner til å heve aldersgrensa og liten fare for uheldige konsekvenser. Min konklusjon er derfor; ja det er bra å heve aldersgrensa også i statlig sektor.
LES OGSÅ: