Ifølge ukrainske myndigheter er bildet tatt av et universitetsbygg i Karkiv etter et bombeangrep.

Universitetene trenger penger til å ta imot forskere på flukt

KRONIKK: Ukrainske forskere har begynt å søke seg til Norge, men vi må ikke glemme de som søker trygghet fra Russland, Hviterussland, Afghanistan og Yemen.

Publisert

En polsk ordfører sa nylig på NRK at «solidaritet er ikke å ta vare på dine egne. Det er når fremtiden til barna til en fremmed er like viktig for deg som fremtiden til dine egne barn».

Krigen i Ukraina fortsetter med stor styrke, og flere og flere ukrainere flykter over grensen til nabolandene. Alle skjønner at disse landene ikke kan klare denne oppgaven alene, og nå forbereder vi oss for storinnrykk. Det har allerede kommet en god del ukrainske flyktninger til Norge på private initiativ.

Følger opp ansatte og studenter

Allerede i krigens første dager, skaffet universitetene seg oversikt over hvor mange ukrainske, hviterussiske og russiske ansatte og studenter de hadde, for alle skjønte at disse gruppene behøvde særskilt oppfølging på hvert sitt vis.

Kunnskapsdepartementet var også raskt på banen med å oppfordre universitetene og høyskolene til å bidra, og be om tilbakemelding fra institusjonene på kapasitet og tiltak. Signalet er at departementet kommer med en tilleggsproposisjon før påske, og det er bra, for det er mange ubesvarte spørsmål.

Forskere i Russland og Hviterussland som ytrer motstand mot krigen eller støtte til Ukraina, trenger også i høyeste grad beskyttelse.

Jeg vet at flere institusjoner har lagt vekt på at 1) man bør bygge på eksisterende strukturer og ordninger, 2) det må nasjonal koordinering og nasjonale ordninger til og 3) det må tilføres midler.

20 års erfaring med å ta imot utsatte forskere

Én slik eksisterende struktur er Scholars at Risk (SAR), som har som formål er å beskytte truede forskere og å promotere akademisk frihet. Akademisk frihet er en forutsetning for kvalitet i forskning, undervisning og formidling, og er helt essensielt for legitime demokratiske og lovbaserte samfunn, som løser sine konflikter uten våpen.

SAR har over 20 års erfaring med å ta imot utsatte forskere og skaffe midlertidig opphold ved en trygg utdanningsinstitusjon. SAR-Norge har eksistert siden 2011, og har i denne perioden skaffet opphold til forskere tilsvarende over 80 årsverk. Til nå har disse årsverkene nesten utelukkende vært finansiert av institusjonene selv. Vi vil gjerne fortsette å bidra også i denne situasjonen, men ser at det må ekstern finansiering til, og derfor håper SAR-Norge at myndighetene nå vil finansiere noen slike midlertidige plasseringer

Kan ikke bære kostnaden ved stadig nye kriser

Talibans maktovertakelse i Afghanistan i høst, førte til en storstilt mobilisering fra universiteter og høgskoler med lovnad om flere ekstraplasser for SAR-scholars derfra. Men, institusjonene kan ikke få til dette med interne midler ved stadig nye kriser. På bare to uker fikk SAR flere søkere fra Afghanistan enn de får totalt sett i løpet av et år. I motsetning til ukrainerne, som kan reise fritt i Europa og som har kollektiv beskyttelse og andre ordninger i de fleste Europeiske land nå, må folk fra andre kriser, som Afghanistan og Yemen ha et konkret jobbtilbud for å komme seg ut – og inn i et europeisk land.

Heldigvis har ukrainske flyktninger fått muligheten til å få landet skikkelig der de nå har havnet, før de må tenke på neste steg. Da jeg sjekket nylig, var det bare kommet 35 søknader fra ukrainere til SAR. Alle forventer at tallet blir langt høyere, tatt i betraktning at det er over 200 høyere utdanningsinstitusjoner og over 400 forskningsorganisasjoner i Ukraina med 60.000 vitenskapelig ansatte, så her kan behovet bli stort!

Vi må tilby stillinger og studieplasser til så mange som mulig

SAR har i forbindelse med krigen i Ukraina kommet med en solidaritetsuttalelse. Her understrekes det hvor viktig det er å støtte og beskytte Ukrainas høyere utdanningsinstitusjoner, forskere og studenter i denne situasjonen, ved å tilby midlertidige stillinger (og studieplasser) til så mange som mulig.

Men, SAR understreker at forskere i Russland og Hviterussland som ytrer motstand mot krigen eller støtte til Ukraina, trenger også i høyeste grad beskyttelse. Akademisk frihet må gjelde alle.

Det er fantastisk å oppleve så mye god vilje på alle nivåer, men selv om alles øyne nå er på Ukraina, må vi klare å ha flere tanker i hodet samtidig, så vi ikke glemmer de andre krisene. Det er ikke blitt noe fredeligere i Yemen eller Afghanistan. Det er fortsatt ikke fred i Syria.

Solidaritet i forsvar for kjerneverdiene i høyere utdanning, er viktigere enn noen gang, for det gjelder fremtiden til alle barn, både våre egne og de vi ikke kjenner.


LES OGSÅ:

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding på denne kronikken. Eller spørsmål, ros eller kritikk til Forskersonen/forskning.no? Eller tips om en viktig debatt?

Powered by Labrador CMS