Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Takk til Hilde Gunn Slottemo for hennes svar i den pågående debatten på forskning.no.

• Les også Hilde Gunn Slottemos første innlegg i debatten: Bør egentlig universiteter og høyskoler drive med mindfulness og selvrealisering?
• Les første svar fra Robin Bjorheim her: Slottemo misforstår mindfulness

Slottemo putter ord i munnen min der hun påstår, som tittelen i hennes innlegg indikerer, at jeg mener «mindfulness er svaret», noe jeg på ingen måte har ytret i mitt forrige innlegg. For å sikre at det ikke vendes på mine uttalelser, skal jeg her gjøre poengene mine helt eksplisitt.

Akademia og kognitive ferdigheter

Slottemo skriver først at hun selv og kolleger er bekymret for studentenes faglige arbeid og utvikling, der konsentrasjon, evnen til å lese fagtekster, fordypning og argumentasjon trekkes frem som sviktende ferdigheter.

Ironisk nok glir Slottemos egen argumentasjon her over på en diskusjon om mindfulness som behandlingstiltak for stress, og jeg må påpeke at argumentene i denne sammenhengen blandes. Et sted mellom bekymringen for akademiske ferdigheter og mindfulness som stressreduksjon, tror jeg Slottemo har gjort en slutning om en sammenheng mellom nettopp disse to.

Denne sammenhengen ser hun ut til å ha glemt å redegjøre for. Jeg er derimot ikke så sikker på om mindfulness har blitt implementert i akademia som et tiltak på bakgrunn av at «fagansatte strever med å lære studentene fagenes innhold», som Slottemo skriver.

Deretter trekker hun debatten i en ny retning hvor hun viser til at jobbrelatert stress bør angripes som en strukturell utfordring, og som følgelig ikke skal løses på individuelt nivå: Du kan ikke tilby mindfulnesskurs til dine ansatte eller dine studenter som en løsning på at arbeidet er stressøkende. 

Vi er enige, så langt. Men jeg er interessert i å høre om Slottemo tror vi tilbyr valgemne i mindfulness fordi vi synes studentene har en stressende studiehverdag?

Som jeg brukte betydelig plass på å oppklare i mitt forrige innlegg, er mindfulness relatert til en rekke kognitive ferdigheter som alle kan være nyttig i både akademiske sammenhenger og videre arbeidsliv. 

Mindfulnesstrening er på denne måten en del av et studietilbud som skal forberede studenter på arbeidslivet., på lik linje med valgfag i akademisk skriving eller kurs i kildehenvisning. Mitt hovedpoeng er derfor at mindfulness gir trening av kognitive ferdigheter.

Stressreduksjon på to nivåer

Deretter kan vi vende oss til de punktene hvor Slottemo og jeg er helt enige. Mindfulness er også en god teknikk for stressreduksjon, men bør ikke brukes som et tiltak der det underliggende problemet er at arbeidet er organisert på en måte som øker stress. 

Dette er et veldig godt poeng når det gjelder ansatte i eksempelvis universitets- og høgskolesektoren. Mitt andre poeng er derfor at mindfulness ikke bør brukes som en individuell behandling på strukturelle problemer (dette er egentlig Slottemos poeng som jeg er helt enig i).

Men, det ene trenger ikke å utelukke det andre, gjør det vel? Når vi lever i et samfunn preget av høyt tempo og karrierejag vil det naturligvis være ønskelig at vi arbeider med å redusere de underliggende faktorene som fremmer slike usunne verdier. Samtidig som vi jobber med det strukturelle, kan vi også gi hjelp på individnivå. Kan vi ikke?

Er ikke jobben til en psykolog nettopp dette? Behandling av enkeltindivider, uavhengig om årsaken ligger på et strukturelt nivå. Psykologien har en lang historie av behandling på individnivå, samtidig som det arbeides med å gjøre forbedringer på strukturelle nivå.

Jeg ville anbefalt å behandle en ukrainsk flyktning for å dempe traumene, samtidig som jeg ville ytret et ønske om at krigen skal ta slutt. Jeg ville også anbefalt universitets- og høgskolesektoren å se på strukturelle utfordringer som kan påføre ansatte og eventuelt studenter stress, men samtidig gitt umiddelbar hjelp til individer som har stressrelaterte utfordringer. 

Mitt tredje poeng er derfor at det er fullt mulig å arbeide med stressrelaterte utfordringer på et strukturelt nivå samtidig som det arbeides på et individnivå.

Vesten har forbedringspotensial

Vi har til slutt et siste punkt i denne diskusjonen hvor jeg vil oppfordre til nytenkning. Et mindfulnesskurs er ikke en løsning på strukturelle problemer i seg selv. Likevel ser vi grunner til å tro at mindfulness og lignende ferdigheter også kan implementeres på et strukturelt nivå med positiv virkning.

Selv-kunnskap og teknikker som bidrar til selv-regulering har nylig hatt en stor vekst i det kommersielle markedet. En del av grunnen til dette er at forskning på dette feltet viser lovende effekter av slike teknikker - deriblant mindfulness. 

Andre teknikker er eksempelvis emosjonsregulering og selv-regulering. Selv om slike teknikker ikke er en del av vår historiske kultur på den måten det har vært i Østen, synes jeg at vi godt kan være åpen for ideen om at det er noe her som også kan implementeres og ha nytte i Vesten.

Det er for eksempel ikke slik at vi har en spesielt god tradisjon for å håndtere følelser – de har man helst holdt for seg selv og gjerne undertrykt. Det viser seg derimot at god emosjonsregulering kan forhindre prokrastinering, noe som utvilsomt er en del av utfordringen hos våre studenter. 

På grunnskolenivå er emosjonsregulering assosiert med både akademisk engasjement og akademisk ytelse. Det populære begrepet emosjonell intelligens har også sterke data som argument for en positiv innvirkning på ytelse i arbeidsliv.

Et annet eksempel er selv-regulering, der vi ser at graden av evne til selv-regulering hos barn kan forutse graden av fremtidig ytelse, gode sosiale forhold, sunn mental helse og sunn livsstil senere i livet. 

I en litteraturstudie med over 23 000 deltakere vises det også at barn og ungdom har en positiv effekt av å lære selv-regulering når det gjelder ulike aspekter av akademisk ytelse og helseadferd.

Jeg har aldri påstått at mindfulness er løsningen til dagens samfunnsutfordringer. Men siden du spør Slottemo, vil jeg trekke frem at jeg personlig tror slike former av selv-regulerende teknikker kan bidra til et bedre samfunn. Ikke som medisin på diagnosen av samfunnsutfordringer, men som et ledd i hvert enkelt individs bidrag mot et bedre samfunn.

Referanser:

• Bockmann, J.O., Yu, S.Y. Using Mindfulness-Based Interventions to Support Self-regulation in Young Children: A Review of the Literature. Early Childhood Educ J 51, 693–703 (2023). https://doi.org/10.1007/s10643-022-01333-2
• Eckert, M., Ebert, D. D, Lehr, D., Sieland, B., & Berking, M. (2016). Overcome procrastination: Enhancing emotion regulation skills reduce procrastination. Learning and Individual Differences, 52, 10–18. https://doi.org/10.1016/j.lindif.2016.10.001
• Juliane Schlesier, Ingo Roden, Barbara Moschner (2019). Emotion regulation in primary school children: A systematic review, Children and Youth Services Review, Volume 100, 2019, Pages 239-257, ISSN 0190-7409, https://doi.org/10.1016/j.childyouth.2019.02.044.
• O'Boyle, E.H., Jr., Humphrey, R.H., Pollack, J.M., Hawver, T.H. and Story, P.A. (2011), The relation between emotional intelligence and job performance: A meta-analysis. J. Organiz. Behav., 32: 788-818. https://doi.org/10.1002/job.714
• MacCann, C., Jiang, Y., Brown, L. E. R., Double, K. S., Bucich, M., & Minbashian, A. (2020). Emotional intelligence predicts academic performance: A meta-analysis. Psychological Bulletin, 146(2), 150–186. https://doi.org/10.1037/bul0000219
• Pandey A, Hale D, Das S, Goddings A, Blakemore S, Viner RM. Effectiveness of Universal Self-regulation–Based Interventions in Children and Adolescents: A Systematic Review and Meta-analysis. JAMA Pediatr. 2018;172(6):566–575. doi:10.1001/jamapediatrics.2018.0232
• Robson, D. A., Allen, M. S., & Howard, S. J. (2020). Self-regulation in childhood as a predictor of future outcomes: A meta-analytic review. Psychological Bulletin, 146(4), 324–354. https://doi.org/10.1037/bul0000227

Les også:

Newton og Einstein sine teoriar feilar nærast overalt

Hvordan kan vi stole på forskning? 4 steg kan hjelpe deg til å skille kunnskap fra synsing