Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap

«Vi har egentlig nok mat til alle, men likevel har vi en global matkrise hvor nær 350 millioner mennesker ikke vet om de har mat å spise i morgen. Dette er sjokkerende, også for meg, som har jobbet i den humanitære sektoren i nesten 30 år», sa Brian Lander, underdirektør for beredskap i Verdens matvareprogram til Panorama nyheter, 5. mai i år.

I Kenya lider ett av fire barn under 5 år av mangelsykdommer forårsaket av langvarig sult, 15 prosent er enten undervektig eller akutt underernært. Tallene er enda høyere i urbane slumområder der majoriteten av befolkningen bor.

I hovedstaden Nairobi bor omtrent 70 prosent av befolkningen i slumområder og omtrent halvparten av barna under fem år er kronisk underernærte. Når mennesker lider av akutt underernæring, svekkes immunforsvaret deres. Sannsynligheten for at barn dør før de fyller fem år øker betraktelig.

En tredel av verdens fattige land strever med både fedme og underernæring. Særlig rammer dette befolkningsgrupper med lavere sosioøkonomisk status. Dette fenomenet omtales som feilernæringens doble byrde og er utbredt i Afrika sør for Sahara. Det skyldes blant annet det økende forbruket av billige og usunne bearbeidede matvarer med høyt energi-, fett- og saltinnhold.

Tidligere har forskjellige former for feilernæring blitt forstått som separate problemer for folkehelsen. Nå ses de på som mer sammenvevde, ifølge en rapport publisert i The fra Lancet i 2019. Forskerne bak rapporten skriver at det er nødvendig med radikale endringer av måten såkalte matsystemer er bygd opp på.

HealthyFoodAfrica

Nettopp dette med å endre matsystemene er en utfordring vi som jobber i EU-prosjektet HealthyFoodAfrica griper tak i.

Både matproduksjon, forsyningskjeder og forbruksmønster må endres for å gi næringsrik mat og motvirke sosiale ulikheter i kosthold og helse. For å få dette til er det nødvendig å finne årsaker til og løsninger på noen av de viktigste utfordringene som hindrer et bærekraftig, rettferdig og robust matsystem.

I prosjektet er målet å bidra til at sårbare grupper som barn, unge og kvinner i ti byer i seks afrikanske land; Ghana, Benin, Etiopia, Uganda, Kenya og Zambia får tilgang til nok mat som både er trygg og næringsrik og som er prismessig mulig å kjøpe.

Prosjektet, med sine 17 europeiske og afrikanske partnere, prøver å endre lokale verdikjeder for mat slik at befolkningen får lettere tilgang til nok, næringsrik og trygg mat, - som de også har råd til. Videre er forskerne opptatt av å finne ut hvordan det er mulig å øke mangfoldet i det som tilbys, og at dette er matvarer som kan hindre under- og feilernæring.

Veldig mye mat går tapt etter innhøsting bla fordi det mangler kjølekjeder og lagringslokaler som ivaretar mattrygghet. I Ghana er matsvinnet anslått til å utgjøre 3,2 millioner tonn mat som tilsvarer en kostnad på rundt 64,6 milliarder amerikanske dollar. Samtidig mangler halvparten av befolkningen på 32,83 millioner fysisk og økonomisk tilgang til nok og trygg mat.

Gir opplæring i urban matdyrking

I Nairobi, med 4,4 millioner innbyggere, 10 millioner hvis man tar med de omkringliggende, tettbygde områdene, er det nødvendig å tenke nytt og utradisjonelt på hvordan skaffe mat, siden arealer og jord er mangelvare.

I et par slumområder i Nairobi er forskerne i HealthyFoodAfrica i gang med å teste ut om og på hvilken måte urban dyrking kan skaffe barn, unge og kvinner trygg og næringsrik mat. Dette gjøres ved å støtte 21 lokale grupper av kvinner og ungdommer som får opplæring i urban matdyrking av landbruksrådgivere.

I urbane hager i slumområdene dyrkes det grønnsaker som tomater, løk og tradisjonelle grønnsaker. Det er først og fremst bladene som spises., fordi de er rike på blant annet proteiner, vitamin A og C, kalsium og jern. Dyrkingen foregår i jordsekker, pallekarmer og vertikalt på vegger, som hengende hager eller i pyramidebed.

I Tamale som er Ghanas tredje største by med omtrent en halv million innbyggere, har prosjektet etablert ti skolehager. Her dyrkes det grønnsaker som brukes i skolemåltidet og dette måltid utgjør en viktig forskjell for barnas kosthold og helse.

Å dyrke sin egen mat kan bety tilgang til næringsrik mat uten å måtte kjøpe den og kan også være en inntektskilde. Og ikke minst viktig; det gir lokalsamfunnet makt og kontroll over egne matbehov og bidrar dermed positivt til å bygge et robust og bærekraftig lokalt matsystem. 

les også

Bønder må kunne dele egen­produsert kraft med andre