Bistand kan spille en nøkkelrolle for å sikre økt matsikkerhet i det globale sør, ifølge kronikkforfatterne.

Lokale frøbanker kan være en nøkkel til matsikkerhet 

KRONIKK: I det globale sør har lokale frøbanker potensial til å spille en sentral rolle for småbrukere.

Publisert

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Velfungerende lokale frøbanker bidrar vesentlig til å trygge frø- og matsikkerhet blant småbrukere i mange land i Det globale sør. Bønder får tilgang til lokalt tilpasset kvalitetsfrø av klimarobuste matplanter, koblet med kapasitetsbygging og samarbeid. 

Resultatet er høyere og sikrere avlinger, mer mat og bedre ernæring. Dessuten utvikler deltakerne ofte mer kunnskap og tro på egne krefter og særlig kvinner opplever å få nye muligheter i lokalsamfunnene.

Skal undersøke effektene av frøbankene

I prosjektet DIVERSIFARM (2020 – 2024) har Fridtjof Nansens Institutt i samarbeid med partnere fra Etiopia, Sør-Afrika, Nepal, Tyskland og Norge undersøkt disse effektene i tre land: Etiopia, Malawi og Nepal. 

Prosjektet er støttet av Norges forskningsråd. Til sammen 17 representative lokale frøbanker ble studert og rundt 550 informanter intervjuet.

Etiopia er de lokale frøbankenes vugge. Her oppsto de første frøbankene etter den store sultkatastrofen på 80-tallet.

Etiopia er de lokale frøbankenes vugge. Her oppsto de første frøbankene etter den store sultkatastrofen på 80-tallet. Mye av det lokale mangfoldet var forsvunnet, men gjennom lokale frøbanker ble mye repatriert, godt hjulpet av den nasjonale genbanken, og det ble drevet aktivt foredlingsarbeid på sortene. 

Resultatet er gode og ganske høytytende lokale sorter med egenskapene folk trenger: Robuste planter med høyt næringsinnhold, ganske høye avlinger og strå som kan brukes til dyrefôr. 

Ikke like lyst overalt

I Tigray var det krig mens prosjektet pågikk. Den ene av våre eksempelfrøbanker ble bombet sønder og sammen. Den andre var livsnerven i lokalsamfunnet: Det eneste stedet bøndene kunne få frø fra.

I Malawi var det prekær frømangel blant mange av bøndene vi møtte. En viktig grunn var at vårknipa ble for lang på grunn av klimaendringene og at de da i desperasjon benyttet såfrø som mat. Mange lokale plantesorter var borte. Bøndene ønsket seg robuste lokale sorter som var tilpasset miljø og klima, med kort modningstid, høye avlinger og gode lagringsevner. 

Lokale frøbanker fikk en sentral funksjon da de ga tilgang til et mangfold av lokale til dels videreforedlede plantesorter som ble svært populære. I tillegg bygget de kompetanse som var høyt verdsatt.

Begrenset effekt tross flere frøbanker

I Nepal hadde de lokale frøbankene ulike funksjoner. En del hadde spesialisert seg på å dyrke frø av moderne sorter og videreforedlede, registrerte lokale sorter, ved siden av arbeidet med lokale sorter. Disse frøbankene fungerte svært godt og distribuerte store mengder frø over større avstander. Andre frøbanker var etablert som back-up for intakte tradisjonelle frøsystemer.

Skal man nå fram til vanskeligstilte småbrukere i Det globale sør, må det satses på deres egne såfrø-systemer, eksempelvis gjennom lokale frøbanker.

Til tross for stigende antall lokale frøbanker verden over, er effekten likevel begrenset. Dette er fordi de lokale frøbankene vanligvis dekker et begrenset geografisk område og det fortsatt ikke er så mange av dem. De fleste bønder i det globale sør har ingen tilgang til lokale frøbanker. 

Når bistanden forsvinner

En annen utfordring er bærekraft: En del lokale frøbanker faller sammen når de mister bistand. Det interessante er likevel at andre lykkes også når bistanden forsvinner. I DIVERSIFARM har vi undersøkt suksessfaktorer og hindringer.

Etiopia, Malawi og Nepal har ulike komparative fordeler. Etiopia er sterk på planteforedling basert på lokale sorter, i Malawi bygges det gode sosiale relasjoner mellom medlemmene som lim i virksomheten, og Nepal utmerker seg med demokratisk ledelse og økonomisk bærekraft. Dette er de viktigste suksessfaktorene og en kombinasjon ville være optimalt.

I tillegg ser vi at myndighetenes støtte til lokale frøbanker spiller en viktig rolle. Her er Nepal komment lengst, Etiopia har sakket litt akterut, mens det er lite støtte å få i Malawi.

Det viktigste hinderet er at frøbankene ikke har lov til å selge frø av lokale uregistrerte plantesorter. Da kan de ikke tjene penger på sin viktigste ressurs for å dekke egne kostnader. Dette tvinger en del frøbanker til å produsere og selge frø av moderne sorter, noe som tar fokus bort fra det opprinnelige formålet.

Viktige institusjoner 

Det er viktig at lokale frøbanker har tilgang på tekniske råd, eksempelvis gjennom landbruksrådgivningen. Lokale frøbanker med minimalt av økonomiske ressurser kan klare seg relativt bra, om de bare har tilgang til slik støtte.

For å oppnå økonomisk og teknisk bærekraft og få til en oppskalering av gode modeller, er det viktig å jobbe med politiske og juridiske rammebetingelser og å etablere det institusjonelle nettverket rundt frøbankene som kan gi dem tekniske råd og støtte når det trenges.

Viktig å satse på egne såfrø-systemer

Lokale frøbanker har potensial til å spille en sentral rolle for matsikkerhet blant småbrukere i Det globale sør, men det kreves omfattende og langsiktig innsats for å utløse dette potensialet i større skala. Bistand kan ha en nøkkelrolle i et slikt arbeid.

Politikk og bistand har stort fokus på formelle frøsystemer, til tross for at mesteparten av såfrøene i Det globale sør kommer fra bøndenes egne såfrø-systemer. Skal man nå fram til vanskeligstilte småbrukere i Det globale sør, må det satses på deres egne såfrø-systemer, eksempelvis gjennom lokale frøbanker.

(Innlegget er tidligere publisert i Nationen)

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding på denne kronikken. Eller spørsmål, ros eller kritikk til Forskersonen/forskning.no? Eller tips om en viktig debatt?

Powered by Labrador CMS