Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

«Norge er et primitivt land av stein og folk», noterte den den skotske geologen Roderick Impey Murchison i sin dagbok i 1844. 

Utenlandske geologer hadde da allerede i flere tiår reist i Norge, og samlet steinprøver og observasjoner til videreforedling av sin vitenskap. For knapt noen annen naturvitenskap er i like stor grad som geologien basert på unike, klargjørende og avgjørende lokaliteter.

Norges naturlige fortrinn

Som en anerkjennelse av dette har Den internasjonale geologiske union nylig utpekt 200 lokaliteter av særlig viktighet for forståelsen av geologiske fenomener og geologifagets historie. Lokalitetene registreres på den såkalte Geological heritage site-listen.

At hele fem av disse lokalitetene ligger i Norge, er en sterk markør av et av vårt lands naturlige fortrinn: berggrunnen, det faste fjell, ligger mange steder åpent i dagen, lett tilgjengelig for studier.

Allerede inne med én

I 2022 ble de første 100 lokaliteter utpekt, hvorav én norsk, nemlig Jutulhogget i Alvdal, Nord-Europas største canyon, kom med på listen (lokalitet 88).

På den 37. internasjonale geologiske verdenskongress (IUGS 37) som i disse dager er samlet i Sør-Korea, er nye 100 lokaliteter kåret, og her har Norge fått hele fire nye lokaliteter godkjent.

Oppdagelsen av istiden anerkjennes

Spesielt gledelig er anerkjennelsen av den største vitenskapelige oppdagelse som er gjort med utgangspunkt i norsk natur: Oppdagelsen av istiden i året 1823 ved bergvitenskapsprofessor Jens Esmark og hans student Otto Tank. 

Oppdagelsen skjedde ved å sammenligne en fersk morene høyt til fjells ved nordspissen av Jostedalsbreen (Otto Tanks morene) i Sjåk med en tilsvarende struktur ved havnivå ved Forsand ved Lysefjorden (Esmark-morenen) (kombinert lokalitet 113). 

Konklusjonen var at det tidligere måtte ha vært en periode med et vesentlig kaldere klima med breer som gikk helt ned til havet langs norskekysten. Det er i år for øvrig 200 år siden publiseringen av Esmarks artikkel «Bidrag til vor Jordklodes Historie» i Magazin for Naturvidenskaberne.

les også:

Vitenskapshistorie: Oppdagelsen av istidene endret geologenes blikk for alltid

De tre øvrige nye, norske lokalitetene på listen for 2024 er:

• Larvikitten i Vestfold og Telemark (lokalitet 146), denne særegne magmabergarten som tidligere er kåre til Norges nasjonalbergart.
• Leka ofiolittkompleks – gammel havbunnskorpe skjøvet opp under den kaledonske fjellkjedefolding, et instruktivt tversnitt gjennom en serie typiske bergarter vi finner i de øverste syv kilometer av havbunn (lokalitet 150).
• Landformer og breer ved Hornsund- og van Mijenfjorden på Svalbard. Disse to er eksempler på pågående geologiske prosesser (lokalitet 194).

Arbeidet med å velge ut lokalitetene har vært koordinert av IUGS Commissionon Geological Heritage, med innspill fra til sammen 17 ulike fagorganisasjoner.

Strenge krav

Kravene til å komme med på GeoHeritage site-listen er meget høye, og hvert forslag evalueres av minst fire fagfolk som deler ut poeng. Hovedkriteriet er at lokaliteten er «et nøkkelsted med ekstraordinære geologiske elementer eller prosesser av den høyeste internasjonale relevans, brukt som global referanse, og/eller med et substansielt bidrag til utviklingen av geologiske vitenskaper gjennom historien.»

I tillegg til en slik vitenskapelig poeng-score, er det også tatt hensyn til kvaliteten på selve forslaget, inkludert billeddokumentasjonen, geografisk fordeling på verdensdeler, og fordeling på geologiske fagdisipliner, hva slags type geologisk fenomen som illustreres.

UNESCO neste?

UNESCO er blant organisasjone som har bidratt i utvelgelsesprosessen, under sitt International Geoscience and Geoparks Programme (IGCP). Under dette er det fra før av etablert fire UNESCO Global Geoparks i Norge. 

Begrepet verdensarv assosieres kanskje oftest med UNESCOs verdensarvkonvensjon fra 1972. Norge har per i dag åtte verdensarvsteder knyttet til denne, først og fremst kulturminner som Urnes stavkirke, Røros bergstad eller Bryggen i Bergen, men også landskap som Nerøyfjorden eller Vega-øyane. 

Verken IUGS GeoHeritage sites eller Global Geoparks er per idag inkludert, men vil kanskje etter hvert bli det?

Bøkene som beskriver de 200 GeoHeritage lokalitetene er gratis tilgjengelige på:

• https://iugs-geoheritage.org/videos-pdfs/iugs_first_100_book_v2.pdf
• https://iugs.gege.es/publications-dl/IUGS-SECOND-100-SITES-WEB-BOOK.pdf

Les også:

Hva kan havbunnen i Barentshavet fortelle oss om fortidens klima?

Kontinentene kom opp av havet tidligere enn vi har trodd