En notis fra UiT Norges arktiske universitet - les mer.
Mer enn halvparten av den europeiske befolkningen er for tiden flerspråklige, og andelen øker stadig.
(Illustrasjon: Genialbaron / Shutterstock / NTB scanpix)
Hvordan endres hjernen hos flerspråklige?
Over halvparten av alle europeere er i dag flerspråklige. UiTs nye satsingssenter, AcqVA Aurora, skal forske på hvordan både språk og hjernen kan endre seg når man lærer flere språk.
AcqVA står for Acquisition, Variation and Attrition – altså tilegnelse, variasjon og forvitring – av språk. Disse tre områdene vil bli studert innen fire tverrgående temaer, der hvert tema har en egen arbeidsgruppe.
– Vi forsker på flerspråklighet og språkenes dynamiske natur i hjernen, forteller Marit Westergaard. Hun utdyper:
Det å kunne flere språk er ikke statisk, og det kan være store forskjeller mellom flerspråklige. Språkkompetansen kan endre seg mye i løpet av livsløpet, både på grunn av eksterne faktorer og det at språkene gjensidig påvirker hverandre, forklarer språkprofessoren.
Som eksempel gir hun tospråklige barn som vokser opp med et såkalt “arvespråk” eller morsmål som snakkes hjemme i et samfunn der et annet språk er majoritetsspråket. Denne situasjonen påvirker hvordan språket “oppfører” seg i hjernen.
– Det er vanlig at slike barn er dominant i morsmålet i sine første år – altså at det er det språket de kan best. Etter hvert blir de derimot dominant i majoritetsspråket i samfunnet – og morsmålet blir svakere.
Hva skjer når tospråklige lærer flere språk?
Forskerne er også interessert i å vite hva som skjer når tospråklige barn må lære seg flere språk på skolen.
– Det er veldig interessant å se hva som skjer når tospråklige lærer nye språk. Det er velkjent at strukturer i de språkene man allerede kan, påvirker nye språk man lærer. Men vi vet mindre om hvordan det nye språket påvirker de “gamle” språkene. Da kan de gamle språkene bli svakere, de forvitrer. Språkets signatur i hjernen blir svakere, sier Westergaard.
Forskerne skal også finne ut hvilke ytre faktorer som påvirker språklæring, for eksempel om en eller begge foreldrene snakker språket, om man får undervisning i det, om søsken snakker språket, og størrelsen på språket i samfunnet.
Hvordan endrer hjernen seg?
Forskerne skal også prøve å finne svar på hva som skjer med hjernen rent fysisk når man lærer språk. Blir hjernen i “bedre form” og holder den seg ung lengre om man lærer seg nye språk? Hvordan ser dette ut i hjernen, hvordan endrer den seg?
I det nyåpnede laboratoriet Polar Lab, kan de undersøke hjernen ved hjelp av elektroder som festes på hodet. Etter hvert skal forskerne også ta i bruk MRI.
– Forskningsresultatene våre vil være verdifulle for viktige samfunnsutfordringer relatert til migrasjon, utdanning og helse. Denne nye kunnskapen kan for eksempel brukes til å veilede språkpolitikk, utforme læreplaner og utvikle diagnostiske verktøy for språkforstyrrelser, forklarer Westergaard.
Les mer om forskningsprosjektet på hjemmesidene til UiT Norges arktiske universitet
