Mens det i år 2000 var 4,7 personer i yrkesaktiv alder per pensjonist, er forholdstallet forventet å synke til 3,5 i 2030, og deretter videre ned til 2,9 innen 2050 (NOU 2011: 17).

Som Marianne Tønnesen fra SSB så treffende har formulert det kommer man i Norge snart til å ha ‘flere rullatorer enn barnevogner’. Et helt sentralt spørsmål er da hvordan man kan tilrettelegge for denne demografiske endringen i det norske arbeidslivet.

Dugnad som quick fix? 

I fremtiden kommer flere til å stå i en situasjon der vi må balansere lønnet arbeid med omsorg for egne foreldre. Men til tross for en aldrende befolkning har antall plasser på alders- og sykehjem de siste årene blitt redusert – og regjeringens mål er at eldre skal bli boende i hjemmet lengst mulig.

Problemet er at det blir færre pårørende og frivillige å fordele omsorgsbyrden på

For å få dette til forventes et bidrag fra pårørende og frivillige. Problemet er at det blir færre pårørende og frivillige å fordele omsorgsbyrden på. Som denne rapporten påpeker: De siste 50 årene har barnekullene blitt gradvis mindre, noe som gjør at hver pårørende i så fall må bidra langt mer dersom dagens nivå av omsorg for foreldre skal opprettholdes i fremtiden.

Det er derfor grunn til å tvile på at situasjonen kan løses gjennom dugnad alene.

Permisjonsrettigheter 

Utfordringen er at arbeidslivet i liten grad er tilrettelagt for at arbeidstakere kan hjelpe sine pleietrengende foreldre. Permisjonsrettigheter for pleie og omsorg av nærstående er forankret i arbeidsmiljølovens § 12-10. Her gis det rett til permisjon i inntil 10 dager hvert kalenderår for å gi nødvendig omsorg, og rett til permisjon i 60 dager for pleie i livets sluttfase.

Loven krever likevel ikke at permisjonstiden må være lønnet. Ordningen skiller seg dermed substansielt fra permisjonsreglene og ytelsene i folketrygdloven relatert til omsorg for barn. Riktignok vil mange ha rett til betalt permisjon gjennom tariffavtaler, men det varierer hvor god dekning tariffavtalene gir – og langt fra de fleste arbeidstakere er omfattet av slike avtaler. 

Byrden av uformell omsorg 

Det å ha uformelle omsorgsforpliktelser kan være en tung byrde, som påvirker mulighetene til å delta på arbeidsmarkedet selv og som kan gi risiko for selv å bli syk grunnet merbelastning. Det er derfor ingen overraskelse at denne byrden har blitt betegnet som 'den andre tidsklemma'. 

Omsorgsforpliktelser kan videre ha en effekt på lønns- og karriereutviklingen (pay gap) og virke negativt inn på det senere pensjonsnivået (pension gap).

Det å ha uformelle omsorgsforpliktelser kan være en tung byrde

Dette har også en likestillingsdimensjon, ettersom det fortsatt hovedsakelig er kvinner som tar størstedelen av byrden ved omsorg (ofte uformelt og ubetalt) – både for barn og for eldre familiemedlemmer. 

Et foregangsland? 

Norge har internasjonalt vært ansett som et foregangsland for å legge til rette for at småbarnsforeldre kan kombinere jobb og arbeid. Når det gjelder å tilrettelegge for dem med ansvar for eldre familiemedlemmer er vi imidlertid ikke spesielt langt fremme. 

Dersom man ønsker en modell i Norge hvor arbeids- og omsorgsforpliktelser kan kombineres uten at det gir en urimelig økonomisk og personlig belastning for pårørende, er det behov for å kritisk gjennomgå dagens ordning for omsorgspermisjon.