Syreskader kjennetegnes av at tennene slites ned. De blir kortere og flisete.

Salget av sure drikker har eksplodert. Tannlegene er bekymret for syreskader på unge tenner

Tannlegene forteller om økning i syreskader hos unge. Sure drikker får mye av skylda.

Salget av energidrikker har skutt i været. Det viser tall fra Bryggeri- og drikkevareforeningen.

En sammenligning mellom april 2020 og april 2021 viser en økning på mer enn 60 prosent i salget av energidrikk. I april 2021 ble det solgt omtrent 6,2 millioner liter.

Brussalget var enda mye høyere. 41 millioner liter ble solgt i april. Også for brus øker salget, men kurven er langt slakere enn for energidrikkene.

Ifølge Forbrukerrådet drikker halvparten unge mellom 10 og 18 år energidrikk.

Forskere har sådd bekymring tidligere. I 2019 skrev forskere fra Vitenskapskomiteen for mat og miljø en kronikk på forskning.no om helseeffektene av energidrikk og koffein på barn og ungdom.

De nevnte blant annet søvnproblemer og angst.

Tannleger bekymret for unge tenner

Camilla Hansen Steinum, president i Den norske tannlegeforening, kritiserte forfatterne i en kronikk.

Ikke fordi hun mente de tok feil. Men hun mente de hadde glemt et viktig poeng: faren for syreskader.

Syreskader blant barn og unge øker nemlig. Og på de to årene som har gått siden Steinum skrev sin kronikk, har salget av energidrikker nesten doblet seg.

En som forsker på syreskader er Aida Mulic. Hun er seniorforsker ved Nordisk Institutt for Odontologiske Materialer (NIOM), og bekrefter bekymringen som tannlegeforeningens president luftet for to år siden.

Aida Mulic er seniorforsker ved Norsk Institutt for Odontologiske Materialer (NIOM). Hun forsker på blant annet syreskader hos unge.

– Vi er bekymret - spesielt for ungdommens tannhelse, konstaterer hun.

Men alt er ikke mørkt.

Færre hull, flere syreskader

– Vi ser at forekomst av karies hos barn og unge har gått ned. Det skyldes at vi har fokus på kosthold, regelmessige innkallinger hos tannhelsepersonell, og regelmessig bruk av fluoridholdige produkter, sier Mulic.

Fluorid er på folkemunne kalt fluor. Det finnes i tannkrem, fluortabletter og munnskyll. Det gjør emaljen mer motstandsdyktig. Økt bruk av fluor bidrar til å forklare nedgang i karies-tilfeller.

Et annet problem har derimot økt i omfang.

– De siste 15 årene har vi sett en økning i forekomsten av syreskader. Det skyldes primært inntak av sure drikker. Ikke bare energidrikker, men også sukkerfrie leskedrikker. I tillegg til vanlig brus, med eller uten sukker, kan det kan være Farris tilsatt lime, eller andre typer vann med smak.

Mulic syns ikke økningen er overraskende.

– En økning i forekomst av syreskader er forventet. Det henger sammen med at sure drikkevarer er mer tilgjengelig nå enn for 20-30 år siden.

– Samtidig som det er en økning, er det mer fokus blant oss tannhelsepersonell på dette.

Hull i tennene og syreskader er forskjellige ting

Karies og syreskader har med andre ord ikke noe med hverandre å gjøre, utover at begge innebærer skadde tenner. Karies er hull i tennene forårsaket av bakterier, som får sin næring fra sukker. Syreskader kommer blant annet av å innta mye sur drikke.

Syreskadde, nedslitte tenner.

– Lav pH gjør at emaljen løser seg opp. Den avgir blant annet kalsium, og forsvinner gradvis. Tennene slites ned, blir kortere og flisete. Ved alvorlige erosjoner må pasienten ha fyllinger eller krone. Og dette er irreversibelt.

Hos voksne er det mindre kunnskap om utbredelsen av syreskader, forteller Mulic. Aller mest bekymret er tannlegene for de unge. De har et helt liv foran seg - helst med egne tenner i behold hele veien.

– Det er lite forskningsdata på syreskader hos voksne. De har ofte tenner som er restaurert med store fyllinger. Skadene dekkes til, og de har hatt tenner lenger tid i munnen. Så skadene kan være vanskelige å identifisere.

Tørr munn og mye syre gir dobbel negativ effekt

Noen energidrikk-produsenter sikter seg spesielt inn på de treningsglade. Det er ikke en god ting for tennenes del, forteller Mulic.

– Når man trener, svetter man mer. Det gjør at man primært blir veldig tørr i munnen. Spytt virker som en buffer og nøytraliserer og fortynner drikkene.

– Når man pøser på med disse drikkene med for lite spytt i munnen, gjør det saken verre.

Et annet problem er å drikke energidrikk og brus mellom måltidene, ifølge Mulic.

Når man ikke inntar mat, skilles nemlig mindre spytt ut.

– Når det drikkes mellom måltidene, blir mer drikke igjen i munnen, forklarer hun.

Sukker + syre = uhyre

Syreskader kommer av sur drikke. Hull i tennene kommer av sukker. Mange typer brus og energidrikk har begge.

– En pasient som konsumerer store mengder sure drikker med sukker, for eksempel cola, risikerer å få både syreskader og karies, sier Mulic.

Drikker man Cola Zero, øker riktignok risikoen kun for syreskader, sier hun.

– Men det er like surt med sukkerfrie produkter. De tilsettes samme syre. I cola er det tilsatt fosforsyre. I Farris og Bonaqua er det tilsatt sitronsyre. Emaljen løser seg opp ved 4,5, fortsetter hun.

pH i brus kan være så lav som 2,7. Men svært sure drikker kan også bli solgt som vann.

– Vann med smak kan være kjempesurt, sier hun.

Vann med kullsyre kan ha en pH på rundt 5,5.

– Så fort det blir tilsatt en dråpe syre, blir drikken mye surere. Vann tilsatt syre er potensielt like skadelig som brus eller energidrikk tilsatt sukker eller syre, konstaterer hun.

Energidrikk gir ikke superkrefter

– Én ting er det med tannhelse. Det er også viktig å få fram at man ikke egentlig har noen nytte av disse. På en vanlig norsk ungdom har det ingen effekt, sier Mulic.

– Måten energidrikkene presenteres på, vil få oss til å tro at vi blir mer konsentrerte og mer effektive av å drikke dem. En bedre utgave av oss selv, sa Truls Raastad, professor ved Norges idrettshøgskole til Aftenposten i februar.

Energidrikk-produsentene ramser ofte opp en rekke stoffer som finnes i boksen, i tillegg til koffein.

Taurin, for eksempel, som er en aminosyre og finnes i Red Bull.

Aminosyrene fungerer som byggematerialer i kroppen. Men - har energidrikk-drikkerne noen fordel av disse stoffene når det kommer til konsentrasjonen?

Det spurte vi Olav Spigset om i forbindelse med en artikkel tidligere i juni. Spigset er professor ved Institutt for klinisk og molekylær medisin ved NTNU.

– De aminosyrene som er tilsatt, har ikke vist seg å ha noen tilleggseffekt. Det er koffeinet i energidrikkene som gir effekt - i den grad det har noen effekt, svarte professoren.

Red Bull ga ikke vinger under landeveiskjøring

Han fortalte om en studie gjort på Red Bull. Deltakerne skulle kjøre bil på landevei i en simulator.

Forskerne så blant annet på hvor raskt deltakerne reagerte når det dukket opp et hinder i veibanen. De som hadde fått i seg Red Bull, reagerte raskere enn de som ikke hadde drukket koffein.

– Man fant de samme, positive effektene som når man drikker kaffe. Det tyder på at det er koffeinet som er saken her, mens innpakningen er smak og behag.

Hvor svikter det?

Flere unge får syreskader, men de fortsetter å kjøpe energidrikk.

– Hvor svikter det? Er det informasjon fra helsevesenet, media eller på skolen?

– Tenåringene er ofte opplyste, men det er en vanskelig gruppe å appellere til, svarer Mulic.

– Produsentene har for mye makt, mener hun.

– Markedsføringsmaktene rår. Produktene er lett tilgjengelige. Ungdommer har sannynligvis mer penger nå enn før, som de da bruker på drikkevarer. Vi prøvde med sukkeravgiften. Jeg har vært forkjemper av at man skal likestille sukker- og sukkerfrie produkter på grunn av tannhelsen.

Derfor tror hun nøkkelordet er tilgjengelighet.

– Jeg er veldig for å gjøre disse produktene mindre tilgjengelige. For eksempel ved å ta bort brusautomatene på skolene. Det samme gjelder på treningsstudioene.

Lett å bli villedet

– Man kan tro at noe er sunnere uten at det stemmer. For eksempel har jeg hørt de som drikker TabXtra si at de ikke drikker brus - de drikker jo bare Tab! Da har man misforstått litt. Så god opplysning er kjempeviktig.

Samtidig trenger man ikke å drikke bare vann fra springen resten av livet.

– Alt med måte! Et glass juice til frokost og en halv liter cola av og til er helt greit. Det som er uheldig for tannhelsen er den stadige nippingen, avslutter Aida Mulic.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS