Forskere jobber på spreng for å skjønne mer om koronaviruset og sykdommen den forårsaker.

Hva vet vi egentlig om koronaviruset nå?

Vi samler de viktigste korona-resultatene forskning.no skriver om.

Saken er oppdatert 12.05.2020

Den 11. mars erklærte Verdens helseorganisasjon (WHO) koronautbruddet for å være en pandemi – altså en epidemi som smitter raskt mellom mennesker og sprer seg over store deler av verden.

Viruset bak sykdommen heter SARS-CoV-2. Sykdommen det skaper heter covid-19 (Coronavirus disease 2019).

For å gjøre det enkelt kaller vi det koronaviruset.

Denne saken vil oppdateres etter hvert som forskning.no skriver om nye forskningsresultater om viruset og sykdommen.

Hvor mange dør?

En sykdom kan være farlig på flere måter. En målestokk er dødelighet.

I Wuhan i Kina er det blitt gjort en stor studie på dem som ble syke. Den konkluderte med at sykdommen har en dødelighet på 2,3 prosent. Den samme studien slo fast at 80 prosent av de syke bare fikk milde symptomer som kan minne om en forkjølelse.

Blant dem som ble kritisk syke i Wuhan, døde halvparten. Studien kan du lese mer om her.

Rapporter fra andre land gir andre tall. I Italia er dødeligheten spesielt høy. Her har covid-19 rammet mange eldre med kroniske sykdommer. I Sør-Korea er dødeligheten vesentlig lavere enn i Wuhan.

En nyere, britisk studie tyder på at korona kan være litt mindre dødelig enn andre studier har beregnet. Den tar høyde for at det trolig var flest alvorlig syke som ble testet i Kina.

Mer enn 1000 mennesker døde blant over 70 000 bekreftet smittede personer i fastlands-Kina mellom 1. januar og 11. februar i år. En generell beregning viser at anslagsvis 3,67 prosent av de smittede dør.

Men når forskerne ser nærmere på alderen til 44 672 av de smittede, beregner de at i snitt 1,38 prosent dør.

For noen er viruset farligere

En kinesisk forskergruppe som studerte 54 korona-pasienter som døde ved to sykehus i Wuhan, så at disse hadde en snittalder på 69 år. Forskerne konkluder at sykdommen går hardest utover eldre.

Tre av fire som hittil har blitt innlagt på norske intensivavdelinger for covid-19-sykdom i Norge, er menn. Et annerledes immunsystem hos kvinner og menn kan være en del av forklaringen. Lignende forskjeller er funnet hos andre dyr.

Nesten 70 prosent av pasientene som døde hadde andre medisinske problemer i tillegg.

Opp mot halvparten hadde høyt blodtrykk og rundt en tredjedel hadde diabetes. En fjerdedel hadde forskjellige varianter av hjertesykdom.

Interessant er det også at alle som døde av viruset hadde fått sepsis (blodforgiftning).

Hva det kan være med diabetes, hjertelidelser og lungesykdom som gjør noen personer mer utsatt for viruset enn andre, kan du lese mer om i denne artikkelen her.

De fleste som blir alvorlig syke av covid-19, har underliggende sykdom. Høyt blodtrykk, fedme og diabetes var mest utbredt, viser en studie fra New York. I Norge har åtte av ti alvorlig koronasyke en kronisk sykdom.

Det er særlig eldre personer med risikofaktorer som kan få alvorlig forløp av covid-19-sykdom. Risiko for alvorlig sykdom øker med økende alder og flere risikofaktorer.

forskning.no har kartlagt hvor mange dette omfatter i Norge, og hvorfor personer i disse gruppene er ekstra utsatt.

Hvorfor er de med astma mer utsatt?

Det er ikke holdepunkter for at korona smitter lettere til de med kronisk lungesykdom. Men koronasmitte vil gi økt risiko for forverring av kronisk lungesykdom, skriver Landsforeningen for hjerte- og lungesyke, på sin nettside om korona.

Årsaken er at korona angriper lungene, og når man har en svakhet i lungene fra før, fører dette til en ekstra belastning. Les mer om dette her.

Hvorfor rammes hjertesyke så hardt?

Forskning tyder på at viruset kan snike seg inn i selve hjertemuskelen og drepe celler der. – Dette understreker alvoret. Hjerte- og blodtrykkspasienter som er i risikogruppen må være ekstra forsiktige, sier hjerteforsker.

Hvorfor rammes noen unge så kraftig?

Flertallet av dem som blir alvorlig syke eller dør koronaviruset, er eldre og personer med kroniske sykdommer.

Men også noen unge rammes kraftig og blir alvorlig syke.

- En mulig forklaring på at noen unge rammes hardt, er at de har et ukjent «genetisk hull» i immunforsvaret, sier immunolog Anne Spurkland til forskning.no.

Barn med diabetes har neppe forhøyet risiko for alvorlig korona-sykdom

Barn med diabetes 1 ser ikke ut til å være mer utsatt for korona-sykdom enn andre barn, viser rapporter fra Italia og Kina.

Så langt er nemlig ingen barn eller ungdom under 25 år med diabetes blitt innlagt på sykehus i Italia eller Wuhan i Kina med koronavirusinfeksjon.

Det viser en oppdatering publisert 25. mars av ISPAD, en internasjonalt samarbeid for eksperter på barne- og ungdomsdiabetes.

- Det tilsier at barn med diabetes ikke har større risiko for alvorlig sykdom og død hvis de smittes av koronavirus enn andre barn, sier Lars Krogvold til forskning.no.

Koronapandemien utgjør en undervurdert risiko i svangerskapet, og det kan være farlig for nyfødte å være smittet med koronaviruset.

Men det er få nyfødte som har testet positivt selv med en koronasmittet mor.

Det konkluderer amerikanske forskere som har oppsummert forskning på covid-19 hos spedbarn og gravide fra Kina og andre steder i verden.

Kan viruset overføres fra mor til barn?

Det kommer nye studier om dette temaet hver uke, forklarer Ola Didrik Saugstad, professor emeritus i barnemedisin ved Universitetet i Oslo.

Likevel vet forskerne fortsatt lite.

– Det har vært noen få tilfeller der korona kan ha smittet fra mor til barn, så det skjer nok veldig sjelden, sier Saugstad til forskning.no.

Hva har antibiotikaresistente bakterier å si?

Mikrober som spres på sykehus, kan bidra til dødstallene i pandemien. Men forskerne vet ikke nok om det.

Det haster å få mer kunnskap om tilleggsinfeksjonene, advarer forskere.

Blir syk etter fem dager

I gjennomsnitt tar det fem dager fra du blir smittet av koronaviruset til du utvikler symptomer på covid-19. Og du er trolig mest smittsom når du har åpenbare symptomer som hoste og feber. Det kan du lese om her.

Samtidig viser en studie fra Kina at det kan ha vært mennesker med uoppdaget sykdom som spredte koronaviruset mest. Altså kan det være mange smittede som ikke oppdages tidsnok før de har spredt smitten til andre. Det kan du lese om her.

En analyse utført av USAs senter for smittevernkontroll (CDC) kan også bringe gode nyheter for den som er redd for å bli smittet av viruset ute blant fremmede mennesker. Smitten skjer mest mellom familiemedlemmer, viser analysen som er gjort på et lite antall personer.

Avisa The New York Times har snakket med flere amerikanske smittevernseksperter som stiller spørsmål ved om det er riktig å la smittede personer oppholde seg i isolat hjemme sammen med familien sin – blant personer de kan komme til å smitte.

Den som har viruset bør heller isoleres et annet sted, foreslår de.

Hvor i kroppen angriper SARS-CoV-2-viruset hos mennesker som bare har milde symptomer? Og på hvilket tidspunkt i sykdomsforløpet skilles det ut flest nye virus?

Disse spørsmålene er viktige for forståelsen av hvordan og hvor mye koronaviruset smitter. Hittil har vi hatt lite kunnskap om disse prosessene i mennesker som bare får mild sykdom.

Men en ny studie gir nå flere hint:

De lett rammede pasientene skiller ut overraskende høye mengder virus fra de øvre luftveiene. Og det skjer forbausende tidlig i sykdomsforløpet.

Flokkimmunitet?

Flokkimmunitet har blitt diskutert i forbindelse med ulike strategier mot koronaepidemien.

Den britiske regjeringens ledende vitenskapelige rådgiver, Sir Patrick Vallance, har tidligere sagt til Sky News at det trolig er nødvendig at 60 prosent smittes for å oppnå flokkimmunitet.

Gideon Meyerowitz-Katz, epidiolog i Sydney, AUstralia, mener at flokkimmunitet, i enkelte artikler på nett, feilaktig har blitt fremstilt som et beskyttende tiltak mot en «flodbølge» av smittede.

- Dette er tull. Flokkimmunitet uten vaksine er per definisjon ikke et forebyggende tiltak, skriver han.

Immunitet?

Det meste tyder på at vi blir immune etter å ha hatt covid-19, men ekspertene er ikke helt sikre. Derfor anbefaler helsemyndigheter at også de som er friskmeldte skal forholde seg til smittevernreglene.

Sånn unngår du å bli syk

Selvfølgelig er mange veldig opptatt av hvordan de kan unngå å bli smittet av koronaviruset.

Da forskning.no skrev at viruset kan overleve på papp i 24 timer og på plast og rustfritt stål i opptil tre døgn, så ble artikkelen om dette lest flere hundre tusen ganger.

Forsker Gunnveig Grødeland ved Avdeling for immunologi på Universitetet i Oslo sier i den samme artikkelen at hun mener helsemyndighetene har satt i gang drastiske tiltak mot viruset på riktig tidspunkt.

Flere spør seg om viruset kan finnes i andre kroppsvæsker enn bare slim som kommer ut av nesa og munnen?

Når forskere undersøker dette, så finner de hos syke mest koronavirus i hoste-slim og i nese-slim. I urin fant de ikke noe virus. I blodet fant de virus bare hos en eneste person. Om viruset kan smitte gjennom avføring er usikkert.

Smitte på kontor

Koreanske forskere har sett på hvordan viruset kan spre seg raskt i en kontorbygning.

Viktigst for smittespredningen var antakelig kort avstand mellom kolleger – over lang tid.

Medisiner, tester og vaksiner

Under spanskesyken i 1918 ble blod fra personer som hadde blitt friske, gitt til syke pasienter.

Nå vil forskere på Ullevål universitetssykehus i Oslo samarbeide med blodbankene i landet om å prøve det samme. Om behandlingen fungerer, kan den tas i bruk i løpet av kort tid.

En liten kinesisk studie hinter om at denne typen behandling kan virke. Studien tar bare for seg fem alvorlig syke mennesker som har fått overføring av blodplasma fra friske pasienter.

Likevel kan dette være første hint om at metoden kan ha noe for seg i behandlingen av koronapasienter.

Hvor blir det av vaksinen mot koronaviruset?

Forskere verden over jobber på spreng for å utvikle en vaksine mot viruset som herjer kloden, og første vaksine-kandidat er allerede i såkalt fase 1-utprøvning. Det kan likevel ta lang tid før en vaksine er klar for bruk.

Det prøves også mye medisiner for å hjelpe de som har blitt alvorlig syke av koronaviruset.

Blant annet har franske forskere testet en kombinasjon av to ulike medisiner; malariamedisinen hydroksyklorokin og antibiotika. Forskerne mener denne medisin-kombinasjonen kan ha effekt.

Men flere forskere stiller spørsmål ved kvaliteten på den franske studien som viser at malariamedisinen hydroksyklorokin virker mot koronasykdom.

USAs helsemyndigheter FDA har godkjent legemiddelet for nødbruk, og tusenvis av amerikanske koronapasienter behandles allerede med hydroksyklorokin, skriver avisa The Guardian.

Men samtidig har forskere uttrykt bekymring.

Noen forskere hadde også håp om at stoffene lopinavir og ritonavir, som brukes for å dempe virusinfeksjon hos hiv-pasienter, skulle fungere mot koronaviruset. Det gjorde de ikke.

Mangel på testutstyr førte til at testing for korona-virus ble rasjonert i Norge fra 13. mars. Forskere ved Oxford har nå utviklet en ny hurtigtest som tar en halv time. – Den må testes mer, før vi kan vurdere å ta den bruk, sier FHI til forskning.no i denne saken.

Den norske Smittestopp-appen var varslet lansert rett etter påske. Folkehelseinstituttet skriver på sine nettsider tirsdag 14. april at appen vil lanseres om ikke altfor lenge.

Appen er frivillig å laste ned på mobilen, og blir tilgjengelig både for Apple og Android-systemer. Men mange har advart mot at appen kan svekke personvernet.

Viseadministrerende direktør Kyrre Lekve ved Simula Research Laboratory på Fornebu understreker at appen bare sender ut varsler fra og til de som har lastet den ned.

- Motivasjonen for å laste ned appen, er å bli varslet om at man kan ha blitt eksponert for smitte. Og at de som blir smittet, får denne tekniske hjelpen til å varsle dem som man kanskje ikke husker at man har vært i kontakt med de siste ukene, sier han til forskning.no.

Hvis du begynner å bli godt voksen, går du sannsynligvis rundt med et lite arr på skulderen som viser at du har blitt vaksinert med Calmette-vaksinen (BCG) mot tuberkulose. Kanskje har du også fått oralpoliovaksinen (OPV) på en sukkerbit.

De to gamle vaksinene har det til felles at forskere rundt omkring i verden nå arbeider på høytrykk for å finne ut om de kan beskytte mot smitte med nye koronaviruset. Forskning tyder nemlig på at vaksinene kan styrke immunforsvaret.

Selskapet Bergenbio mener det er 80 prosent sannsynlig at Bemcentinib-pillen deres vil hjelpe koronasyke. Pillen testes nå på 120 koronasyke briter.

Hemmeligheten med pillen er at den har en såkalt antiviral effekt. Legemidlet gjør det vanskeligere for viruset å overleve i kroppen.

Bemcentinib er egentlig utviklet for kreftpasienter. Men nå blir det altså hasteutprøvd på britiske covid-19-pasienter.

Kan vi styrke immunforsvaret i kampen mot viruset?

Basert på data fra Kina og Italia er det ingen tvil om at eldre rammes hardest av koronaviruset.

Derfor spør nok særlig mange eldre om det er noe de selv kan gjøre for å unngå å bli syke. Mange tenker nok på kosthold og immunforsvaret.

Ifølge Anne Spurkland, professor i molekylær immunologi, er det ikke noe eldre kan spise for å forandre på immunforsvaret, men de kan støtte kroppen i møtet med viruset. Det kan du lese om her.

Når vi står overfor en sykdom vi ikke kan kurere, blir alt som kan hjelpe interessant.

I den siste tida har flere forskere antydet at tilskudd av D-vitamin kanskje kan beskytte mot korona-infeksjon.

Dette vitaminet, som blant annet dannes i huden når vi er i sola, er viktig for immunsystemet. Og noen forskere anbefaler nå å ta skyhøye doser.

Men professor Jutta Dierkes ved Universitetet i Bergen advarer:

Forskningen på virkningen av D-vitamin spriker, og lite tilsier at det er nyttig å ta store doser, sier hun til forskning.no

– Om tre fire-måneder får vi - i beste fall - de første signalene på om legemidlene vi tester nå, har en sterkt og positiv effekt. I så fall betyr det at leger kan ta i bruk disse da, sa administrerende direktør i Forskningsrådet, John-Arne Røttingen, da han deltok i NRK-programmet «Torp».

Røttingen koordinerer den globale studien til Verdens helseorganisasjons (WHO) som skal vurderer mulige medisiner mot covid-19.

Koronastudien skal etter planen gjennomføres ved 22 sykehus over hele landet. Helseregionene bidrar med 20 millioner kroner til studien.

Ikke spesielt farlig for gravide

De første små studiene som har sett på gravide og nyfødte barn kan sikkert berolige noen.

Her finner forskerne at det er liten risiko for at viruset smitter over til fostre i mors mage. Det er heller ingenting som tyder på at viruset rammer gravide spesielt hardt.

Dette kan være veldig gode nyheter, for vi vet at tidligere epidemier som spanskesyken rammet gravide veldig hardt. Samtidig understreker forskerne som forteller dette at vi trenger mer kunnskap om covid-19 for å kunne si noe helt sikkert.

Et mysterium hvorfor barn rammes så lite

Hvorfor smittes barn så lite og hvorfor blir de så lite syke av koronaviruset?

Vi vet ikke.

Barn er ofte mer utsatt for virus enn voksne. De får mer influensa og de blir oftere forkjølet. Men koronaviruset slipper de heldigvis tilsynelatende veldig mye lettere unna. Så langt er ikke ett eneste barn i verden under ti år død av covid-19.

– Det er jo fantastisk at barn later til å rammes så lite av denne pandemien, sier Hasse Melbye, professor i allmennmedisin ved UiT – Norges arktiske universitet.

Det finnes flere mulige forklaringer på mysteriet med barna og koronaviruset. En forklaring kan være at barn har et mindre utviklet immunforsvar enn voksne.

Blir det en tøff vår og sommer for allergikere?

Kan koronaviruset i kombinasjon med pollen skape problemer for mange?

Det vet vi foreløpig ikke og kanskje er det heller ikke noen stor grunn til å frykte det. Men professor Sverre Karmhus Steinsvåg ved Sørlandet sykehus vil ikke utelukke at en allergiker som er syk, kan bli mer utsatt for viruset.

Etter en mild vinter mange steder i landet vil vi i år få en tidlig og tøff pollensesong for mange. Derfor er rådet fra Steinsvåg å være ekstra påpasselig med å ta legemidler mot pollenallergi i år.

I karantene: Hold kontakten med andre

Forskere vet en del om hva det gjør med folks psyke å bli satt i karantene eller bli isolert fra andre. Mange opplever symptomer på psykologisk stress. De kan bli deprimerte, engstelige, stresset, irritable og få søvnmangel. Forskere anbefaler derfor å gjøre karantener så korte som mulig. Det er også viktig å gi den som sitter i karantene så mye informasjon som mulig og bestemme en dato for når karantenen avsluttes. Dette kan du lese mer i artikkelen under.

Powered by Labrador CMS