Slik ser månen ut for Chang'e 5-landeren. Originalbildet er digert, og har en oppløsning på 15 000x7947 piksler.

Her har den kinesiske månelanderen funnet roen

Men den skal også sende månestein tilbake til jorden veldig snart.

Den kinesiske månesonden Chang'e 5 ble sendt opp 23. november, og gjennomførte en vellykket landing på månen den 1. desember.

Den kinesiske romfartsorganisasjonen CNSA (Chinese National Space Administration) har sluppet et svært høyoppløst bilde av landingsplassen til selve landeren, som du kan se i toppen av saken.

Dette bildet kan også sees her, men da i mye høyere oppløsning. Du kan ta en god kikk på hvert eneste lille gruskorn rundt den kinesiske romsonden.

I videoen under kan du se Chang'e 5 lande på månen.

Ta steinprøve

Sonden ble fraktet av Long March-5 Y5-raketten, som ble skutt opp den 23. november.

Landingen er bare et av de viktige stegene i oppdraget til den kinesiske romsonden. Den skal også levere en to kilo tung steinprøve tilbake til jorden, ifølge Ars Technica.

Dette har ikke blitt gjort siden 1976, da den sovjetiske månelanderen Luna 24 sendte litt over 170 gram tilbake, ifølge NASA-arkivet.

Månestein og -støv er et av de sjeldneste materialene på jordens overflate, og NASA hentet hjem rundt 380 kilo fra månelandingene mellom 1969 og 1972, som du kan lese mer om på forskning.no. En del av denne steinsamlingen har vært

En liten romkapsel

I videoen under kan du se hvordan sonden skal levere denne steinprøven tilbake til jorden. En liten, oppskytbar kapsel skal ta med steinprøven tilbake, og den kobler seg fra selve landeren.

Kapselen med månestein ble sendt opp fra månen på torsdag, og oppskytningen skal ha gått bra, ifølge Space.com. Nå skal den tilbringe tid i bane rundt månen, noe den nådde noen få minutter senere.

Prøven skal overføres til en annen sonde, som ble forlatt i bane rundt månen da den skulle ned for å lande. Denne sonden skal frakte kapselen med månemateriale tilbake til jorden.

Sånn sett har hele oppdragsstrukturen mange likhetstrekk med NASAs Apollo-program fra 1960-tallet. Her var månelanderen koblet sammen med en mannskaps- og kommandokapsel, som ble i bane rundt månen etter at landeren hadde koblet seg fra.

Etter å ha landet på månen, koblet en del av landeren seg på denne kommandokapselen igjen, som tok mannskapet tilbake til en bane rundt jorden. Kun kapselen tok turen gjennom atmosfæren, og brakte mannskapet ned til jorden.

Hvis alt går etter planen i det kinesiske måneoppdraget, skal kapselen med månestein lande i ørkenen i Mongolia rundt midten av desember, ifølge bransjenettstedet SpaceNews.com.

Oppdatert 04.12.2020

Hundrevis av tilskuere hadde samlet seg for å se raketten som ble skutt opp romsenteret Wenchang i Sør-Kina.
Powered by Labrador CMS