Spiseforstyrrelsen anoreksi rammer 0,5 prosent av Norges befolkning, ifølge Helsedirektoratet. Sykdommen medfører alvorlig undervekt og stor frykt for å legge på seg.

Om sykdommen er utelukkende psykisk eller påvirkes av biologiske faktorer har vært omdiskutert.

Et forskerteam viser nå i en ny studie at genetiske faktorer spiller en like stor rolle som de psykiske. De mener at pasientens forbrenning også kan være avgjørende.

Studien er publisert i tidsskriftet Nature Genetics.

Behandling som ikke virker

Med genetiske forskjeller i hvordan kroppen forbruker energi, er noen mennesker mer disponert for å utvikle sykdommen. De har økt grunnforbrenning, mindre kroppsfett og høyere fysisk aktivitet.

Genforskjellene kan også være med på å forklare hvorfor dagens behandling av anoreksi ikke alltid strekker til, ifølge forskerne.

• Les mer her: Spiseforstyrrelser kan komme tilbake i løpet av livet

Professor Cynthia Bulik fra University of North Carolina Medical School er en av forskerne bak studien.

Hun sier til avisa The Independent at lite fokus på metabolismens rolle kan ha bidratt til dårlige resultater ved behandling av sykdommen.

– Til nå har fokuset vårt vært på de psykologiske aspektene ved anoreksi, slik som pasientenes higen etter å være tynne, sa hun.

Forskerne bak undersøkelsen håper at funnene kan bane vei for en bedre behandling i fremtiden.

Sunn genetikk

Forskerne brukte genetisk informasjon fra mer enn 16 992 tilfeller av anoreksi og fra 55 525 helsekontroller fra 17 land i Nord-Amerika, Europa og Australasia i undersøkelsen.

Forskerne undersøkte hvilke genvariasjoner som oftest ble funnet hos personer med anoreksi.

– Analysene våre viser at de metabolske faktorene kan spille en nesten eller like stor rolle som rent psykologiske effekter, sier en av forskerne bak studien, Gerome Breen ved King's College i London til The Independent.

Han forteller at de med anoreksi har et sett av det som ser ut som «sunne» genetiske korrelasjoner.

Disse menneskene så ut til å ha lik genetikk med dem som har lav kroppsmasseindeks (BMI), lavere risiko for type 2-diabetes og lavere risiko for insulinresistens.

– De ser også ut til å ha korrelasjon med økt fysisk aktivitetsnivå og godt kolesterol, sa han.

Disse egenskapene antyder at personer med anoreksi kan bruke energi fra mat raskere, eller lagre mindre av fettet i maten.

I kombinasjon med psyken

Men forskerne fant også også gener som var involvert i andre psykiatriske lidelser som tvangslidelser (OCD), depresjon og schizofreni.

Forskerne antyder i studien at det kan være en kombinasjon av disse psykologiske faktorene og den tilsynelatende sunne metabolismen som fører til en alvorlig sykdom.

– Anoreksi har ikke hatt noen nye behandlinger på lang tid. Det har vært veldig vanskelig å utvikle, sier Breen til den britiske avisa.

Forskerne bak studien mener nå at anoreksi bør betraktes som en blandingsdiagnose, der både metabolisme og psyke tas i betraktning.

Krevende å behandle

KariAnne Vrabel er psykologspesialist og forskningsleder ved Modum Bad der de blant annet behandler spiseforstyrrelser.

Hun forteller at genetiske komponenter ved anoreksi har vært kjent en stund. Det nye med denne studien er at de har påvist spesifikke sammenhenger.

– Studien antyder at metabolske faktorer spiller en stor rolle i utviklingen av sykdommen og at det ikke bare er en slags bivirkning av å være i sult-tilstand, sier hun.

– Anoreksi-pasienter kan oppleve en tilbakevending av sykdommen. Kan dette ha en sammenheng med genetikken?

– Ja, dette kan være en forklarende faktor både for hvorfor noen går farlig ned i vekt, og også hvorfor de går raskt tilbake til lav vekt igjen etter at de har vært innlagt på sykehus og blitt re-ernært til normal tilstand, sier Vrabel.

Vrabel forteller at det ikke finnes gode dokumenterte behandlingsformer for anoreksi i dag.

– Man kan jo spekulere på om det kan skyldes at vi ikke i tilstrekkelig grad har tatt hensyn til metabolismen i behandlingen?

Vrabel legger til at anoreksi er en kompleks tilstand. Gener gir sårbarhet for en lidelse, men ulike miljøfaktorer kan være med på å påvirke tilstanden.

Medisinering?

Hun sier videre at mange som strever med denne problematikken har tilleggslidelser som tvang, depresjon, angst og traumeproblematikk.

– Vi kan antagelig snakke om ulike subgrupper som gjør dette mer komplekst enn en helhetlig forståelse av tilstanden som en metabolsk psykiatrisk sykdom.

– Kan en tenke seg at sykdommen kan kureres med medisiner i fremtiden?

– Dette vil jo ligge et stykke frem i tid, men jeg vil anta at interessen for å utvikle medisiner vil øke hvis forståelsen av anoreksi som en psykiatrisk og metabolsk lidelse befester seg, sier hun.

Hun sier at leger og behandlere i så fall må være varsom med å redusere behandling til å kun dreie seg om medisinering.

– Dette er en kompleks tilstand. Hva for eksempel med de pasientene som har en historie på traume-, tvang- og depresjonsproblematikk?

Referanse:

Cynthia M. Bulik m.fl. Nature Genetics: Genome-wide association study identifies eight risk loci and implicates metabo-psychiatric origins for anorexia nervosa. Publisert 15. Juli 2019. Doi: https://doi.org/10.1038/s41588-019-0439-2