De som anså seg selv som gode løgnere, foretrakk å lyve ansikt til ansikt, ifølge ny studie.(Illustrasjonsfoto: Syda Productions / Shutterstock / NTB scanpix)
Menn ser på seg selv som gode løgnere
Over halvparten av de mannlige deltakerne i en ny studie mente de var gode løgnere. 70 prosent av kvinnene anså seg selv som dårlige løgnere.
Nå viser en ny studie med 194 deltakere at menn også anser seg selv som bedre løgnere.
62 prosent av dem som anså seg selv som gode løgnere, var menn, mens 70 prosent av dem som anså seg selv som dårlige løgnere, var kvinner.
Bruker ulike lyvestrategier
Studien ble gjennomført av forskere ved britiske University of Portsmouth og nederlandske Maastricht University. De så på sammenhengen mellom deltakernes selvrapporterte evne til å lyve med hvor mye de løy, hva slags type løgn de fortalte og hvilke strategier de brukte til å lyve i dagliglivet.
Det viste seg å være stor forskjell på hva slags lyvestrategi deltakerne brukte. Nesten alle strategier ble brukt mer av de som anså seg selv som gode løgnere, som for eksempel å gi detaljer som ikke kan bekreftes eller å grave ned løgnen i en større sannhet.
Den eneste strategien som ble brukt mer av de som anså seg selv som dårlige løgnere var bruken av unngåelsesstrategi, som å være vag eller å utelate visse detaljer.
Men studien har også noen svakheter, mener Svein Magnussen. Han er professor emeritus ved psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo. Blant annet påpeker han at dette er en selvrapportert studie.
– Hvor god innsikt har man i sine egne strategier og hjelper disse strategiene med å lyve? Man må ha dette i bakhodet når du ser på selvrapporteringsstudier, sier Magnussen.
Svein Magnussen mener hverdagsløgn ikke er så farlig.(Foto:Maria Sætre, Senter for Grunnforskning)
Noen lyver mer enn andre
I studien var det seks personer, mindre enn én prosent av alle deltakerne, som stod for 38,5 prosent av alle løgnene som ble fortalt i løpet av 24 timer.
Dette bekrefter funn gjort i en tidligere studie av 3000 personer, der 5 prosent av deltakerne sto for 50 prosent av alle løgnene som ble fortalt i en 24-timers periode, skriver de i studien.
– Det som er bra i denne studien, er at den bekrefter funn fra andre studier. Det er et problem i psykologiforskning at det er så mange studier som ikke blir etterprøvd og at studier som blir etterprøvd, ikke gir samme resultat, sier Magnussen.
Det var heller ingen forskjell mellom gode og dårlige løgnere i antall løgner fortalt på mobil, tekst eller i sosiale medier. De «gode løgnerne» foretrakk derimot å lyve ansikt til ansikt i større grad enn «dårlige løgnere», skriver forskerne i studien.
De «gode løgnerne» fortalte ofte ubetydelige løgner til sine kolleger, venner og partnere. Det var ingen forskjell mellom de som beskrev seg som gode og dårlige løgnere om hvor mange løgner som ble fortalt til familiemedlemmer, ansatte eller autoritetsfigurer.
– Løgn brukes som sosial olje
– Det er ikke så farlig med hverdagsløgn, og det er egentlig ganske bra. Hvis alle gikk rundt og sa hva de mente hele tida ville det vært en katastrofe, sier Magnussen.
Magnussen mener det er viktig å forstå at det er bare et få antall personer som lyver veldig mye.
Annonse
Løgn er ikke alltid problematisk i hverdagen, men når løgnen skjer i for eksempel politikken og i retten, blir det et alvorlig problem, mener Magnussen.
– Det som er viktig med tanke på denne studien, er at de fleste løgner brukes som sosial olje. Alvorlige løgner er det veldig lite av. Løgn som et begrep i denne forskningen er litt bredere enn det vi tenker på som løgn, sier Magnussen.
Derfor er vi dårlige til å oppdage løgn
Grunnen til at vi er så dårlige til å avsløre løgn, er fordi vi har feil ideer om hvordan mennesker fremstår når de lyver, ifølge Magnussen.
Hvis noen er unnvikende eller har urolig kroppsspråk tror mange at denne personen lyver, men det kan også bare være et tegn på at personen er nervøs.
– Det er mye forskningslitteratur som sier at vi ikke kan identifisere løgn på grunnlag av folks oppførsel, men det er mange i media som forteller deg hvordan du kan finne ut om noen lyver. Det er bare tull. Å oppdage en løgn blir et etterforskningsspørsmål, sier Magnussen.
Referanser:
Verigin, B, L., Meijer E, H., Bogaard, G & Vrij, A. (2019). Lie prevalence, lie characteristics and strategies of self-reported good liars. PLOS One 14(12): e0225566.), https://doi.org/10.1371/journal.pone.0225566
