- Dagens finansieringsmodell for forskningspublisering er ikke bærekraftig, er budskapet til Islin Nybø og John-Arne Røttingen, her flankert av Gunnar Bovim og Alexandra Bech Gjørv under Arendalsuka. (Foto: Espen Halvoren Bjørgan)

Åpen strid om plan for åpen publisering

Fra år 2020 blir det i praksis forbudt for norske forskere å publisere i tidsskrifter som Nature og Science. Er det bra for forskersamfunnet?

Den fjerde september i år kunngjorde statsråd Iselin Nybø og administrerende direktør i Forskningsrådet John-Arne Røttingen at Norges forskningsråd hadde gått sammen om et initiativ med forskningsrådene i ni andre land, samt Europakommisjonen og det europeiske forskningsrådet (ERC) om å kreve full åpen tilgang til alle artikler fra forskning som er finansiert av alle disse institusjonene fra 1. januar 2020.

John-Arne Røttingen er administrerende direktør i Forskningsrådet. (Foto: Tore Oksholen)

– Våre store investeringer i forskning skal fremme utvikling av kunnskap og bidra til økonomisk og sosial utvikling. For å få til det må forskningen være tilgjengelig. Derfor er det et viktig internasjonalt gjennombrudd når EU og europeiske forskningsfinansiører nå krever åpen tilgang til all forskning, uttalte statsråd Iselin Nybø den gangen, da hun gikk ut i diverse medier sammen med Forskningsrådets direktør John-Arne Røttingen.

- Dagens modell er ikke bærekraftig

I dag blir forskningen, som i stor grad gjennomføres ved offentlig finansierte institusjoner, publisert i tidsskrifter som er eid av noen få, store internasjonale forlag. For å få tilgang til de publiserte resultatene må institusjonene inngå dyre abonnementsavtaler.

Plan S

Plan S om publisering i «compliant Open Access Journals or on compliant Open Access Platforms» inneholder 10 prinsipper. Så langt har 11 nasjoner sluttet seg til prinsippene: Frankrike, Irland, Italia, Luxemburg, Nederland, Norge, Polen, Slovenia Storbritannia, Sverige og Østerrike.

  • Vil utforme robuste krav til kvalitetssikring.
  • Bidra til å etablere åpne publiseringskanaler hvis kanaler av høy kvalitet ikke finnes. Støtte til infrastruktur for åpen tilgang hvis nødvendig.
  • Publiseringskostnader dekkes av finansiørene eller institusjonene, ikke av enkeltforskere.
  • Publiseringsavgifter standardiseres og får et tak.
  • Bruk av CC BY-lisens eller tilsvarende.
  • Ønsker samordning mellom forskningsinstitusjonene, spesielt for å sikre transparens.
  • Kravene gjelder i første omgang tidsskriftsartikler, men vil omfatte bøker på sikt.
  • Åpne arkiver fortsatt viktige for langsiktig arkivfunksjon og mulighet for videre utvikling.
  • Hybrid publisering godtas ikke.
  • Finansiørene vil innføre sanksjoner dersom kravene ikke etterleves.

- Bare i Norge bruker vi om lag 300 millioner kroner årlig i abonnementsutgifter, i følge Nybø.

Nybø og Røttingen slår fast at dagens publiseringsmodell ikke er bærekraftig.

- Vi betaler tre ganger over skatteseddelen: Først for selve forskningen, så for vurderingen av forskningens kvalitet og til slutt for å få tilgang til resultatene. Dette vil vi ikke lenger fortsette med, ifølge Røttingen.

Press for å åpne tidsskrifter

Med de nye kravene vil bare publisering i åpne tidsskrifter aksepteres fra 2020. De skjerpede kravene vil legge press på forlagene til å gjøre alle tidsskriftene sine åpne.

– Vi vil at forlagene skal snu publiseringsmodellen, fra abonnementer og betalingsmurer, til å ta betalt for kvalitetssikring og publisering. Med denne felleseuropeiske offensiven vil vi få fortgang i denne overgangen. Sammen med de andre forskningsrådene i Europa vil vi styrke kvalitetssikringen av publiseringskanalene, sier Røttingen ifølge en artikkel på Forskningsrådets hjemmesider, og legger til:

– I Norge har vi gode forutsetninger for en slik overgang. Vi har både samarbeid om forlagsavtalene, og kanalregisteret i NSD der forskere kan sjekke hvilke publiseringskanaler som holder høy kvalitet.

- Stenges ute fra forskningsfronten

Men Plan S møter betydelig motstand i forskerkretser.

Åpen tilgang til forskningsresultater er et gode. Men Forskningsrådet har kastet seg på et initiativ som ser seg blind på denne ene målsetningen. Resultatet er at forskningen stenges ute fra forskningsfronten – og dermed gir mindre verdi for samfunnet, skriver Prio-forsker Jørgen Carling i Aftenposten.

Det er fint at mange forskningsfinansører har gått sammen, men vi mangler mange store aktører og land. Danmark og Tyskland – for ikke å snakke om ikke-europeiske aktører som USA og Kina – glimrer for eksempel med sitt fravær, skriver Universitetet i Oslos rektor Svein Stølen i Uniforum.

Tunge land som Tyskland, Kina og USA må med i ordningen, sier UiO-rektor Svein Stølen. (Foto: Martin Toft, Uniforum)

Stølen spør om hva betyr dette for et universitet som UiO, som henter mange av sine forskertalenter i internasjonal konkurranse med de beste universitetene i verden?

- Hva betyr dette for talenter som etter et opphold ved UiO vil søke seg til stillinger i land som ikke fører samme politikk? Vil deres usikkerhet bety at vi mister tilgangen til talenter som konkurrerer globalt? Det handler om å ha like konkurransevilkår, skriver UiO-rektoren.

Biologiprofessor Kristian Gundersen skriver i Khrono at med inn føringen av Plan S vil 85 prosent av verdens vitenskapelige tidsskrifter plutselig bli «ulovlige».

- Jeg lurer på om ministeren helt har tenkt over konsekvensene av en slik kulturrevolusjon, skriver

Denne saken ble først publisert i Universitetsavisa.

Powered by Labrador CMS