– Det å slippe sigarettsneiper på bakken virker som en sosial akseptabel form for forsøpling, sier forskeren bak en ny studie. (Foto: Larina Marina / Shutterstock / NTB scanpix)

Hvert år havner 4,5 billioner sigarettsneiper i naturen, nå tror forskere at de skader plantene våre

Røykerne forstår ikke hva de kaster fra seg, ifølge forskerne bak en ny studie.

Sneiper som havner i jorda skader plantene som skal vokse der, ifølge den nye studien.

Det ble mye vanskeligere for enkelte planter og gress-arter å spre seg når jorda deres ble invadert av brukte sigarettstumper med filter.

De plantene som klarte å spire, ble også skadet.

Stilkene til hvitkløver som vokste i jord med sneiper ble i snitt 27 prosent kortere enn kløveren som fikk gro i ren jord. Røttene deres ble også tynnere og svakere.

Stilkene til raigress, den andre plantesorten forskerne så på, ble også betydelig kortere.

– Mange røykere tror at sneiper brytes ned raskt, og ser derfor ikke på dem som søppel, sier Dannielle Green, førsteamanuensis ved Anglia Ruskin University i Cambridge, England. (Foto: Anglia Ruskin University)

– Ser ikke på sneiper som søppel

Det blir anslått at 4,5 billioner sigarettsneiper med filter havner utenfor søppelkurvene hvert eneste år, ifølge en annen studie publisert i Current Environmental Health Reports.

Det gjør sneipene til en betydelig andel av plastsøppelet vårt.

Forskerne bak den nye studien tror røykerne rett og slett ikke forstår hva de kaster fra seg.

– Mange røykere tror at sneiper brytes ned raskt og ser derfor ikke på dem som søppel. Men filteret er lagd av en type bioplast som det tar år, om ikke tiår, å bryte ned, sier Dannielle Green i en pressemelding. Hun er førsteamanuensis ved Anglia Ruskin University og hovedforskeren bak studien.

Som en del av studien tok forskerne prøver på flere steder i den britiske byen Cambridge. På det meste fant de områder med 128 sneiper per kvadratmeter. Det var aller verst i parker, som oftest i nærheten av benker og søppelkasser.

– Det å slippe sigarettsneiper på bakken virker som en sosial akseptabel form for forsøpling. Vi må øke forståelsen for at filtrene ikke forsvinner, men at de heller kan gjøre betydelig skade på miljøet, sier Green.

Sigarettfiltre er den gjenstanden det blir funnet soleklart flest av når folk i ulike land rydder søppel langs strender og kystområder, ifølge miljøorganisasjonen Ocean Conservancy. De har samlet tall på dette siden 1991.

Tror at filtrene gjør skaden

Green og kollegene hennes gjorde planteforsøkene i veksthus. I tillegg til å bruke sigarettsneiper, gjorde forskerne forsøk med filtre som ikke hadde vært i bruk.

Noen planter fikk også jorda si pepret med små treklosser på størrelse med et sigarettfilter, slik at forskerne kunne sjekke om det var noe annet enn sneipene i seg selv som påvirket veksten.

Forskerne valgte å se på hvitkløver og raigress, som ofte vokser i parker og grøntområder i byer. Hvitkløver er en viktig venn av pollinerende insekter i disse traktene.

Plantene som hadde treklosser begravd i umiddelbar nærhet klarte seg like bra som planter som vokste i ren jord. Men de som hadde fått ubrukte filter i nærheten av seg slet omtrent like mye som dem som måtte leve blant brukte sigarettsneiper.

Det får forskerne til å tro at problemet ikke er nikotin, tjære og tungmetaller som har passert gjennom filtrene under røykinga.

– Selv om vi trenger mer forskning, tror vi at det er den kjemiske sammensetningen av filtrene som skader plantene, sier Bas Boots, en annen av forskerne bak studien.

De fleste filtrene som er i bruk i dagens sigaretter består av noe som kalles celluloseacetat-fibre. Det kan ta flere tiår før filtrene forsvinner – og selv da blir mikroplasten igjen. Forskerne tror også at stoffet som blir brukt for å gjøre filtrene mer bøyelige kan være med på å skade plantene.

Skader livet i havet

På tross av mengden med sneiper som havner i verdens hav, parker og veikanter finnes det lite forskning på hvordan de påvirker naturen. Men i 2015 fant forskere ved Norsk institutt for vannforskning at sneipene også truet livet i havet.

Forskeren fant ut at brukte sigarettfiltre gjorde at en type børstemark brukte lengre tid på å grave seg ned i havbunnen, samtidig som de tapte over 30 prosent av kroppsvekten sin. Børstemarken, Hediste diversicolor, er en viktig del av økosystemet i havbunnen. Når den sliter med å grave seg ned, kan det påvirke alle dyrene som lever og bor der.

Forskerne fant også skader i arvematerialet til rundt halvparten av markene som ble utsatt for stoffene fra de brukte sigarettfiltrene. Forskerne mente at de giftige stoffene som lå igjen i sneipene var mer skadelige enn mikroplastpartiklene som filtrene er lagd av.

Referanse:

Dannielle S. Green mfl. «Cigarette butts have adverse effects on initial growth of perennial ryegrass (gramineae: Lolium perenne L.) and white clover (leguminosae: Trifolium repens L.)» Ecotoxicology and Enviromental Safety, 18. Juli 2019. Doi: 10.1016/j.ecoenv.2019.109418

Powered by Labrador CMS