Nesten tre fjerdedeler av mikroplasten i Norge kommer fra bildekk. Den oppstår enten som dekkslitasje på veiene eller fra granulat på kunstgressbaner. Folk flest, derimot, de er mest opptatt av plastemballasje.

Matavfall er verre

– Matavfall er et større klimaproblem enn plastemballasje, fastslår Cecilia Askham. Seniorforskeren ved Norsus er prosjektleder for PacKnoPlast (Packaging Knowledge Plastic). Der arbeider forskere, plastprodusenter, matindustri og miljøvernere sammen for å lage en «miljøkalkulator» for mat og emballasje.

Utgangspunktet er at forbrukerne helst ikke vil ha maten sin pakket inn i plast. I mange tilfeller er plasten likevel veldig nyttig. I hvert fall bedre enn alternativet, som er at maten blir ødelagt og må kastes.

Derfor samler PacKnoPlast det vi vet om hva maten tåler, om hvordan plasten eventuelt beskytter den, om det er mulig å bruke andre materialer i emballasjen og om både plastavfall og matavfall.

Avansert miljøkalkulator

Resultatet blir et beslutningsverktøy – altså en slags avansert miljøkalkulator. Den aller første prototypen – «kladden», om du vil – skal prosjektgruppen få presentert mandag. Den ferdige versjonen er klar neste år.

Den som skal pakke inn en kilo poteter eller en porsjon yoghurt, bruker miljøkalkulatoren til å finne ut hva som er lurest.

Basert på produktet og hva emballasjen skal og kan gjøre for å bevare det, forteller den om det er god grunn til å bruke plast akkurat denne gangen. Den oppfordrer også til å sjekke om det er andre materialer som er bedre og mer bærekraftige.

Ja takk, kutt begge deler!

– Vi skal ta vare på maten på best mulig måte så vi ikke skaper matavfall, men vi skal også prøve å redusere plasten. Hvis det må være plast, skal vi være mer bevisste på hvorfor. Vi skal vite hvilke funksjoner emballasjen oppfyller som ikke annen emballasje kan løse, forklarer Cecilia Askham.

Selv innrømmer hun at hun har lært veldig mye av prosjektet. – Jeg har lært masse om hvor sårbare noen frukter og grønnsaker er, hvilke ting de krever og hvor forskjellig det er fra grønnsak til grønnsak og fra frukt til frukt, sier hun.

– Vi kan ikke finne én løsning som vil passe alle matvarene. Noen tåler støt; andre ikke. Noen avgir gasser som påvirker annet rundt seg. Noen trenger å puste, at det er fuktighet til stede eller at temperaturen er riktig, ramser hun opp.

Bildekk

I forbrukernes hoder betyr plastemballasjen på mat uforholdsmessig mye. Bama, Q-Meieriene og Gartnerhallen, som er næringsmiddelindustriens deltagere i forskningsprosjektet, opplever veldig sterkt at forbrukerne ikke ønsker plast.

I virkeligheten er det helt andre steder mikroplasten kommer fra. Konsulentselskapet Mepex har nettopp levert en ny rapport på oppdrag fra Miljødirektoratet og forteller om årlige mikroplastutslipp på om lag 19 000 tonn. Men tallet er usikkert: Anslagene spenner fra 9000 til 30 000 tonn.

– Utslipp fra bildekk, dels fra veitrafikken, dels fra kunstgressbaner, dominerer de norske mikroplastutslippene, heter det i rapporten. Den snaue tredjedelen av mikroplasten som kommer fra kunstgressbaner, stammer først og fremst fra resirkulerte bildekk som er kvernet opp og brukt til fyll i banene.

10 prosent avfall

10 prosent av mikroplasten kommer fra avfallshåndtering og forsøpling – de to kildene der blant annet matemballsjen kan dukke opp.

– Vi har dårlige data på hvor mye plastemballasje som havner på avveie. Når vi går tur, ser vi matvareemballasje som er kastet, hele tiden, men hvor stort problem det er, er vanskelig å tallfeste, sier Cecilia Askham. Mikroplasttallene som prosjektet opererer med, er fra 2014 og kommer fra en rapport som Mepex skrev for Miljødirektoratet.

Holde hodet kaldt

Norge er blant de landene som gjenvinner mye av plastemballasjen. Norsk institutt for vannforskning (Niva) forsker på plasten som havner i havet og i renseanleggene.

– Plast skal absolutt ikke være i miljøet, og vi må ikke legge skjul på at dette er alvorlig. Samtidig er det viktig å ha et nyansert forhold til de skremmende overskriftene vi blir utsatt for på nærmest daglig basis, sånn at vi kan holde hodet kaldt og finne fornuftige løsninger, fastslår Niva-forsker Amy Lusher. Hun tok for seg hva vi vet og hva vi ikke vet om mikroplast i en sak fra Niva i 2017.

Referanser:

Irmeline de Sadeleer og Cecilia Askham: Plastic packaging loss mapping. Norsus-rapport nummer OR.28.20

Peter Sundt, Sølvi Rønnekleiv Haugedal, Thomas Rem og Per-Erik Schulze: Norske landbaserte kilder til mikroplast. Prosjektrapport fra Mepex for Miljødirektoratet, desember 2020.