Frivillige beskriver positive endringer i holdninger og adferd – ikke bare overfor flyktninger, men også med hensyn til andre grupper og problemstillinger i samfunnet, skriver artikkelforfatterne.
Frivillige beskriver positive endringer i holdninger og adferd – ikke bare overfor flyktninger, men også med hensyn til andre grupper og problemstillinger i samfunnet, skriver artikkelforfatterne.

Frivillige som dro til Hellas for å hjelpe flyktninger ble mer empatiske mot andre vanskeligstilte grupper i samfunnet

POPULÆRVITENSKAP: Hvordan har opplevelsene med menneskelige lidelser og fortvilelse på nært hold påvirket norske frivillige, etter at de har returnert til Norge?

Siden 2015 har flere tusen nordmenn reist til Hellas med den norske hjelpeorganisasjonen Dråpen i Havet for å bistå mennesker på flukt.

Gjennom frivillig feltarbeid på Europas dørstokk har de blitt vitner til menneskelige lidelser og fortvilelse på nært hold.

De frivillige har også blitt konfrontert med ekstrem global ulikhet og urettferdighet. Hverdagen som frivillig består av mange nære menneskemøter og samtaler med flyktninger som har sterke historier å fortelle.

Hvordan har disse opplevelsene påvirket norske frivillige etter at de har returnert til Norge?

Positive endringer i frivilliges forståelse og engasjement

Våren 2019 gjennomførte vi i samarbeid med Dråpen i Havet en undersøkelse for å kartlegge hvordan opplevelsene som frivillig hjelpearbeider i Hellas har påvirket norske frivilliges holdninger og engasjement etter at de har returnert til Norge.

Undersøkelsen bestod av en nettbasert spørreundersøkelse for tidligere frivillige og over femti dybdeintervjuer med frivillige bosatt rundt om i Norge. Undersøkelsens metode og begrensninger er grundig redegjort for i rapporten publisert på Dråpen i Havets nettsider.

Vi vil her trekke frem tre spesielt nevneverdige funn.

Det er verdt å merke seg at vi i denne artikkelen fokuserer utelukkende på positive endringer i frivilliges forståelse og engasjement. Flere nyanser kommer frem i rapporten, som også belyser mer «negative» opplevelser knyttet til for eksempel politisk maktesløshet og ytringsvegring, samt frustrasjon overfor norske politikere eller venner og familie som ikke deler frivilliges holdninger eller engasjement.

Ble mer empatiske mot andre vanskeligstilte grupper i samfunnet

Frivillige beskriver positive endringer i holdninger og adferd – ikke bare overfor flyktninger, men også med hensyn til andre grupper og problemstillinger i samfunnet.

Kanskje ikke overraskende oppga flesteparten av respondentene at opplevelsene som frivillig hjelpearbeider hadde gjort dem mer empatiske overfor mennesker på flukt.

Et stort flertall mente også at de reiste hjem fra Hellas med større forståelse for hvorfor mennesker flykter, og hvordan europeisk politikk påvirker mennesker på flukt. Hele 81 prosent oppga at de er blitt mer positive til at Norge skal ta imot flere flyktninger.

Mer oppsiktsvekkende oppga også mange av deltagerne i undersøkelsen at de er blitt mer empatiske overfor andre vanskeligstilte grupper i samfunnet og overfor mennesker generelt. Frivillige mente også at oppholdet hadde gjort dem mindre fordomsfulle overfor mennesker fra andre kulturer eller trosretninger.

Flere frivillige mente videre at hjelpearbeidet har gjort dem sterkere, mer samfunnsbevisste og mindre opptatt av materialistiske ting, samt gitt livet deres mer dybde og perspektiv. Mens noen hevdet at det frivillige feltarbeidet hadde gjort dem til «nye» eller «bedre» mennesker, beskrev andre at oppholdet hadde skjerpet deres fokus og prioriteringer eller bidratt til at de nå levde mer i tråd med sine egne verdier og idealer.

Har videreført eller forsterket engasjement for flyktninger etter de kom hjem

En stor andel av deltagerne i undersøkelsen oppga at de i etterkant av frivillighetsoppholdet har engasjert seg i frivillig arbeid med flyktninger i sitt nærmiljø. Noen har engasjert seg på mottak eller språkkafé, andre som flyktningguide eller verge. To tredjedeler av respondentene oppga også å ha samlet inn penger eller klær til flyktninger etter at de kom hjem til Norge.

Flere frivillige oppga videre at hjelpearbeidet i Hellas hadde inspirert dem til å endre deres studie- eller yrkesvalg i retning av humanitære karrierer eller omsorgsyrker. Flere fortalte også at de hadde inspirert venner og familie til å engasjere seg i frivillig arbeid for flyktninger.

Med hensyn til politisk engasjement indikerer undersøkelsen at erfaringene som frivillig feltarbeider, har bidratt til økt politisk engasjement og handlekraft hos mange. Hele 88 prosent av respondentene oppga eksempelvis at de følger mer med i offentlige debatter og nyheter om norsk flyktningpolitikk. Et stort flertall oppga også at de oftere diskuterer flyktningpolitikk med familie og venner (84 prosent) og i sosiale medier (69 prosent).

I dybdeintervjuene forklarte flere at det å ha sett flyktningers levekår og utfordringer med egne øyne, styrket deres troverdighet og autoritet som sannhets- eller tidsvitner. Flere oppga også å ha deltatt i demonstrasjoner eller engasjert seg i organisasjoner for å fremme flyktningers rettigheter

Skapte nye relasjoner på tvers av landegrenser og generasjoner

Som frivillig hjelpearbeider for Dråpen i Havet jobber en sammen med ulike mennesker fra forskjellige land, kulturer, trosretninger og sosioøkonomiske lag.

Mange av deltagerne i undersøkelsen beskrev glede og takknemlighet over å ha fått nye venner og samtalepartnere som deler deres verdier og engasjement, på tvers av disse skillelinjene. Mer enn halvparten av respondentene oppga også å ha opprettholdt kontakt med flyktninger de møtte som frivillige etter å ha returnert hjem til Norge.

Undersøkelsen indikerer at pågående kontakt med andre frivillige og flyktninger bidrar til å opprettholde engasjement og kunnskap om situasjonen for mennesker på flukt. I tillegg til personlige relasjoner beskrev flere også et globalt nettverk av frivillige og flyktninger som gir håp og støtte til mange. Disse nettverkene benyttes blant annet til informasjonsutveksling og pengeinnsamlinger, men har også mange andre og delvis ubenyttede potensial.

Ikke bare dråper i havet, men også ringer i vannet?

Gitt undersøkelsens begrensninger, er vi forsiktige med å trekke generelle konklusjoner. Undersøkelsen indikerer imidlertid at frivillig humanitært arbeid har andre, og mer langsiktige effekter, enn det som ofte er anerkjent.

Først og fremst tyder undersøkelsen på at frivillig hjelpearbeid kan ha sterke og potensielt vedvarende effekter på menneskers holdninger og engasjement, både globalt og lokalt.

Undersøkelsen gir også tegn på at mange frivillige inspirerer, samt forsøker å påvirke, andre mennesker i Norge. Dette skjer både gjennom formidling og debatt, men også gjennom å inspirere andre til å engasjere seg i arbeid med flyktninger. Vi kan si at de frivillige ikke bare er dråper i havet, men at de også lager ringer i vannet.

Ved å knytte vennskap og nettverk på tvers av alder, kultur, nasjonalitet og andre skillelinjer kan frivillige også spille viktige roller som brobyggere i en stadig mer polarisert og nasjonalistisk verden.

Referanse:

Mogstad, H. og Haugan, J.: Ringvirkninger av frivillig feltarbeid i Hellas. Rapport utarbeidet i samarbeid med Dråpen i Havet. (2020)

Powered by Labrador CMS